hits

Fredags formiddag ved skrivebordet


Jeg elsker nr man tar fram en bok p mf, og ender opp med lese ut hele boka i lpet av natta. Tenk at n eneste bok fr mine egne tanker til bevege p seg, rommet viskes ut, veggene forsvinne og universet flytte noen rsm millimeter p seg.

IMG_2561

"Du skal ikke synes synd p meg. Det tjener intet forml. G i stedet ut og lev livet, slik Guro ville gjort."

Kristoffer Berg har skrevet romanen 21.juli, som jeg har anbefalt tidligere, og boka hans var en av f jeg pakket i kofferten da jeg flyttet til England. Sprket er noen ganger s enkelt at det kan bli litt banalt og lite ovebevisende, men i andre yeblikk overbeviser han med en menneskelighet, kjrlighet og blikk som gir meg gsehud. Historien handler om Guro, en jente Kristoffer ble kjent med via AUF. N som jeg leser den for andre gang, legger jeg merke til enda flere betraktninger om livet, som jeg synes er s fine at jeg deler dem med dere i dag: 

"Selv et smertefullt yeblikk har verdi, for livet er en erfaring."

*

"Morgenen fr begravelsen setter jeg meg ned for skrive til Guro. Etter ha skrevet ordene tar jeg p meg dressen og gjr meg klar."

*

"Det er faktisk den tingen jeg vil mest av alt. G p Guros fjell sammen med faren hennes."

IMG_2556

"Satt en stund i Bjlsenparken i dag. Jeg fikk litt flelsen av vente, vente p deg. Som om du plutselig skulle dukke opp i blomstrete kjole med et stort smil. Men du var ikke der. Jeg venter fortsatt."

*

"Jeg forstr litt mer av hva hun la i eventyret vi lever i, det magiske ved eksistere og hvilket fenomenalt vidunder det er at alt er til."

"- Ej har speboblar i magen, sier hun."

IMG_2550

Dette er en bok som fr et titalls idiotiske bekymringer og problemer jeg har, til smuldre opp til stv foran ynene mine. Den er s fin fordi den er s enkel. For livet handler om leve det, og kanskje det er en klisj, men livet er faktisk de menneskene man mter. Mener jeg. Det fikk i hvert fall Kristoffer fram i denne boka.

God helg!

Fortellekunst


Hvis det er n ting jeg har lrt om det skrive, s er det at alle har en stemme. P Nansenskolen ble jeg ganske raskt jenta i klassen som skrev om dden, kjrlighetssorg og de tingene - og det overrasker meg ikke s veldig n nr jeg ser meg tilbake. 

Men s begynte jeg p Westerdals hvor det var s mange funny mennesker at jeg forsvant litt i havet av humorvekslinger, referanser jeg aldri har hrt om og sarkasme. Hvem ville lese rlige og hverdagslige tekster om berringer, kjrlighetssorg og skogsturer? Hvem ville hre p lille meg som bare skriver kliss? Det var slike tanker som suste gjennom hodet mitt, men jeg fortsatte skrive tekster som var rolige, sakte, triste. Og noen ganger fine. For oppi alt kaoset av flelser som skulle ned p papiret, skjnte jeg at folk ogs satte pris p mine fortellinger, selv om de ikke alltid var s morsomme.

Det siste ret har jeg blitt s hekta p dette uhytidelige konseptet (bde irl og som podcast, anbefales anbefales!)  fortelle noe foran en masse mennesker krever s himla mye mot, sikkert mer enn hva du ser for deg, og det er veldig festlig oppleve at folk ler av noe man sier, i hvert fall nr man str p en scene. Men da jeg hrte Ingeborg Spjelkavik fortelle sin historie p Storyslam i Oslo, tenkte jeg at det ogs er en sinnsyk styrke i brette ut det vonde uten plegg som ironi eller ordspill. Historien hennes var rett og slett bare helt nedp og upolert. 

story

S nei, jeg kommer nok aldri til bli en stand-up-komiker, det er helt greit, for jeg har funnet min form. Tror jeg.

Selv om jeg sikkert skal eksperimentere i tjue r til. Minst!

Helgetips


Det rareste er at jeg ikke savner hjemme. Jeg lever skribentlivet, jeg utforsker byen og tar bilder av smale, britiske gater med turkisfargede drer, sjarmerende kafer med trebord eller nye, fremmede mennesker som har blitt de nye vennene mine. Og jeg skal spare dere for bermte fraser som at det er s usannsynlig spennende og eventyrlig vre utvekslingsstudent, men jeg kan dele et boktips med dere. Siden det er helg lissom! Fordi min verden bestr for yeblikket av store doser inspirasjon, reisetips, kaker, fortellinger og menneskemter. Denne historien er fra Sverige, og et temmelig bra valg av hstlektyre, spr du meg.

 

 Roman: Det handlar om dig (2014)

Forfatter: Sandra Beijer

 

I frsteklassen p Westerdals ble jeg tipset om bloggen til Sandra Beijer. Jeg klikket meg inn, og hvor mange sekunder gikk det egentlig fr jeg skjnte at dette er et inspirerende menneske med innhold, bde bra og ikke s bra innhold. Det handlar om dig er en veldig godvond bok, p en veldig enkel mte. Rett og slett!

IMG_0786IMG_0786

IMG_0786

Og nr forfatteren skriver om en 15-rings verden som raser sammen fordi ingen redder henne, ingen forstr hvor smertefullt det gjr se et annet menneske vre glad og kjekk og levende sammen med et annet menneske, fordi ja.... love hurts? S enkelt er det. Og s vanskelig er det. Sprket er hverdagslig, originalt og hjertevarmt om hverandre, og nettopp derfor blir du glad i hovedpersonen asap. Denne boken er s gjenkjennbar og suger en tilbake til, tja, videregende eller barndomsminner og dager som ikke var de beste. Samtidig er det en varm lengsel, et eller annet, i lese om noen som lengter seg ihjel etter et mte, en melding, en hnd holde i. S denne boken m alle lese - selv om den er p svensk! 

IMG_0786IMG_0786

I juni satt jeg i vinduskarmen i leiligheten vr i Oslo og skrev, og det var ikke noe annet enn en typisk virkelighetsflukt. Rundt meg kjrte verden i alt for mange kilometer i timen og jeg mtte minne meg selv p at jeg ikke er fullstendig alene selv om det i blant fltes snn. Og da husket jeg dette avsnittet: "I hjrnet Hamngatan-Sveavgen str du med hnderne i hennes jackfickor. Hon vger med fotsulorna p din ena sko, biter p sin pekfingernagel och sger ngot inkrypen i din trja. Jag kastar min milkshake i en verfull papperskorg og ker tre stationer hem. Ingen rddar mig." (S. Beijer)

Da m man bare prve redde seg selv. 

Klem, Ingvild

Fra ungdommen


Nr det er en fredag hvor hele bakgrden og hele byen begraves i myk sn og vi er bare to jenter hjemme, synes jeg det er fint. Vi skravler, reflekterer, og historier deles p det lille kjkkenet, jeg kan hre bde fyllebrk og sirener p gata utenfor, men ogs knirkingen til panelovnen under vinduet. Og nr alle jeg kjenner skal i femten andre bursdagsfester, vasker jeg klr og tenker p skjebner og relasjoner, kompliserte samtaler, alt sammen p n eneste kveld. I det lille landet vrt er man s srbar og s til de grader i spotlighten nr man er ung. Og nettopp derfor vil jeg presentere et litterrt kunstverk jeg kom over i fjor hst.

IMG_1194

Fra Ungdommen (Cappelen Damm, 2014) av Martin Slottemo Lyngstad, Lars Andreas Ellingsgard verli og Aleksander Andersen

IMG_1186

IMG_1193

Ingen fler og tenker s mye som ungdom. Ingen sprer ugagn og glede p den mten ungdom gjr. Og ingen er akkurat snn som norsk ungdom. Fra ungdommener et vakkert portrett av dagens ungdomsgenerasjon. Martin Slottemo Lyngstad, Alexander Andersen og Lars Andreas Ellingsgaard verli har laget en perspektivrik bukett av genuine og rlige historier fra 24 ulike ungdommer i alderen 13 til 26 r. Forlaget skriver flgende:Fra ungdommen portretterer en generasjon som har opplevd den hyeste materielle velstand noensinne, levd under de beste levekrsunderskelser. Men ogs en generasjon som har de hyeste statistikker med psykiske problemer og diagnoser gjennom tidene. Den 22.7 ble ogs uskylden borte, kanskje for alltid.

IMG_1189

IMG_1185

I lpet av en trersperiode fikk forfatterne flge ungdommer fra fem ulike steder i Norge. De pusset opp en gammel buss og reiste rundt for se og oppleve livene deres, hverdagene deres. Det hres kanskje en smulebeen there done that,men virkelig. Har du oppholdt deg p et sted i to mneder, pusset tenner sammen med dem, snakket med dem om framtid, fortid, hengt med dem p nrbutikken, sett hvordan vret skifter, eller humret deres? For det blir nemlig skrevet uendelig med teksteromogforungdom. Vi blir jo skildret i st og vest, og sammenlignet med opprrsforeldrene vre som var unge p 70-tallet. Men hva med i dag? Hva tenker egentligvi? Hva gjr norsk ungdom? Hva fler de? Denne boka snur nemlig p flisa, for istedetfor vise oss ungdommer hvordan vi blir mest fornyde med oss selv eller hvordan vi kan takle sosial angst, fr de femten intervjuobjektene iFra ungdommenlov til st fram selv med egne historier.

IMG_1190

Fra Ungdommener en av de fineste bkene jeg har lest p leeenge, oget koloss av en bildefortelling med velskrevne tekster attt.De tidlse temaene som berres, kommer fra store og sm avkroker i landet vrt, fra helt i sr til helt i nord. Det er gjenkjenbart, og det er hverdag, og det er ekte. For har ikke ungdom alltid vrt opptatt av g i mot strmmen, forelske seg, gjre ugang og spre glede?

God lesning!

Det er februar allerede.Dere skal f hre flere av vintertankene mine. Snart. Men n skal jeg nyte helga. Det br du ogs.

Tre p torsdag


Det er s lett glemme lese bker midt oppe i den kaotisk travle hverdagen (apropos,dere br f med deredennesaken), og spr du meg, er det ikke en tid som passer bedre til fortryllende lesing, enn en kald og fargels novembermned. Her har jeg plukket fram tre titler jeg synes du m sjekke ut.

1.Det handlar om digav Sandra Beijer

Det er min aller frste skoledag p Westerdals, august 2014. Jeg kjenner ikke en kjeft, og en bitteliten jente medrosa hrbegynner prate med meg. Hun spr meg hvilke blogger jeg leser, hvorp jeg umiddelbart blir engasjert.S sier hun at jeg m lese bloggen til Sandra Beijer, og et r senere sitter jeg p 21-bussen og har slukt de tti frste sidene i boka hennes,Det handlar om dig,som stuper inn i hodet p en gjennomsnittlig 15-ring som forelsker segp en fest.Og der klisjeene kanskje haddetatt over i en gjennomsnittlig roman, har Sandra Beijer klart skrevet ut den turbulente ungdomstiden med et rlig og enkelt sprk. (Jeg har aldri i mitt liv lest en eneste bok p svensk!)Og s Stockholm, da, dere. ♥Jeg sier: Les boka.

2. Victoriaav Knut Hamsun

Det er vel ikke noe annet si enn at denne historien er s spikeren p hodet hva gjelder forbudt kjrlighet.

3.Du og jeg ved daggryav Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtvedt

Dette er en dansk ungdomsroman skrevet med retrospektiv oppbygging. Allerede bakp boka fr du vite slutten, men det er alt som skjedde fr, som er fordelt utover de 303 sidene. Jeg synes ikke dette var en srlig velskrevet bok, den springer litt i flere retninger (bde den omvendte fortellerteknikken og to forfattere istedenfor n, er kanskje noe av grunnen), men den er ispedd et par solide tanker omkring familierelasjoner og sorgprosess. Fordi hovedkaraktereneer dde allerede p frste side, ligger mye av handlinga i huset hvor de etterlatte foreldrene bor. Og det er i grunnendetjeg liker med historien, ikke selve kjrlighetshistorien. Alt i alt er det en interessant roman.

Fram mot julvil jeg lese litt mer dynamiske bker. Kanskje noe thriller-aktig, jeg vet ikke. Jeg er ganske altetende, har jeg funnet ut. Men denne hsten, eller hele dette ret, egentlig, har resultert i flaut lite bker. Trist, men sant. Uansett er det bare slenge ut tips hvis du sitter p noen gulltitler der ute.

"Bker luktar heilt spesielt, dei luktar ein slags klokskap som ikkje finst andre stadar"

(Frode Grytten)

Redd for mrket


Snart midnatt. Lyktestolpene langs veien p den andre siden av bygda og bilderammene i vinduskarmen. Utsikten min akkurat n, jeg hrer noen glr i peisen, et stearinlys som dr ut, klrne til hunden mot tregulvet og mine egne fingre mot tastaturet. Eposter i papirkurven fordi de inneholder alt for mange dessverre og beklager. Hundreogn forskjellige sprsml og tanker slss om oppmerksomhet. Det er ikke s lett vre tjuen. Det er ikke s lett skulle ville elske det man gjr hele tiden, for det gjr jeg ikke.

Jeg er blitt hun som sitter ved skrivebordet etter at de andre har lagt seg. Man kan se silhuetten av et menneske foran en skjerm eller en skrivebok hvis man gr forbi postkassen vr. I lysskjret fra skrivebordslampa kan man se at jeg strever meg inn og ut av en verden jeg er blitt glad i, men at jeg ogs vil gi opp. Snn cirka annethvert minutt. Men skrive er bde jvlig og deilig p samme tid, short story. Det er godt vite at jeg kan, og det er vondt se at det gr trtt. Det er rart lese at alle andre blir publisert her og der, at de store forfatterne havner i samme nettleser som vennene mine. Det er fint ikke si til alle at jeg reiser p hytta, sitter foran vinduet p loftet og ser ut p vannet og har n drm, to drmmer, mange drmmer, men det er n virkelighet.

Og den er her.

Jeg er ikke Shakespeare, eller Jon Fosse. Ordene mine kommer ofte, eller forhpentligvis ikke fullt s ofte, ut i form av rotete setninger og flelser blandet med virkelighet og fiksjon. Bde muntlig og skriftlig, jeg lover. Navnet mitt kommer aldri til st p siden av en trikk eller p et skilt foran Det Norske. Jeg skriver ikke like fort som Knausgrd, selv om jeg gjerne tar i mot kjeft i chatten om at det plinger litt for ofte. Og jeg skulle nske jeg prioriterte nattetimene til kun et word-dokument, og kun det. Men youtube-videoer synes vre mer interessant. Og s enda en. Og en til. Nederst i word-dokumentet str det tretten sider. Tretten skarve sider. Og i morgen kanskje fjorten.

Tarjei Vesaas' debutantpris, skrive om samfunnsaktuelle tema p en troverdig mte, rre folk til trer, og kunne bidra til diskusjon, radiointervjuer, flere opplag, skrive hver dag. Skrive n gang i uka, skrive sammen med andre mennesker, komme med rd, dikte historier, fortelle anektdoter, vre festens midtpunkt, f folk til grte av latter, kysse noen etter fire linjer lyrikk i snen, marsjere ut av Tanum med sin egen bok i en liten plastikkpose.

drawing book but writing!

Alts. Dere, skrivetilvrelsen er en lgn, fordi uansett hva man sier, er det alltid noen som gjr det motsatte. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er helvete og himmel p samme tid. Det er ikke vite, for jeg vet aldri hva jeg gjr, jeg bare prver. Og plutselig har jeg sittet i en hel time en lrdagskveld, det ble kanskje ikke nobelpris-materiale, men jeg forsker. Hjulene gr fortsatt, jeg puster og fler og snakker og skriver fortsatt. Noen f ting vet jeg, da.

Det er alltid noen som vil gjre det bedre enn deg, men det er bestandig ogs noen under deg. Noen som gir opp nr du fortsetter, og jeg tenker bare at-

jeg skal fortsette.

Skravlebtte


Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig skyr jeg metaforer som pesten (nei, det var ikke en metafor), og jeg setter hndjern p mine egne hender fordi jeg ikke kan skrive det eller det. Det er et helt univers (og ti til) som patruljerer gjennom hodet mitt i lpet av en dag, eller bare en time, jeg fr ider i fleng og impulsive setninger jeg bare m notere. Hvorfor? Fordi det er s himla mye bra. En samtale, en lunsj, et folkehgskoleminne, en felles assosiasjon til noe, freden som senker seg over soverommet mitt nr jeg har dusjet, spist og lagt turen bak meg, men likevel lever tankene jeg fant ved Akerselva eller p Kjelss tidligere i gr kveld, i fullt velgende bak yelokkene mine. Stunder og glimt jeg aldri fr tilbake p samme mte som den gang, men som jeg kan smile av i dag, nsker om bli sett, hrt, at folk som tror de kjenner meg litt, egentlig ikke kjenner meg, det er den strste ego-klisjen av de alle.

https://www.energica.no/sek-asset/products/9788249514922.jpg?w=218http://gfx.dagbladet.no/labrador/180/180768/18076899/jpg/active/320x.jpghttps://www.bestselgerklubben.no/sek-asset/products/9788205430594.jpg?w=172

Bker! La oss snakke om bker. I hst sa jeg til meg selv at denne hsten skal bli Den lesehsten. Eh? N er det hrreisende nok mars tjuefemten, og det eneste jeg har trklet meg gjennom i r er et par samtidsromaner, Et helt halvt r (ja, jeg er halvveis flau over at jeg fullfrte den), Victoria (den kan leses hundre ganger da!) og....det er det. Jeg gremmes og stresser og fr panikk og hele regla. Jeg? Bokhestormleselve, har jeg bare lest s f bker i r?

Det blir jo obviously litt for dumt. Men hva gjr man, nr kalenderen er sprengfull (nei, den er egentlig ikke det), spontane kveldsbesk og kafutflukter og skrivestunder og treningskter og middagsdater og dansesessions og konserter og matlaging og stvsuging og neglelakkering og resten kommer i veien? Jeg m bli flinkere til bare drite i verden og mennesker litt, og stupe inn i en bok for et par timer.

Akkurat n leser jeg en skalt lkkeskriftroman med den klissete tittelen Hjertet i Paris. (Eller er den litt fin? Bittebittelitt? Er jeg for kritisk?) Forfatteren er Paula McLain, en av hovedpersonene er Ernest Hemingway - ja, den Ernest Hemingway - handlingen er lagt til USA og Frankrike, og beskrivelsene lette se for seg. Ergo er det deilig opplevelseslitteratur nr man ikke gidder lese noe annet. Men det er p en mte alt den er, for sprket er platt og lite utfordrende, karakterene s dlle at jeg kjeder meg halvt i hjel, og til n flger boka de samme reglene og prinsippene i en klassisk kjrlighetsroman, og kanskje jeg er litt for mye p (det kritiske) jordet, men er det bra litteratur? Er det litteratur?

"Det finnes ingen helhet" av Helga Flatland"Vinternoveller" av Ingvild H. Rishi"Kva tler s lite at det knuser om du seier namnet p det?" av Bjrn Sortland

Jeg skal ikke ta den diskusjonen n, for p skolen brukte vi hele forrige uke p kverulere rundt begrepet kunst; om hva som er kunst, nr det er kunst, og for hvem - hele klassen var en smule dampet i hjernen etter endt forelesning, men det er jo spennende diskutere aspektet hva som fenger og hvorfor.

Nr fenger en bok deg? Hva med et kunstverk?

Ps- jeg er fullt klar over at jeg har presset inn tjue parenteser for mye i dette innlegget. Du trenger ikke sende meg den mentale kritikken alts. Kanskje jeg gjorde det fordi lreren vr kjpte tretti bokser cola til oss i dag, han er jo en temmelig snill, og vi ble temmelig energiske. Snn! Ha en herlig tirsdag, alle sammen!

Skrive fra hjertet


En dag skal jeg lese opp en tekst som bare er en tekst, ikke et knippe ord som jeg tenker nye gjennom og som lever ut et eget liv med vibrerende flelser, de flyter ut av pennen og nr jeg sier de hyt, kjenner jeg hvordan stemmen brister og hvordan det halvveis skjulte budskapet svever faretruende i lufta, hvordan jeg gradvis innser at dette er ord jeg s gjerne vil si til deg, men s vet jeg ikke om jeg fr lov eller hva slags konsekvenser det fr.

IMG_2383

Hei! Akkurat n har vi forfatterbesk p skolen, skrivevelser fra time til time, og p kort tid har jeg plutselig allerede fylt opp en tredjedel av notatboka mi. Det er s givende hre s mange ulike stemmer og tankerekker og jeg kjenner meg s sikker p at det er dette jeg skal gjre- skrive. skrive er jobb, skrive er kjrlighet, skrive er livet mitt.

Men det er ogs vanskelig skrive, og det er ikke det at selve skrivingen er s vanskelig. Det er s mange fragmenter av skrivingen som er vanskelig. skrive handler jo om formidle noe, og alle har et eller annet de vil si, smtt og stort. Men hvordan sier man dette, p hvilken mte, med hvilken effekt og hva slags publikum er det man nsker seg? N hres jeg kanskje ut som en medialrer, men poenget mitt er i alle fall at en tekst, din tekst, lever ikke bare p papiret eller i hodet ditt. Det er en tanke du vil at andre skal tenke og s kjenne seg igjen i, det er en flelse du vil at andre skal fle, en hendelse du vil at andre skal relatere seg til.

IMG_6909

Og det er der jeg synes det er vanskelig, tungt, vanskelig i hodet og i kroppen, men kanskje aller vanskeligst i hjertet. For det jeg skriver, det er ting jeg vil si, men noen ting vil jeg ikke si til s mange, og andre ting vil jeg brette ut for hele verden. Noen ting er brutalt rlige, og hvordan jeg i all verdens land og rike tr skrive de, for ikke snakke om lese teksten hyt, det har jeg ingen anelse om. Men jeg vil vre rlig, og jeg vil trre.

Jeg skjnner at mange er litt forvirret eller nysgjerrige. Skriver jeg om n person? Skriver jeg om flere personer? Hvem er disse personene, eller kanskje enda viktigere - hva er min relasjon til disse? Uten bli for privat, kan jeg si at jeg har blitt spurt om tekstene mine p bloggen, og jeg vet faktisk ikke om jeg skal bli redd eller stolt. For hvis noen klarer lese mellom linjene og legge sammen to og to - da har jeg kanskje gjort noe riktig?

Husk p, noen gir lite, og det er meget for dem, andre gir alt....


-og det koster ingen overvinnelse; hvem har s gitt mest?

d-221 books

Ingen forstr vel hvorfor jeg sitter i senga med hundrevis av ark, skriveblokk og notater, tenker at dette skal jeg klare. Dette er ikke like forferdelig nrt og personlig som formidle inntrykk fra en sommer som fortsatt eksisterer, men bare i hodet mitt. Det er en blindvei, det frer ikke til annet enn flashbacks, flelser og masse stillhet, men skrive om mitt kjre Lofoten kan jeg gjerne gjre. Et krystallklart, kontrastfylt og iskaldt Lofoten. Jeg er s gira!

Hver gang jeg ringer mamma, spr jeg "E det d?" og mamma svarer "Ja, det e m". Og s spr jeg henne hvilken bok hun leser n, og de siste ukene...eller mnedene....har hun holdt p med en bok om Knut Hamsun. En bok om Knut Hamsun? Ja ha, ja. Men det er alltid den samme boka, og en telefonsamtale har blitt til tjue, og jeg spr henne - om boka, om ham, om motgang og medgang og fortvilelse og glede. Og forteller, det gjr hun, hun snakker om en ung gutt som skrev i sanden, i duggen p vinduet, p brukte servietter, og i neste telefonsamtale har Knut blitt over tjue, han reiser rundt i landet og skjeller ut Henrik Ibsen, han fr alle journalister og forfattere mot seg, men gir opp har han ikke tenkt gjre enda. Og ga han egentlig noen gang opp?

Det er en smule klisj slenge seg p blgen "hvis han klarte det, skal jeg ogs klare det", men serist... Nr jeg sitter i klasserommet og febrilsk prver presse noen andre, mer private notater, inn blant fraser om narrative strategier og karakterutvikling, vet jeg hva jeg er. Jeg er s grenselst inspirert og mett p ider at jeg bde elsker og hater at vi n har ftt i oppgave skrive en fortelling p 4 sider. (Herregud! Hvordan skal man begrense seg?!)

Det er s mye jeg vil. Jeg vil ha ditt, jeg vil ha datt, jeg vil skrive, jeg vil lpe, jeg vil ha en stor bokhylle bestende av Hamsun og Austen og Shakespeare, jeg vil ha deg, jeg vil ha s mye. Men akkurat n vil jeg denne muligheten til vre sint, glad, frustrert og motivert, til skrive og bare....

Hper alle fr en megauke!

forandre seg


Da jeg var seksten skrev jeg bare om klissete sommerferier, latter, skolestart, gutter, spennende turer og kaffekopper. Jeg skrev om overflaten. Jeg skrev om lykkelige klisjepisoder fra det som i mine yne var livet og verden, og hva faen kom ut av det?

Det skal jeg fortelle n.

P Nansenskolen tok det flere uker fr jeg flte at jeg fikk til skrive noe som helst. Etter hvert lsnet det, nr eller hvordan vet jeg ikke, men jeg fikk til skrive. Og raskt inns jeg hvor dystert jeg skrev. Alle tekstene mine handlet om relasjoner, sorg og dd. Men mamma sa en gang at bker som fr deg til tenke, er de beste bkene. Det er helt greit forsvinne inn i en lettlest bok eller en overfladisk film i blant, men de bkene jeg husker best, er faktisk de historiene som er tidvis ubehagelige lese, nesten litt vonde. At jeg gjerne kunne sttt over, skrudd p TV-en og sett p Grey's Anatomy istedenfor. Skjnner? Men i likhet med virkeligheten, m du innimellom tle litt, du m st i det og ikke rmme vekk og inn i noe mer behagelig, noe falskt.

For hva er virkelighet, og hva er fake?

Hva skjer nr vi setter oss ned og bare tenker over alt? Lar vre skru p TV-en, lar vre skrive, lar vre hre p musikk. For et par uker siden fikk vi i oppgave p skolen sette av en hel dag til oss selv. Fjerne alle distraksjoner, skru av mobil, internett og TV. Jeg satt p rommet mitt, l i senga, l p gulvet, stirret i taket, jeg holdt p bli gal. Hvorfor? Da vi diskuterte dette i ettertid p skolen, var det mange som sa at det dukket opp mye vondt, tanker om kjrlighetsforhold, familie og vennskap. Mye av det vi prver rmme fra til vanlig, og jeg tenker som s: hva er det som skjer nr du lar alt komme til overflaten? Uansett hvordan du vrir og vender p det, er det mye vondt og srt, rart og ubehagelig i hverdagen vr, og disse tankene er s mye mer matnyttige nr du skal skrive. Det er mer ta tak i, det er lettere kjenne seg igjen i, og det er ekte. Jeg har ikke lyst til bli en forfatter som konstruerer tanker og flelser ingen synes er troverdige. Jeg vil skrive fra denne verdenen, og jeg vil skrive om det man kanskje ikke alltid snakker om, men som man likevel har s uendelig mange tanker rundt.

Jeg blir ofte tiltrukket av alt som er forbudt eller umulig. Katarina von Bredow har skrevet en bok som heter Sskenkjrlighet, Nabokov sin Lolita er litt mer grensesprengende, og i triologien til Helga Flatland blir en gutts flelser stille ignorert og sett ned p fordi han ikke er interessert i det motsatte kjnn. Hvorfor synes jeg det er s fascinerende skrive om en lrer som har et forhold til eleven sin? Hvorfor handler annenhver novelle jeg har skrevet, om en farlig, nesten erotisk forbindelse mellom en attenring og en tjueseksring? P Lillehammer ble jeg raskt jenta i klassen som skrev om forbudt kjrlighet. Det hres s klissete ut, det uttrykket, men det er, hvis man reflekterer litt rundt det, ren og skjr virkelighet. Hver eneste dag er det noen som str opp og ser seg selv i speilet og lurer p om dette er dagen de skal fortelle mamma og pappa at de har et forhold til stebroren sin, eller at en student kaster lange blikk etter foreleseren, selv om han vet at hun er bde femten r eldre og har giftering p fingeren.

Dette er bare et av mange, mange problemstillinger som er s interessante. skrive om ubehagelig temaer er ganske stimulerende, for enkelte ting skal ikke stikkes under en stol. Du skal ikke dysse ned flelser som oppstr mellom mennesker selv om de er litt p siden.

ha sin egen stil

Mange forfattere er kjent for at de har en egen stil. Jeg er bare tjue, men p f r ser jeg selv at jeg har forandret skrivingen min i flere retninger. Ta for eksempel bare ret i fjor. Gjennom samtaler i klassen p skrivekunstlinja, rd fra lrere og kommentarer fra medstudenter, fikk jeg en mye bredere innsikt i hvordan jeg skriver, og ogs hvordan jeg vil skrive. Jeg fikk s mye inspirasjon. Etter noen mneder kunne jeg lese for eksempel opptaksprven min og spy av forlegenhet, og den semesteroppgaven jeg leste fr jul med hy og tydelig stemme, og som rrte enkelte til trer, er bare helt gjennomsiktig og flelsesls n. P en annen side er jeg glad for at jeg gremmes over gamle tekster, for det viser bare at jeg er p vei, jeg driver p, jeg jobber og pirker og prver og feiler - og det er stort sett det det handler om, right? Ingen er fdt som et talent, og s ung som jeg (og vi) er, s er det naturlig at vi ikke riktig har funnet vr sti enda.

Det hender jeg leser en bok og tenker "snn vil jeg skrive!", men s gr det litt tid, jeg forsker tilpasse mitt eget sprk en bestemt forfatter, men...det gr bare ikke. Det blir feil. Punktum. For hvorfor skal jeg skrive annerledes, nr det jeg skal, og vil, innerst inne, er skrive akkurat snn som jeg skriver? N synes jeg kanskje dette er bra, men om noen mneder, stempler jeg det som ren svada. Plusset er at jo lenge man er inne i en prosess, gr det (som regel) framover. Husk p det, dere!

Trailer av den franske filmen "Rust og bein" (fra 2013, regi Jacques Audiard), en brutal historie, men s klok og hjerteskjrende likevel. Jeg synes den er et prakteksemplar p tanken om formidle livssituasjoner som ikke er de fineste eller mest idylliske. (Kan forresten ogs nevne at jeg, mamma og pappa ble ganske utmattet og mentalt slitne etter dette kinobesket. Mer dramatisk og troverdig film skal du lete lenge etter.)

Dette ble et ulovlig langt innlegg. Kudos til deg som leste alt. Jeg burde egentlig spandert varme kanelsnurrer p dere alle sammen. Dere er s fine!

Slutten av september


Jeg plugger i retelefonene. Rundt meg i kaflokalet sitter det mennesker, prater med hverandre, ser ut av vinduet, noterer i kalenderen. Kombinasjonen av pianospill og gitarklimpring fr meg til se Roma, Lofoten og Hamary om hverandre, alle tre steder hvor jeg liksom halvveis har lagt igjen hjertet mitt, steder jeg vil skrive om og drmme om.

http://distilleryimage8.ak.instagram.com/b9ecd2241a2c11e3b8f122000a1f9345_7.jpg

Litt p trass pner jeg gamle dokumenter fulle av setninger, leser over, tenker og ser for meg karakterene. Endelig er jeg hjemme. Endelig fles det som om jeg er meg. Jeg kan skrive, og jeg kan skrive hva jeg vil, ikke bare en tekst som jeg skal framfre p trikken fordi jeg gr tekstlinja og fordi vi fr snne oppgaver. Endelig er jeg litt selvstendig og kan forsvinne inn i hvilken som helst verden.

Skriving er jvlig god terapi. For noen hjelper musikk. Eller trening. Eller tegne. Jeg elsker den flelsen jeg fr nr jeg liksom eier hele verden i noen minutter og bare kan fyre ls, skrive brutalt og rlig, men levende og vakkert ogs. Det er jo nettopp det som er det fine - at man har muligheten. Du kan velge skrive om ditt eget liv, du kan velge dikte et helt univers eller du kan blande litt av alt.

Eller...s kan du gjre som meg; f utlp for alt av frustrasjon, rasende flelser eller klissete lykke, bare skrive det. Si setninger som "Hei, verden, i dag er du helt jvlig" eller "Du, vet du hva? Jeg hater at du ikke en gang gidder bry deg om hvordan jeg har det"

Laleh sin cover av "Tusan Bitar" (B. Afzelius) gr p repeat for tiden. Heia Sverige!

Ingvild.

Mange spillebrikker og ingen regler


Cabo da Roca - ocean�s silence

P russekortet mitt hadde jeg kun dette sitatet: "Men nr du vet at verste kan skje nr som helst, er det ikke snn at du vet at ogs det beste kan skje nr som helst?"Jeg kan ikke ta p meg ren av ha funnet p frasen selv, det er den amerikanske forfatteren Jandy Nelson, som har gjort. (Sitatet er hentet fra boka The Sky Is Everywhere) Men jeg synes uansett at det er s sant. En av mine nrmeste venninner sa en gang at sannheten kan vre vond, men den kan jo ogs vre fantastisk, og det ha nske seg kjrlighet, er vre vanvittig srbar. Likevel er det en sjanse man tar, og livet er jo et sjansespill, right? Egentlig litt som lotto. Du m faktisk spille hvis du skal vinne.

Hr Napolis Sang


I fjor sommer l jeg p verandaen hjemme og leste Hr Napolis Sang av Mariangela Johansen di Fiore (tidligere Cacace). Debutromanen hennes. Jeg hadde glemt hvor herlig og italiensk denne historien var. S full av lukter, sanseinntrykk og flelser. Jeg leste den for frste gang da jeg var elleve, men jeg husker ingenting - bortsett fra at jeg var vilt begeistret. For hva? Noe satte inntrykk, jeg husker bare ikke nyaktig hva det var.

Italy Venice PhotographyItaly / Venice / Vintage / Photography

N er det nesten blitt som et ritual. Hver sommer leser jeg denne boka igjen. Den er liksom min bok. Jeg leste den for frste gang da jeg var elleve, og s leste jeg den igjen tte r senere. Den var like bra. Nesten bedre. Handlingen er lagt til Napoli, og du kan nesten lukte den eksotiske, varme og italienske atsmofren. Kysten, kvelder med familie og varm pasta og klesvask som henger over gatene. Hylytte kvinnestemmer og Vespaer og unge par som kliner i trange smug. Jeg vet ikke hvorfor jeg er s himla begeistret for Italia, men det er jeg alts. Det er noe med meg og Italia. Det er noe med meg og kjrlighet og Italia.

Napoli - Gradoni del Petraio

Bokas hovedperson er Annamaria, som flytter ned til sin italienske familie for bli innviet i kulturen der. Hun mter igjen sommerforelskelsen Sandro, begynner p universitet, spiser pasta og skravler med kusinene sine, gr kveldsturer, kysser p stranden etter at det har blitt mrkt, bader i Middelhavet, nyter smakfulle mltider, kjper ferske olivenbrd p gata, alt er s autentisk og levende. Det er en snn bok jeg vil leve i. Samtidig er jeg glad for at det er nettopp det- en bok. Det er min bok, en verden jeg kryper inn i hver sommer, uansett om jeg er hjemme i Trndelag, sitter p et svaberg i Nord-Norge eller drikker kaffe p en fortauskaf i Roma. Alle sanseinntrykkene fra denne historien er virkelig fantastiske! Enkelte bker blir man bare veldig glad i ♥

Helt til slutt vil jeg fortelle dere at jeg lette internett rundt etter et eksemplar av denne boka. Den var ikke lett f tak i- men s tok jeg kontakt med Mariangela direkte, og en uke senere var jeg en fantastisk god bok rikere - med signatur. Og lykkenskninger. Snt varmer et ungt skribenthjerte.

Jeg legger forresten ut en del instagram-bilder om dagen. Du kan flge meg her! Ha fine sommerdager, alle der ute!

Tanker om skriving


Heisan! Dette ble et skrekkelig langt innlegg, s klapp p skulderen til deg som leser alt sammen. Det handler om skriving og det produsere tekst.

http://blog.myedonline.com/wp-content/uploads/2013/05/writing-with-pen1.jpg

Enten er det fordi jeg er rotete og aldri vet hva jeg vil, eller s er det fordi jeg faktisk skriver en god del. Uansett er det en hel drss med rare dokumenter p Mac-en min. Med alle mulige slags titler. Badeturen, Vi skal ikke ha lodd. Eller hva med denne: Det er s urettferdig. (Ingen kommentar..) Vel. Jeg gr ikke rundt og tenker p denne tanken, akkurat, men plutselig slr det meg at jeg faktisk skriver mye. Jeg produserer. Mye er bare vissvass, ord jeg rabler ned i full fart, men plutselig har jeg brukt en time eller to fr frokost og tre forskjellige scener utspiller seg foran meg p skjermen. "Har jeg skrevet dette?" Det er gy leve seg inn i det man skriver.

Jeg hater nr folk spr hvilken "metode" jeg bruker. For jeg har ingen! Er jeg inspirert og i godt humr, kan jeg bare sette meg ned og s kommer det noen ord, og s kommer det flere ord, og jeg tenker ikke s veldig mye p det jeg skriver, det kommer litt av seg selv. Men skal ikke en forfatter vre strukturert, sette seg ned med en plan? Skrive fra ni til fire?

Vel. Jeg gjr som jeg vil. Og noen ganger vil jeg bare skrive. Uten stans. Noen ganger vil jeg lese gjennom det jeg skriver. "Herregud, har jeg skrevet den setningen?" eller "Blh! Det skjer jo ingenting!" Man m vre litt kritisk med seg selv. Likevel... s skremmende mange ganger ender jeg opp med lese bare for underholdningens skyld. Hvorfor det? Fordi det er jo nesten meg det er snakk om. Selvflgelig finner jeg p karakterer, men alle karakterene har en bit av Ingvild i seg. Snn er det bare.

En annen grunn til at jeg blir engasjert, er fordi det er personlig. (P intervjudagen p Westerdals var det noen som sa at det f positiv tilbakemelding p noe kreativt du har laget, er nesten som en slags selvtillitsboost. Det er jo faktisk sant! Fordi alt kreativt som man lager, er jo veldig personlig.) Hvis du hadde kjent meg veldig godt, kunne du sikkert prikke ut de ulike episodene og personene jeg skriver om. For mye av det er jo faktisk sant. Det er bare litt fikset og pyntet p. Eller s er det ikke pyntet p i det hele tatt, tvert i mot. Da jeg hadde gtt et par mneder p Nansen, kjente jeg at jeg virkelig var i drivet. N skal jeg skrive masse tekster! Og det gjorde jeg, du verden, s mye jeg skrev. Mange av tekstene og novellene ble veldig triste. De handlet om virkeligheten, om hvordan den ikke kan gjres om, hvordan livet vrt faktisk kan forandre seg brtt og bli et mareritt. De handlet om dd og kjrlighetssorg og det ikke vre sammen med familien sin. skrive trist er nesten enklere enn skrive vakkert. For trist og lei seg har alle vrt. Det er s mye mer ekteflt, synes jeg.

S n sitter jeg ved et kjkkenbord i Nord-Norge og skriver. Hver morgen str jeg opp litt tidligere enn jeg vanlig, lager meg en kopp te og pner Mac-en. Jeg prver tenke at jeg er flink. Du er flink, Ingvild. Dette er gy.

Jeg slenger med noen tips til alle skribenter der ute:

- Vr ndels. Alt kan skrives! Og det er ingen som kikker over skulderen din og sier "virkelig? Skal du serist skrive det der?" Jo mer gren du er, jo flere ider fr du.

(Kjedelig, men sant) - Unng alt for lange setninger (, ja, da, jeg er farlig god p det der selv), gjentakelser og alt for mye beskrivelser. Det enkle er faktisk ofte det beste.

- Sett av tid til skrive. Det hjelper ikke tenke at man har en hel mned, eller kanskje til og med et helt r, hvis man aldri begynner. Finn fram skrivebok eller pc-en og skriv noen setninger. Du kan for eksempel bruke et kvarter av frokosten din til skrive en liten tekst, kanskje hvordan du fler deg akkurat da eller hva som foregr utenfor kjkkenvinduet.

- Noter ned alle tanker, replikkvekslinger, ider. Det er lurt alltid ha med seg en liten skrivebok, eller kanskje notere idene p mobilen. Slik at de kan tas fram igjen senere!

Et sprsml til slutt: Skriver du, og hva tenker du p nr du skriver?

Book challenge day 7


7. Den boken som var vanskeligst komme igjennom

For meg er sprk veldig viktig. Veldig viktig. Det er faktisk viktigere med et godt, tydelig sprk enn en spennende handling, spr du meg. Jeg kan nyte bker skrevet av skarpe, dyktige forfattere uten at det skjer noe som helst.

http://bloggfiler.no/maria1993.blogg.no/images/562352-11-1305454413509.jpg

Den tyske forfatteren Kerstin Gier har skrevet en triologi om kjrlighet og tidsreising. Jeg kastet meg over den frste boken, "Rubinrd", med litt vel hye forhpninger... skrsikker p at dette var noe som jeg ville like. Femti sider ut i boken konkluderte jeg med at sprket var s irriterende drlig at jeg ved flere anledninger vurderte legge vekk boka og glemme hele serien. Jeg fullfrte den, men sprket var drlig, barnslig, rett og slett, dog handlingen kul og spennende, selv om "Rubinrd", den frste boka i triologien, egentlig var helt dd nr det kom til handling. Skulle det aldri skje noe?! (De femti, kanskje hundre frste sidene i boken er fullstendig undvendig, etter min mening.)

N har jeg lest bok nummer to ogs, uten videre entusiasme, men med litt mer action (for vrig veldig kunstig action). Dette er en drlig bokserie, og det som kanskje er det verste, er at konseptet - kjrlighet og reising i tid - er skikkelig kreativt. Jeg blir s oppgitt, fordi denne historien har potensial, den har noe, men den er s treg og drlig skrevet at jeg kjedet meg halvt i hjel.

Har du lest triologien til Kerstin Gier? Og jeg er litt nysgjerrig- anstrenger du deg for fullfre bker, eller bare legger du de fra deg?

Book challenge day 6


Jeg har fryktelig drlig samvittighet for at denne spalten nesten har ddd ut, men n skal jeg skjerpe meg. Denne gangen skal jeg fortelle om den rareste boken jeg har lest. Neste post skal handle om en bok jeg synes det var vanskelig komme meg gjennom. Jeg blir veldig glad hvis dere ogs forteller meg om deres bokopplevelser!

6. Den rareste boken du har lest

Hmmmm. Jeg mtte faktisk lese gjennom boklistene mine og logge meg p bokelskere.no for sjekke ut dette. Nr jeg begynner lese en bok, er jeg veldig oppmerksom p kvaliteten. Er dette noe jeg vil fortsette lese? Vil jeg bruke timevis p dette klissete sprket eller forvirrende hovedpersonen? Og hvis boken ikke fenger meg p noen mte, gidder jeg selvflgelig ikke fullfre den.

Harald Rosenlw Eeg er en anerkjent forfatter i Norge, men jeg tror (?) jeg kun har lest n bok av ham, og denne boken gjorde meg bde irritert og forvirret; "Filter". Kanskje mest irritert, men den var uansett veldig rar. Veldig jeg-gjr-alt-det-som-forfattere-ikke-skal-gjre. Jeg lager en karakter motsatt av det jeg tror mlgruppa vil like. Historien m vre veldig sr, den sreste historien noen noen gang har lest. Okei, s var det kanskje ikke snn, men jeg fler likevel at denne historien er halvferdig, upersonlig og merkelig. Hovedpersonen var dessuten helt speisa. (Jeg elsker spesielle karakterer, tro meg, men ikke nr det bare blir pklistret og rart).

Jeg vet at denne boken har ftt mye bra kritikk blant anmeldere og private personer, men jeg likte den dessverre ikke.

Hva er den rareste boken du har lest?

Det er slutt. Men kjrligheten vil ikke slutte.


Etter snart et r p skrivekunstlinja, har jeg lrt meg bli temmelig kritisk som leser, bde nr jeg leser romaner og tekstene til de andre i klassen. Jeg sitter med pennen min og stryker ut setninger, skriver mange utropstegn og slakter kjedelige passasjer. "overdrevent!" eller "kutt ned adjektivbruken!" eller "mer ubehag!!!" Det er nesten blitt vanskelig finne en skikkelig god roman. N har jeg lest mye forskjellige litteratur, og jeg har funnet ut hva jeg liker og hva jeg liker mindre. I helga fullfrte jeg en bok av en kvinnelig forfatter som var skrytt opp i skyene p coveret. Ble jeg skuffet? Ikke svar p det, forresten. Jeg omtrent leter etter drlige setninger i bker, og nr jeg finner det, er det som om forfatteren automatisk fr en rd strek av meg, nei, den havner lengre ned p listen, gitt.


Jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg leste en bok som var, ja, breathtaking. Men i gr kveld fullfrte jeg Imot naturen av TomasEspedal, og selv om det var noen setninger jeg ville strket ut (fordi jeg er blitt s kritisk av meg), var det s mye fint. De siste tjue sidene satt jeg bare og grt og leste videre. Tenk at kjrligheten er s vond at det er som om noen vrir hjertet ditt rundt og rundt, haler og drar i det, vil at du skal fle noe, fl noe da.

Hvis du skal lese n bok i r, skal du lese Imot naturen av Tomas Espedal. Den er velskrevet ut i fingerspissene og den handler om det, etter min mening, mest essensielle i livet - nemlig kjrligheten. Han har en helt egen evne til suge leseren inn i et univers uten bruk av overddige beskrivelser eller ord, men kjrligheten, den er stor og viktig og blir skildret ned til minste detalj, minste tanke, minste betraktning, minste berring, tre, smerte. Jeg anbefaler alle lese dette kunsttykket av en roman!

Book challenge day 5


5. Hvilken bok ligger bestandig p nattbordet ditt?

Jeg fler meg skikkelig uoriginal n, men den boken som har flyttet inn p mitt nattbord, m vre min egen dagbok. Den er det stedet jeg kan putte alle tanker, fordommer, hemmeligheter og flelser. Spesielt p dager som man helst vil klippe ut fra kalenderen og ikke gjenoppleve, aldri. Selvflgelig driver jeg ikke og leser dagboken min hele tiden, men i blant er det morsomt ta den fram og lese noen tilfeldige setninger fra en tilfeldig dato. S spr er jeg!

Jeg er s takknemlig for de varme og fine tilbakemeldingene jeg har ftt i det siste. Forhpentligvis vet dere hvor mye det - og dere - betyr for meg ♥

Hvilken bok har flyttet inn p ditt nattbord?

Book challenge day 4


4. Hvilken bok anbefaler du alltid til vennene dine?

, denne blir veldig kjedelig, men jeg er ndt til si Harry Potter-serien av J.K. Rowling. Ingen bokserie har gitt meg s mye som den serien. Jeg vil strekke meg s langt som si at man ikke har lov til kalle seg en lesehest hvis man ikke har lest Harry Potter. Og nei, til dere fanatikere som tar avstand fra alt som heter fantasi; den handler om s mye mer enn det! Det er s mange viktige budskap i den serien, alt fra vennskap og kjrlighet til moral og etikk. Jeg synes alle burde lese Harry Potter ♥ "Hogwarts will always be there to welcome you home"

http://images5.fanpop.com/image/photos/27700000/Friendship-Is-In-The-Air-harry-potter-27736300-500-328.jpg

God helg!

Book challenge day 3


3. En bok du ville tatt med deg p en de y

Denne har nok vrt den vanskeligste av alle utfordringene. For hvis jeg frst skal vre p en de y, gr jeg ut i fra at jeg er....tja, stuck der. Da m man ha noe saftig, nervefylt. Rart si det, men den boken br helst vre p mange sider. Jeg ville for eksempel fort gtt lei en diktsamling.

Blir du overrasket hvis jeg tar med meg hele Ringenes Herre-triologien?!

http://netraptor.org/blog/wp-content/uploads/2013/07/lord_of_the_rings-2560x1600.jpg

Hvilken bok ville du tatt med deg p en de y?

Hverdag


Hverdagene er alltid s travle av all tomheten at jeg ikke har tid til gjre ting jeg egentlig burde gjre.

- LINNA MYHRE

Book challenge day 2


Dette blir nok det siste innlegget p en god stund. Jeg vil vre bortreist nesten hele august - men i september begynner jeg p Nansenskolen! Gleder meg allerede til fortsette med bloggen. Og vet du hva,- jeg er i skikkelig bloggehumr! Why....? Fordi jeg har utrolig herlige lesere, og dere gjr meg s inspirert, takknemlig og GLAD!

2. Den morsomste boken du har lest

Hjelp! Jeg har tre titler jeg ikke klarer velge mellom: "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg, "N spker du!" av Sophie Kinsella og "Linas kveldsbok" av Emma Hamberg.

Hvor skal jeg starte? Frstnevnte er ikke bare spekket med herlig Stavanger-humor, men ogs en veldig drivende fortellerstemme. Jeg tok meg selv i le hyt flere ganger da jeg leste denne - og jeg hrte den p lydbok mens jeg gikk hjem fra bussen...! De to andre bkene er nok forholdsvis jentete. Den aller siste er vel det man kan kalle en ungdomsklisj. Usikker tenring, forelsket, prver finne seg selv, all that jazz. Men herremin, for noen herlige setninger og replikker den er krydret med! Jo, forresten, den er ogs helt tullete gren....

Ler du ofte av bker? Har du noen hysterisk morsomme bker anbefale?!

Book challenge day 1


1. Den tristeste boken du har lest

Wow. Nr jeg tenker meg om, s har jeg i grunnen lest en hel haug med bker som har ftt meg til grte eller hjertet mitt til briste. De aller tristeste historiene kommer - dessverre - fra virkelighetens brutale verden.

Hvis jeg skal velge ut n bok, s er det ndt til bli "21.juli" av Kristoffer Berg. Sjelden har jeg anstrengt meg s mye for ikke la trene strmme fritt under lesingen. Jeg beundrer den unge mannen som har skrevet den boken, som kun er fire r eldre enn meg. Historien tar utgangspunkt i to svrt engasjerte ungdommer som mtes i forbindelse med Arbeiderpartiets sommerleir p Utya, og man fr hre deres rrende, vakre og romantiske historie.

Dette er uten tvil den tristeste boken jeg har lest, fordi den frst og fremst er utrolig vakker og trist. Slutten er s forferdelig urettferdig, og historien er skrevet av en ung mann som selv har opplevd hva han skriver om. Og helt til slutt: den er ekte.

N er jeg nysgjerrig: Hva er den tristeste boken du har lest?

Book challenge


Jeg har ftt en id! Jeg har funnet ut at '30 days challenge' og slike type ting er i vinden akkurat n, og plutselig kom jeg p at istedenfor skrive 30 merkelige/fine/morsomme fakta om meg selv og mitt liv, kan jeg heller lage en '10 days bookchallenge'! Hres det helt sprtt ut?

1. Den tristeste boken du har lest

2. Den morsomste boken du har lest

3. En bok du ville tatt med deg p en de y

4. En bok du bestandig anbefaler til vennene dine

5. En bok som alltid ligger p nattbordet ditt

6. Den rareste boken du har lest

7. Den boken som var vanskeligst komme igjennom

8. Beste filmadapsjon av bok

9. Den flinkeste forfatteren

10. Boken du er aller mest glad i

Twitter

Begynner med noe trist og avslutter med noe bra! Snn skal det vre. (Og hvis det er flere av dere der ute som har lyst til gjre - eller har allerede gjort - noe liknende, legg igjen linken til bloggen deres, da vel!)

Tre boktips


Jeg er latterlig treg p oppdatere her inne, men jeg kom nettopp hjem fra Roma, s fr jeg publiserer et innlegg om hvor herlig jeg hadde det, kan dere kose dere med tre godbiter fra bokhyllen! Nyt sommerlektyren ♥ Og hvis du tilfeldigvis har noen bker du bare m anbefale meg, s str kommentarfeltet til din disposisjon! Hint-hint...

Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishi

Dette er en liten perle av en novellesamling! Frst og fremst elsker jeg det knappe sprket, den konstante tankestrmmen til karakterene og de troverdige miljbeskrivelsene. Det ligger s mye mellom linjene i disse novellene. Den siste novellen, "Jentene mine", var en av de beste tekstene jeg har lest. Selv om det var fritt for negativt ladede ord som for eksempel 'dd', 'kriminalitet' eller 'sorg' i teksten, holdt jeg pusten hele tiden. Anbefales!

Faen ta skjebnen av John Green

Fram med et tykt pledd og massevis av lommetrkler! Jeg elsker denne vakre, rrende, triste og velskrevne historien om kreftsyke Hazel og Augustus. Faen ta skjebnen er en snn type bok som fr verden til stoppe opp og framtiden din til virke fjern. Det svir langt inne i hjerterota. Dette er en knallbra og gjennomfrt bok alle burde lese! (Denne boken ble kret til rets bok av Time Magazine i fjor, og sier ikke det sitt, s vet ikke jeg.)

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda

Hurra, en bok p nynorsk! Dette er en skikkelig koloss av en Paris-roman. Store, franske leiligheter, late formiddager med maling og ostespising, spaserturer i Paris og en stor dose humor og srhet. Anna Gavalda skriver dialoger som ingen andre. Skrivekunst p sitt beste! Boken er ogs filmatisert med nydelige Audrey Tautou i rollen som Camille.

En fin tanke


Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr. Den som ikke har innsett det, gjr det kanskje ikke fr eventyret er i ferd med ta slutt. Da fr man nemlig en siste sjanse til rive av seg skylappene, en siste anledning til gni seg i ynene av forbauselse, en siste mulighet til hengi seg til det underet man n tar avskjed med og skal forlate.

- JOSTEIN GAARDER

Bokanbefaling


http://www.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/fakta-og-dokumentar/biografier-og-memoarer/den-beste-sommeren/1828565-13-nor-NO/Den-beste-sommeren_hd_image.jpg

Emilie og Monika Polbratek: Den beste sommeren

Jeg er ingen kanonfan av bker som omhandler kreft selv om jeg skal vre den frste til innrmme at jeg grt og grt da jeg leste Idas dans.

Denne historien er ogs hentet fra virkeligheten, og den handler om Emilia Polbratek sin lillesster, Natalia, som fr bltveveskreft, som dessverre viser seg vre uhelbredelig. Storessteren bestemmer seg for gjre sommeren de har foran seg, til den aller beste sommeren Natalia har opplevd.

Den beste sommeren er en rrende historie skrevet av en hyt reflektert og klok 13-ring. Den fr deg til tenke over ditt eget liv og dine egne ssken. Jeg ble s glad i bde Natalia og Emilia, og imponert over hvor stolt og rakrygget Emilia er. Denne boken fikk fram trene i yekroken, og det var bde en spennende, vakker og veldig trist historie. Les!

(Sponset innlegg)

Bokanmeldelse: Tapt og funnet


Long time, no see! Det er tid for en ny runde med Bokbloggturneen igjen! I dag skal jeg anmelde novellesamlingen Tapt og funnet, som er utgitt av Cappelen Damm. I gr var det Sara som blogget om boka, og i morgen kan dere lese Caroline sin mening om boka.



Dette er omtalen fra forlaget: Georg og Anna finner et gammelt og merkelig frimerke, Felicias fiolin blir borte, Roger og jeg finner en hule i steinura, Tobias befinner seg langt ute i p landet. Remi har mistet en venn, Jeg har kanskje funnet Astrid, mens Simon har mistet det meste. Thomas tror han har funnet sikkerheten,- og dette er knapt nok starten p fortellingene. For fjerde gang har vi bedt gode ungdomsbokforfattere om fatte seg i korthet. Resultatet er blitt ni spennende og engasjerende tekster. rets samling, Tapt og funnet, har bidrag av Mariangela Cacace di Fiore, Carl Johansen, Tania Kjeldset, Geir Moseng, Renate Nedregrd, Jan Henrik Nielsen, Brynjulf Jung Tjnn, Alf Kjetil Walgermo og Siv Wyller.

Jeg har lest litt for f novellesamlinger til gi noen god anmeldelse av denne boka, men jeg kan frst som sist si at jeg likte denne boka...ganske godt. Det var underholdendene lesing, jeg kjente meg igjen i flere av historiene og karakterene, og sprket var godt p noen av novellene. Boka er beregnet p ungdom, og jeg tror dessverre jeg faller litt utenfor mlgruppen da jeg dessverre synes det var litt mye fjas og tomprat i tekstene ? og det er undvendig nr det er noveller det er snakk om.

Novellen som etter min mening skilte seg mest ut og ga meg aller mest som leser, var "Ulykker skjer" av Jan Henrik Nielsen. Den var uforutsigbar og nesten litt hemmelighetsfull samtidig som jeg ble sugd inn i en historie p f sider. "Frimerket" var ogs fantastisk god. Jeg skulle nske det var en hel bok av sistnevnte!

Tapt og funnet er grei lesing, inspirerende og setter i gang tankegangen. Forfatterne skriver kort og konsist, men det ligger mye bak. Snt elsker jeg! Men jeg skulle kanskje nske at historiene var satt enda mer p spissen. Jeg kan konkludere med at jeg fikk veldig lyst til lese andre tekster av forfatterne, da spesielt Tania Kjeldset, Alt Kjetil Walgermo og Jan Henrik Nielsen.

Stereotypiene og de typiske ungdomsklisjeene gjr at denne boka dessverre ikke nr heeelt til topps. Tapt og funnet fr terningkast 4 av meg.

Bokanmeldelse: Picassokvinnen


align=Picassokvinnen er skrevet av Taran L. Bjrnstad og utgitt i 2012 av Cappelen Damm. Dette er den siste boken jeg blogger om for bokbloggturneen. I gr blogget Lene om boka, i dag er det meg, og i morgen er det Ellen sin tur.

Jeg har lest en bok av samme forfatter tidligere, den prisbelnte DBY, og heller ikke n ble jeg helt revet med. Picassokvinnen er ikke spesielt altoppslukende eller drivende p noen mter, men det er en knallbra bok hvis man vil sette i gang tankegangen sin. Hovedpersonen, Angelika, som gjemmer seg i leiligheten sin sammen med moren dag ut og dag inn, irriterte meg. Hun var tafatt og vanskelig bli kjent med. Jeg fikk egentlig bare lyst til kaste boken i veggen eller riste kraftig i hovedpersonen. For meg er det en forutsetning like hovedpersonen. Hvem er egentlig dette, tenkte jeg mange ganger i lpet av boka. Hun var s utrolig naiv. Jeg m innrmme jeg ble litt smsint p henne et par ganger.

Sprket er som en eneste stor berg-og dalbane. Setningene er veldig korte og hakkete. Hele tiden. Nesten. Det irriterte meg. Litt, i alle fall. Det ble tungt. lese, alts. Point taken? Men plutselig dukket det opp setninger som fikk meg til stoppe lese. De var s godt gjennomtenkt og traff virkelig spikeren p hodet. Knallbra ordvalg, alts. Men som jeg sier gjelder dette sm deler av boka.

Handlingen, beskrivelsene og karakterene opplevdes ikke troverdige nok til at jeg ble revet med. Det var verken realistisk, nrt eller ekte. Jeg opplevde ingenting av det hovedpersonen gjorde. Jeg flte ingenting av det hovedpersonen flte. Jeg var ikke enig med hovedpersonen, men jeg var ikke uenig heller. Dette er ikke en bok man koser seg med og nyter. Dette er en tenke-bok som tar opp viktige sprsml, men jeg synes budskapet forsvinner litt i det drlige sprket og de vage beskrivelsene av karakterene.

Alt i alt er jeg snn halvveis fornyd med denne boken. Vage beskrivelser og lite troverdig og tafatt hovedperson. Jeg fikk litt maur i kroppen av lese denne boken. Men nr det er sagt, er det en helt grei ungdomsbok, men den krever en ganske erfaren leser, mener jeg. Budskapet i boken kom absolutt ikke frem, og dessuten er dette den tredje boken hvor hovedpersonen bde chatter og skriver en blogg. Ligger det en forbannelse over meg, eller?!! Jeg.Er.S.Lei.Av.Bker.Om.Chatting.Og.Blogging!! Finnes det ingenting annet skrive om? Og jeg synes jo navn som Lillestrm54 eller Kosebamse20 eller StrongAndSexy88 er veldig tekkelig for en roman.....eh, not.

Slutten derimot, var kjempefin. Snn! N har jeg pratet nok.

Bokanmeldelse: Charliblogg


Da er det p tide med en ny bok i forbindelse med bokbloggturnen! Boka heter Charliblogg, er skrevet av Eldrid Johansen og utgitt av Cappelen Damm. Denne gangen er jeg den aller frste som skriver om boka og i morgen skal Regndropeanmeldeden.

Her lyser det ungdomsbok lang vei.Charliblogg er en veldig typisk ungdomsbok, og jeg tror den vil treffe jenter i alderen 12-15 r perfekt. Men jeg, derimot, falt nok dessverre litt utenfor mlgruppen.

Dette er omtalen fra forlaget: Charlotte flytter med moren sin fra Oslo til et lite samfunn i utkant-Norge. Allerede frste skoledag kommer hun skeivt ut. P kort tid blir hun frosset ut og mobbet av de andre jentene. I frustrasjonen over ikke finne sin plass, oppretter hun en anonym blogg. P Charliblogg latterliggjr og disser Charlotte alt og alle i lokalsamfunnet, mens hun skryter p seg en nskedrm av et liv. Etter hvert fr bloggen mange lesere og Charlotte bryter stadig flere grenser for holde p lesernes interesse.Hvor langt er Charlotte egentlig villig til g? Og hvor langt kan hun g, fr hun risikerer bli avslrt?


Da jeg hadde lest et par sider, begynte jeg irritere meg over hovedpersonen. Ja, hun har kanskje ikke s mange venner (hvor mangevenner har man nr man flytter til et nytt sted? Mest sannsynlig ingen) og ja, hun blirlitt drlig tatt i mot, men makan til pesimistisk og negativperson har jeg sjelden vrt borti. Hun var konstant sur og grinete, men p bloggen diktet hun opp et luksurist liv som ble litt vel overdrevet etter min mening. Jeg synes genereltoverdrivelse er et passende ord som beskriver denne boka. Alt den handler om er bloggfacebookbloggfacebookfestingklroutfitsrykterbloggfacebookkommentarersamtalerchatting. Ble litt for ensformig, synes jeg. Dessuten ble jeg litt skuffet over hovedpersonen. Hun dro trden alt for langt.

Sprket er heller ikke noe srlig skryte av. Blogginnleggene til Charlotte hadde jeg ikke forventet meg det helt store av, men de andre hendelsene kunne det da vel vrt litt mer liv og farge i?! Synes denne boka er bde tynn bokstavelig, sprkmessig og innholdsmessig. Det eneste positive jeg kan trekke fram, er at boka kan vre en tankevekker til ungdommer som kun bruker tiden sin p Facebook og blogging. Dessuten begynner verden ligne p en Facebook-side. Husk at alt som str p nettet, ikke ndvendigvis er sant! Jeg krysser fingrene for at det var bokas moral i flge forfatteren.

Jeg gir Charliblogg terningkast 2. Dette er (dessverre) en av de drligste ungdomsbkene jeg har lest, men jeg m likevel ppeke at jeg mest sannsynlig ikke er riktig mlgruppe.

Bokanmeldelse: Alt jeg vil er kysse deg


Jeg meldte meg p www.bokbloggturneen.no i sommer og tenkte at det kanskje ville bli interessant lese noe jeg fr servert i fanget og faktisk m lese istedenfor bare lese det jeg selv har lyst til.

Boka jeg skal skrive litt om n, heter Alt jeg vil er kysse deg. Det er Charlotte Glaser Munch som har skrevet den. Jeg hadde ingen spesielle forventninger til boka annet enn den skulle vre lett kjenne seg igjen i, greit skrevet og litt pirrende spenning innimellom med tanke p det spesielle forholdet mellom personene. Bak p boka str det et lite utdrag:

"Jeg kjenner et sug i brystet, som om kroppen min sulter etter vre i nrheten av hans. Kanskje dette er kvelden vi kysser. Jeg vet at jeg burde tenke p at han er voksen og at familien min bor vegg i vegg, men det glipper. Det eneste jeg vil er vre inntil ham. Alt annet betyr null."

Lengden p denne boka var ikke imponerende, og selv om jeg har litt blandede flelser i forhold til den br slutten, er det nok fint at boken ikke er s alt for lang, heller. Den er intens og lett skrevet med et levende sprk. Hovedpersonen, Sara p 14 r, som forelsker seg i naboen p 29 r, er lett kjenne seg igjen i. Hun er (selvflgelig) litt umoden p noen omrder, men jeg m innrmme at jeg likte de sm tekstsnuttene hennes som hun skrev p bloggen sin i blant. De var s fine og ekte.

Boken er ikke av typen som blser deg fullstendig av banen, men underholdende og fin i all sin enkelhet. Den tar dessuten opp et forholdsvis alvorlig tema. Jeg syns forfatteren har gjort en kjempegod jobb. En forelskelse er vanskelig, irriterende, distraherende og tilstedevrende hele tiden - og dette er synlig gjennom hele boken. Hvis jeg skal trekke ned p noe, m det bli den litt vage beskrivelsen av personene. Jeg fikk for eksempel ikke helt tak p storebroren Fredrik som er fulltidsruss eller foreldrene til Sara.

Denne boken er utgitt p Cappelen forlag i 2012 og selges inn som en ungdomsbok. Jeg er den siste i denne omgang som skal skrive om Alt jeg vil er kysse deg p bokbloggturneen. Boka fr terningkast 4 av meg.

Tre bker p en mandag





Broren min av Eline Johnsen Helledal

Dette er en selvbiografisk bok om 20 r gamle Eline og forholdet til den narkomane broren, Henrik. Jeg slukte boka under et par jobbtimer forleden dag, og kan ikke f sagt det mange nok ganger; denne boka er s absolutt verdt lese. Den er rrende, vakker og brutalt skrevet, og jeg ble flaut ndt til blunke vekk noen trer da det plutselig kommer spaserende inn en dame p biblioteket hvor jeg jobber. (!) En sterk bok av en ung, men utrolig dyktig forfatter!

Om du kunne se meg n av Cecelia Ahern

Cecelia Ahern er en av mine favorittforfattere, hun skriver s lekent, lett og magisk, og det er alltid like koselig og betryggende lese bkene hennes. Denne boka er krydret med litt fantasi, drmmerier og kanskje litt spiritualitet (?!), men den er ogs hverdagslig, st og fin. En bok man veldig gjerne kan krlle seg opp i sofaen med p en tung regnvrsdag. Originaltittel: If you could see me now

Mus av Gordon Reece

Brrrr, sier jeg bare. Dette er ganske heavy saker, og noe av det mest nervepirrende jeg noen gang har lest. Vil du miste nattesvnen, er dette definitivt et klokt valg. Denne boka er en original pageturner og jeg kan ikke nekte for at et par gysninger krabbet over nakken mens jeg leste. En skikkelig guffen, spennende og velskrevet bok! (Ogs veldig tankevekkende med en psykologisk vri. En av mine klare favoritter fra 2011.) Originaltittel: Mice


Et raskt, lite innlegg fra meg i regnvret. Hper dere nyter sommeren!

Bokanmeldelse: Fallen engel


originaltittel: "Hush, hush"



Skrevet av: Becca Fitzpatrick

Sjanger: Ungdom/romantikk/fantasy

Hadde egentlig ingen forventninger til denne boken, visste knapt hva den handlet om, og sannelig ble jeg overrasket! Det var en utrolig fengslende og godt skrevet ungdomsbok jeg har lyst til anbefale til alle som liker lese spennende, men samtidig bker man veldig lett kan kjenne seg igjen i.

Boken handler om Nora Grey som motvillig faller for den mrke og mystiske gutten Patch. Men hun vet ingen verdens ting om Patch, han virker s smart og arrogant p samme tid, likevel trekkes de mot hverandre som to magneter og Nora forstr fort at hun har havnet opp i litt av et nettverk av dystre hemmeligheter. Etter at en rekke urovekkende hendelser spiller inn, nrmer Nora seg sannheten om Patch...

Denne boka slukte jeg bokstaveliv talt, den var vanvittig spennende p en forfrerisk mte. Med en god dose mrke hemmeligheter, mystikk og fantasy, opplevde jeg denne boka som en skikkelig page-turner - nr jeg ikke leste, klarte jeg ikke slutte tenke p Patch, p hvordan Nora oppfrte seg i nrvret hans, og den utrolige kjemien deres. Dette er nok en av de beste bkene jeg har lest, i hvert fall i r - den hadde jo ALT. Dramatikk, kjrlighet, romanse, ungdomsfaktorer, mystikk, fantasy, skrekk.....forfatteren visste nyaktig hvilke knapper hun skulle trykke p! Det var perfekt ballansert, alt sammen. Og innimellom hadde hun krydret boka med sm, latterlig morsomme setninger som fr deg til le hyt. Jeg simpelthen elsket denne boka!

Terningkast: 5

Svnls og fascinert


Jeg fr ikke sove, og ligger dermed vken og stirrer i taket klokken halv tre p. P nattbordet balanserer en skremmende hy stabel bker opp hverandre. Jeg famler etter den verste, legger meg p magen og skrur p nattlampa.



Fortellekunst av Henrik Langeland. Han skriver s det fyker og jeg blir litt paff nr jeg ser hvor lekende lett han beskriver disse innflkte virkemidlene og tipsene og kravene som skal til fr en bok kan kalles knakende god. Han snakker om arbeidsvaner, forfattertilvrelsen og skriveprosess. Den veldrevne skribenten bruker romanen Ut stjle hester som eksempel og jeg byer meg i stvet for de vakre sammensetningene av ord som er hentet fra denne romanen. En gang skal jeg lese den boka!

Henrik Langeland sier at mange forfattere m ha den ultimate skriveplassen. De m ha et enormt skrivebord i eik foran et stort vindu med fantastisk utsikt. De m ha en myk og behagelig stol, gjerne med armlener. Og s m de ha en fancy datamaskin.

Det er ingen lgn si at jeg ble litt fascinert av dette, for videre sier Langeland at i mange tilfeller er det ikke dette som skjer i realiteten. Mange forfattere m ikke se utover et vakkert tjern rammet inn av tett skog eller fin arkitektur eller hva det n enn mtte vre. De m ikke ha et digert skriebord. De m ikke ha en kul pc. For etter hvert vil de oppdage at de har sluttet stirre ut av vinduet p jakt etter inspirasjon. De sitter fordypet, langt inne i historien sin. De klarer ikke slutte se p dokumentet som stadig fylles opp med ord. Side opp og side ned. De lever i en annen verden, s hvorfor skal de da utstyre seg med store skrivebord i fint tre og vakre utsikert nr de til slutt bare stenger alt sammen ute?

Bokanmeldelse: Himmelstv


Skrevet av: Mariangela Johansen Cacae

ha en venninne som er mye penere og tynnere og mer perfekt enn deg, suger. Selvtilliten er s lav som den aldri har vrt fr. Du bestemmer deg for bli nyaktig like bra som bestevenninnen din. Om ikke enda bedre.

Jeg gledet meg veldig mye til lese denne boka, for jeg er veldig glad i bkene til Mariangela Cacae. De er s vakre og lyriske. Selvflgelig hadde jeg forventninger til denne boka. Jeg hadde store forventninger. Jeg ble overhodet ikke skuffet. Det m jeg huske p si frst. Men boka jeg leste, var definitivt ikke slik jeg s den for meg p forhnd. Den var s mye, mye verre. Jeg leste den ut p en dag, svelget ord for ord.

Handlingen er veldig enkel, og kan oppsummeres i et ord. Spiseforstyrrelser.Nr jeg startet lese boka, visste jeg p en mte det. Det stod jo bak p boka. Men jeg trodde aldri denne boka skulle vre s gripende og trist. Og ekte. Den er litt forferdelig, og litt vakker.

Den gjengir p en fantastisk mte - hvordan det fles. Bde det vre midt opp i det, kjenne smerten og sulten skrike i hele kroppen. Sitte p mattetentamen ikke f til noen ting. Eller det se mlet i den andre siden av tunnelen. Se at tallet p badevekta synker drastisk. Er det en herlig flelse eller ikke? Ja, for ikke snakke om den veldig lange veien tilbake igjen...

Som leser blir man dratt med inn i handlingen fra frste side. Og, vel, boka handler selvflgelig ikke bare om spiseforstyrrelser, men uansett hva som skjer, s henger det sammen med hovedtemaet i boka. Det vre tilknyttet til familien, spiller ogs en sentral rolle i denne boka. Man fr et veldig bra innblikk i hvordan det er lyve, alltid snu ryggen til, alltid gjemme seg bort.

(Jeg har p flelsen at jeg bestandig prater om slutten p en bok nr jeg skriver en bokanmeldelse. Men jeg kommer ikke utenom det. Haha) Utover i boka, kanskje fra midtsidene og utover, kjente jeg at ynene mine s smtt begynte bli vte. Det gjorde nesten vondt lese. Det blir s flelsesladd lese om et s ukjent, men samtidig velkjent, tema. Det var stunder jeg hatet hovedpersonen. Det var stunder jeg beundret henne. Det var stunder jeg hadde lyst til hive boka i veggen. Men til syvende og sist, nr jeg hadde lukket omslaget og satt igjen med et helt hav av flelser, begynte jeg tenke. Hva om det er slik det er noen? Og vet dere hva, kjre blogglesere, og alle andre som leser dette. Jeg tror denne boka er skrekkhistorien til utrolig mange av oss. Det er blitt s "forbudt" snakke om det, skrive om det. Man blir nesten redd hvis man tenker p det. Men man er ndt til gjre det hvis man skal lese denne boka. Til slutt vil jeg bare legge til at troverdigheten i denne boka er langt, langt over gjennomsnittet. Det kunne virkelig skjedd i den virkelige verden, og jeg tuller ikke!

Del gjerne tanker og meninger hvis du har lest boka!

Bokanmeldelse: If I stay


Skrevet av: Gayle Forman

h, hvor skal jeg starte? Jeg husker fortsatt da jeg stod med denne boken i hendene p biblioteket. Det var tilfeldigvis en bok av tusenvis. Det var et eller annet som appelerte nok til meg at jeg faktisk dro den ut av bokhyllen. Merkelig nok. Men jeg ble fullstendig oppslukt nr jeg leste p baksiden. For vre rlig, hadde jeg ganske store forventninger til lese boka, men etter ha lest den ferdig, kan jeg bare sl fast: At det fantastiske fyrverkeriet av en bok fikk de store forventningene mine til smuldre som stv. Den innfridde, og det til gagns.

Mia, en begavet og talentfull musiker p 17, har det fine og flotte livet alle nsker seg: Verdens beste kjreste, som spiller i band, en varm og god familie, og den elskverdige celloen sin. I lpet av et lite sekund settes verden p hodet, og hun er ndt til det vanskeligste valget av dem alle. Mens hun mimrer og tenker tilbake p hvordan livet var fr, tikker tiden av grde. Hun lider valgets kvaler...

Jeg tror aldri jeg har lest en bok lik som If I stay. Den er s nydelig, vakker, inspirerende, trist, grusom og samtidig veldig, veldig fin. En rett og slett hjerteskjrende og varm bok. Jeg klarte ikke slutte tenke p den da jeg var ferdig med den! Lysten til bare hoppe rett inn p den siste siden og f hre det som skjedde etterp, var virkelig enorm. Jeg tror jeg med hnden p hjertet m si at If I stay er en av de f bkene jeg nesten ble sint da jeg hadde lest den ferdig. Fordi den var s inderlig fin!

Har du lest If I stay?

Eller har du kanskje tenkt gjre det?

Starbucks, starbucks, starbucks


Det er ikke et smart trekk dra Ingvild med inn p en bokhandel i New York, og srlig ikke Barnes and Noble, som vel merke har tre (eller var det fire?) etasjer, stappfullt med bker, bker og flere bker. Jeg fikk s utrolig lyst til kjpe hele butikken. Isfall mtte jeg ha trdd til med mine srdeles gode hypnotiseringsevner p flyplassen for i det hele tatt ftt med meg bkene hjem. Jaja. Forvrig anbefaler jeg alle shoppingfreaks som tar turen hit, ta p seg et par behagelige sko, da det ikke er bare tjue meter g. Har jeg nevnt at byen er enorm? S klart ikke. Vel. Den er ikke enorm, den er rett og slett gigantisk. Og det er jo bare en del av den.



(c) Ingvild Hegge Eriksen

Jeg har i allefall et innholdsrikt liv. lese bker. Eh. Joda. Men i kveld har vi planer om dra p kino faktisk. Leste ut Water for elephants n nettopp, og h, for en fantastisk bok. M skrive om den p bloggen snart. Tja, hva mer skal jeg fortelle? At jeg ikke har noe i mot vre her i godt over en uke til. Vel merke reiser vi til Colorado p sndag, men h. Livet er litt awesome noen ganger.

Mmmm, jeg elsker den kaffen forresten.

Bokanmeldelse: Julia og Leon


I det siste har jeg lest masse bker, lnt inn halve biblioteket omtrent, og glemmer jo helt at jeg kan fortelle om de her p bloggen! (Glemmer nesten at jeg har en blogg ogs, eh)

Skrevet av: Majken van Bruggen

Julia er 17 r og reiser fra hjemstedet til Oslo for g p gymnaset. Men i stedet for g p skolen leser hun kjrlighetsromaner og reiselitteratur, og det tar ikke lang tid fr rastlsheten tar overhnd og hun legger ut p en reise i Europa. I Amsterdam treffer hun Leon. Mtet blir kort, men uforglemmelig, og etter et opphold i Barcelona vender Julia tilbake til Amsterdam hvor hun innleder et intenst kjrlighetsforhold til Leon.


Jeg tror jeg egentlig forventet at boka skulle vre pent skrevet, skikkkelig intens og fantastisk. Men den var veldig annerledes enn det. For det frste var sprket skikkelig fattig (i alle fall i forhold til de andre bkene jeg har lest) og det er flettet inn s mange latterlige og grove scener som jeg gjerne kunne vrt foruten. Likevel liker jeg boken veldig godt! Den er skikkelig fin og koselig, samtidig som den er dyp, tankevekkende og veldig trist. Sprket er som sagt veldig enkelt, nesten litt for enkelt, men det er det som driver leseren framover, og det var rett og slett en fengslende bok. Jeg leste den tross alt ut p to dager!

I begynnelsen var det veldig vanskelig "f tak" i hovedpersonen Julia. Hun er noks rebelsk og standhaftig, og veldig rastls. Men etterhvert begynte jeg skjnne det. Hun reiser omkring, mter nye mennesker og klarer aldri helt finne seg til ro. Og man blir faktisk sjokkert over hvor fort ting kan forandre seg, fra drlig til fantastisk. Eller motsatt: Fra kjempebra til grusomt. Jeg anbefaler alle som er hekta p kjrlighetsromaner lese denne boka!

Har du lest Julia og Leon?

Leser du mye kjrlighetsromaner?

N er det helg, taco og tv-kveld med familien♥ Hper alle sammen fr en koselig helg!

Jeg har en lang liste over favorittbker...


Jeg sitter her klokka ett minutt p ett nyaktig, med en hel strm tanker i hodet mitt. I gr natt satt jeg oppe til klokken tre. Grunnen er enkel. Jeg var fullt og helt fortapt i en bok jeg neppe tror kan sls av noen som helst i nrmeste framtid. Suzanne Collins er og blir et fenomen, jeg tviler p at det har vrt s mange flelser i meg p en gang, som da jeg leste ferdig sisteboken i Ddslekene idag, Fugl Fniks (originaltittel Mockingjay).

Den var kortfattet....FANTASTISK. Det gr ikke an forklare i noen f setninger hvor ubeskrivelig den boken var. Eller. Hele serien er jo rett og slett genial. Jeg trodde Harry Potter var det mest vidunderlige som hadde skjedd ntiden, men jammen tok jeg feil. Mennesker med en passe mengde fornuftighet mellom rene br definitivt lese Ddslekene. Alle tre bkene er helt himmelvakre, grusomme, spennende....det er litterr kunst p hyt niv. No kidding.



Det var et lite innblikk i hodet mitt for yeblikket. Denne tirsdagen vil best av ikke s mye annet enn nonstop skriving og idmyldring, kanskje litt pusling rundt omkring, fr jeg kan putte meg under dyna og lese igjen. Jeg fler jeg begynner miste begrepet om virkeligheten, for jeg lever bokstavelig talt i Ddslekene akkurat n.

Har du lest noen av bkene i Ddslekene-serien?

My own, little world


Folk spr noen ganger om det ikke tar lang tid skrive en bok. "En hel bok? Wtf?" spr noen n og da. Yeah. Eh, jo, s jeg tenkte fortelle litt om det, da. Hvordan jeg kommer i gang etc. N har jo jeg bare skrevet n bok, da, men det er vel bedre enn ingenting, antar jeg, s jeg kan jo forske.

(Hmm..skal vi late som om dette innlegget heter "Hvordan skrive en bok"?)


Det absolutt frste du m gjre, er jo s klart ha en id. Det blir ganske vanskelig skrive en hel historie uten ha en id. Men hvor finner man ider da? Ja, det er jo et vanskelig sprsml. Skal man rett og slett bare g rundt og vente p at en knallbra id faller ned i hodet? Vel, egentlig s kan man det. Jeg foreslr i alle fall at du ikke bare sitter ved pc-en og glor ut i lufta og venter utlmodig p f en id. Dra ut, opplev ting, snakk med folk, les, spis mat, mt nye mennesker! Gjr masse forskjellig, reis, se nye steder! Smak hele verden. Da br du helst ha ftt noen ider i alle fall, tihi.

Og nr du har en id, spr du deg selv? Skal jeg bare begynne skrive n da? Nei, det skal du ikke! Det foreslr jeg at du ikke gjr, i hvert fall. Det kan vre lurt notere litt, skrive ned insiprasjon, tanker, personer, steder, diverse hendelser og andre ting du vil ha med i historien din. Det er litt ergerlig ha en kjempebra id, men s har du ikke noe forarbeid og planlegging, og da skriver du deg helt bort. Ja. Planlegging. Det kan jeg jo skrive masse om, men det handler frst og fremst om vre smart og logisk. Skriv ned ting s du forstr det. Og det kan egentlig vre lurere ha med massevis av notater og hendelser og s videre istedetfor at du har bare et par smting. S hvis du "gr tom", s kan du alltids hente fram noen av de nedskrevne notatene.

@weheartit, redigering av meg.

Neste punkt. Selve skrivingen. Fler du at du har alt klart, er det bare begynne skrive og fantasere. Lat som om du lever i den verdenen. Lev hovedpersonen(enes)s liv. Fl det. Smak det. Tenk det. Drm og tenk og fantaser og drm litt mer. Skriv til du fr vondt i hodet. Skriv, skriv, skriv! Du kan skrive nr som helst - hvis du vkner halv fire p natten, og det klr i fingrene, ja, da sprinter du bort til skrivepulten og setter deg ned og skriver. F ut tanker og flelser. Skriv og fantaser. Lag din egen verden. Skap dine egne figurer. Lag en historie. Et liv. Flere liv.

Og kjre dere, jeg vet at det er noe som kalles skrivesperre, og jeg er bestevenn med skrivesperren selv (dessverre), men det er det bare skjebnen som styrer. Fler du at hodet er helt sprengt og at word-dokumentet har sttt helt hvitt og blankt alt for lenge, lar du det bare vre. Ikke konsentrer deg om det. Tenk p noe annet, g ut en tur, dra p besk, snakk og fortell. Og et par dager eller uker senere, kan du sette deg ned ved skrivepulten igjen. Og da skal du se at fingrene flyr over tastaturet!

Uff, jeg hper dere overlevde dette kriminal-lange innlegget. Hadde bare alt for mye p hjertet. Og dessuten lider fingrene mine av akutt skrivelyst at the moment...

Men fikk du lyst til skrive n, da?!

IMG_1371


bloglovin


kategorier