hits

Status


Januar (og forsvidt ogs februar) er en skikkelig fin mned bruke til bare ta det litt med ro. Bde sosialt, jobbmessig og i kropp og sjel. Jeg har ftt gjort s mange andre ting som jeg har savnet. Men jeg har lrt meg at hverdagen blir et helvete hvis jeg skal skvise alt for mange punkter inn p den to-do-lista mi. Her fr dere en liten oppdatering p hva som skjer.

IMG_2652


Hverdagen

Et sted mellom hesblesende og inspirerende. For jeg har nemlig ftt meg praksisplass i Bokklubben, og her sitter jeg ved pulten og leser barnebker, voksenbker, anmeldelser, alt mulig, og syr ting sammen til salgstekster. Og jeg liker det. Alt for godt. For koble av etter timesvis foran en alt for stor skjerm og lyden av et titalls ansatte som trykker i vei p et tastatur, trener jeg til svetten siler og kveldsmaten smaker himmelsk nr jeg kommer hjem etterp. P toppen av det hele prver jeg motivere meg selv til jobbe jevnt og trutt med den skumle bacheloroppgaven... som viser seg ikke vre s skummel likevel. S jeg koser meg! Fordi jeg har lrt meg slappe av og ta n ting av gangen. Jeg lper ikke rundt i leiligheten om morgenen lenger. Jeg anstrenger meg ikke for rekke den bussen lenger. Jeg prver ikke gjre alle til lags lenger. Det er s sjukt deilig.


I ret

Hvis det er podcast, er det svensk podcast. Josefin och Vanja er to ambisise og skravlete jenter fra Stockholm som er med meg nesten overalt. De lar oss vre med inn i en sfre fylt av rligheter, latter, drmmer, trer og girlpower. Jeg digger de jentene! Ellers er Shakira sin ''Try Everything'' blitt bestevennen min n i februar, etter at jeg forelsket meg i Disney-sjarmren Zootropolis. The Lumineers slr aldri feil, heller ikke First Aid Kit, og fordi jeg innimellom kravler inn i guilty pleasure-land, har jeg begynt hre p Ida Maria igjen fordi hun er en av deltakerne i rets sesong av Hver gang vi mtes p TV2. S, ja! Salig blanding. Forresten s finnes det knapt noe som er mer befriende enn tusle rundt blant leiligheter i Oscars gate som koster mer enn hva jeg noen gang kommer til eie, hre p favorittpodcasten min eller planlegge lunsj fordi jeg er student og i besittelse av en jskla unik frihet enn s lenge. Hurra!

IMG_2619


Bkene

I Bokklubben har jeg skjnt at litteratur klarer vi oss ikke uten. Den pner opp for sprsml og debatt i varierende grad. Den er s avgjrende som uttrykksform, og i 2017 har jeg lest noen bker som har tatt taket i meg p en mte f andre har gjort. Du er s lys av Tore Renberg har jeg allerede skrevet om, men Herbjrg Wassmo er jeg blitt ihuga fan av. Hun skriver s brutalt rlig at jeg fr frysninger i blant. Boka til Hans Olav Brenner, Om skrive, er blitt en fast flgesvenn, da srlig i forbindelse med bachelor, og jeg synes aldri tanker rundt litteratur blir tamt. Den ene mener noe og en annen mener det stikk motsatte. S uforutsigbart! Krim er en sjanger det tok lang tid for meg la meg overbevise av, men n har jeg lest et par titler, og jeg har skjnt noe: Det finnes krimbker som er underernrt p velskrevet sprk og substans, og det finnes krimbker jeg ofrer nattesvnen for. I mars kommer Jo Nesb sin nyeste bok om Harry Hole. Jeg gleder meg vilt.

IMG_2586


Folkene og ellers

Det er flsete si det, men jeg kjenner for frste gang p lenge (eller ever) at jeg er i balanse. Jeg fr hverdagen til g opp, uansett hvor mange kameler jeg m svelge, og uansett hvor mange spennende avtaler og gjreml som dessverre forsvinner ut i periferien. Jeg str opp, drar p jobb, trening, hjem, kveldsmat, strikking, telys. Det er en sirkel som ofte fyller hele dagen, men nr jeg kan g hjem fra Bokklubben med den beskjedne februarsola i fjeset, da er jeg nesten lykkelig. Og det er kanskje takket vre noen f personer som har flettet seg inn i livet mitt, for lenge siden, nylig, alt ettersom, og jeg er evig takknemlig. Jeg skulle til si at jeg har flt meg litt ensom og asosial, men det er ikke sant, nr jeg kan leve en hel dag uten snakke med et eneste menneske og likevel glede meg til framtida. For i framtida finnes det muligheter, mennesker, kjrlighet. 

Det blir et fint r. Eller det skal det i hvert fall bli!

Hei


Det ropes hyt og lavt om nyttrsforsetter, blogging, tilstedevring, tips og alt mulig annet pjatt. Jeg skal ikke si s mye mer enn at jeg nyter juleferien i Trndelag og at ting er bra. 

Untitled

God romjul  

Tusen takk


Tusen takk til du som tilfeldigvis stakk innom kafeteriaen p skolen da jeg satt der og skulle spise pizzaen min alene fordi jeg var s sliten etter all essayskrivinga. Tusen takk for alle dansestegene p The Grapes eller Toast. Tusen takk for alle middagene i Williams Close, franske, norske, britiske, med og uten vin og med og uten gjester. Tusen takk for alle klemmene i High Street. Tusen takk for alle solrike bussturer opp til campus. Tusen takk til alle som reiste helt fra lille Norge til lille Falmouth for beske lille meg. Tusen takk til Erasmus-familien min, dere er de beste.

Thank you to the person who randomly dropped by the cafeteria where I was enjoying my pizza alone, exhausted after all the essays. Thank you for every dance moment at The Grapes or Toast. Thank you for all the dinners in Williams Close, french ones, norwegian ones, british ones, with or without wine and with or without guests. Thank you for all the hugs in High Street. Thank you for every bus trip to campus with sunshine. Thank you for everyone who travelled all the way from little Norway to little Falmouth to see little me. Thank you to my erasmus family, you are the best ones.

IMG_2307

IMG_2390

Tusen takk for alle hjerter i innboksen. Tusen takk til du som laget julekort med meg p gulvet da det ble desember. Tusen takk til den snille taxisjfren som kjrte meg hjem gratis da bussene sluttet g og jeg hadde glemt tiden. Tusen takk for at jeg fikk brynet meg p engelsk, eldgammel litteratur og revet meg i hret av fortvilelse. Tusen takk til de ste, gamle damene som smilte hver morgen jeg var ute sprang. Tusen takk for alt jeg har skjnt og innsett. 

Thank you for all the hearts in my inbox. Thank you for making christmas cards with me on the floor. Thank you to the kind taxi driver giving me a ride for free when I was too exhausted to remember the bus times from school. Thank you for giving me a hard time with old, british literature. Thank you to all the sweet ladies with their dogs early in the morning running. Thank you for everything I've realized.

IMG_2346

IMG_2338

IMG_2456

IMG_2228

Det blir rart ikke vkne opp i enden av Williams Close i morgen. Jeg forstr ikke hvordan denne hsten gikk s fort. Det er nesten som om ret er omme fr jeg har rukket tenke ut hva jeg skal gjre i tjueseksten. Okei, det er litt klisj, men jeg reiser hjem som en helt annen versjon av Ingvild enn den versjonen som dro grytidlig fra n stykk sovende Oslo tidlig i september. Det er skummelt, men noen yeblikk spr jeg meg selv om alt og alle er som fr nr jeg kommer hjem? 

It's going to be so weird not waking up in Williams Close tomorrow. I don't understand how this autumn passed so quickly. It's almost like the year is finished before I got to plan it. Okay, it might be a clich, but I'll go home to Norway being a different version of Ingvild than the one who left so insanely early that morning in September when Oslo was still sleeping. It is scary, but sometimes I'd ask myself if everything is the same back home now as I left it?

IMG_2180

IMG_2326

IMG_2172

flytte kan sammenlignes med s sjukt mye, men n ting det kan vre, er skifte hndskrift. I starten er det litt h, litt uvant, litt merkelig og litt....ikke helt deg. Men etter en stund blir det jo deg? Etter en stund skjnte jeg at England var hjemmet mitt, det var her jeg skulle lre, spise, sove, leve. Etter hvert ble de bratte bakkene i Falmouth de vanlige bakkene jeg gikk opp og ned hver dag, teppegulvet i stua ble plutselig varmt og mykt og sprket ble s naturlig at jeg mtte begynne p nytt flere ganger nr jeg ringte mamma for fortelle noe kult. Britisk er s hflig, s hyggelig, s fint.

To move to a new place can be compared to so many different things, but one thing it might be, is changing your hand writing. At the beginning it might be a little weird, unusual, like..it's not the real you. But after a while it becomes you, right? After a while I realized that England was my home, this was the place I'd learn, eat, sleep, live. After a while the hills in Falmouth became part of the every day, the carpeted floors suddenly turned cozy and soft, and the language so natural that calling mom in Norway sometimes forced me to start the conversation over and over again. British is so polite, so lovely, so nice.

IMG_2185

IMG_2325

IMG_2234

Kanskje br det skrives massevis av bker, tykke, tykke bker, om utveksling. For jeg har p flelsen at bildet av utveksling er litt glorifisert. Ja, det er himla festlig og alt det der, masse spennende og fine mennesker som alle fler og tenker p lik mte som deg og som deler yeblikk i et nytt land. Men det er s mye mer, det er s enormt mye mer, du kan lese s mange utvekslingsblogger du bare vil, men du kan aldri forst helt hvordan det fles hvis du ikke drar.

Maybe they should write tons of books about studying abroad. Really thick books. I have the feeling that studying abroad might be a little glorified. Yes, it is a once-in-a-life-time-experience (clich, but true)​​, it's a bunch of lovely people having the exact same experience as you, sharing this moment together in a different country. But, it is just so much more to it. You may read as many exchange blogs or magazines, but you can never fully understand how it feels if you don't go.

IMG_2233

Jeg kunne fortsatt i det uendelig om hvor takknemlig jeg er, men samtidig vil jeg egentlig bare si dette: Gjr det. Reis litt vekk, studer i utlandet, for du lrer mye, mye mer enn du trodde man kunne lre om dette universet, menneskehet, kulturmter og deg selv. Dine egne drmmer, men ogs hva du er redd for. Og hva er det verste som kan skje? Snn SRSLY?

I could have gone on and on about how grateful I am, nevertheless I just want to say this: Do it. Leave home, study in a new country, because you learn so much more than you thought possible, about this universe, about humanity, about cultures meeting and also about your self. Your own dreams, but also what fears you carry with you. And..what is the worst that might happen? SRSLY?

IMG_2277

IMG_2270

Jeg fler meg s heldig som har ftt muligheten til reise til utlandet og stifte vennskap verden over, men ogs s heldig som skal reise hjem til et land jeg er stolt av, til venner og familie jeg er stolt av. Og selvflgelig til et stort og varmt julehus i Trndelag hvor ingen bekymringer og voksenproblemer slipper over drstokken!

I feel like the luckiest girl having this opportunity to study abroad and make friends worldwide, but also so incredibly lucky to go home to a country I am so proud of, to friends and family I admire. And most importantly, a big and warm Christmas house on the country side in Norway where no worries or adult problems are allowed.

Thank you so much for having me, Cornwall!​ It's been a blast  

Alenetid


Det er s uhyre viktig. Og jeg forstr ikke hvordan noen bare ikke klarer vre alene med seg selv et eneste sekund. Hvis du konstant gjr ting, mter folk, henger rundt; nr har du tid til faktisk glede deg til neste gang du skal typ mte noen? Gjre noe spennende? Jeg br f en pris for hvor glad jeg er i vre alene, for jeg kan sikkert liste opp p sparket minst tjue ting eller smprosjekter jeg kan fylle tiden med nr jeg er alene. Og nr jeg er alene, er det plutselig litt enklere minne meg selv p de fine menneskene jeg er s jskla heldig ha i livet mitt. 

Og de siste ukene har jeg jo knapt vrt alene hvis jeg ikke har jobbet meg ihjel med essayene mine. N er det kun ett dgn til jeg setter meg p et tog i retning London, og dette skriver jeg i full fart mellom pakking, julegaveshopping i byen, frokostfester og sosialt samvr. Fy, s fort tiden gr! 

IMG_0868

Flgende bloggere er ogs med i bloggutfordringen:

CarolineNadiaCarinaMarieLuisaStineJuneJuneCarolineMillaKineLise LotteMartine.

En cornish spilleliste


I dag er det akkurat n uke til jeg flytter hjem til Norge. Neste sndag skal jeg vkne opp i denne senga for aller siste gang. Man blir s latterlig melankolsk nr man skrur p julemusikk, klemmer ti ulike mennesker fra ti ulike land p n kveld og vet at om kort, kort tid er dette eventyret over for godt. 

Det finnes neppe noe som setter i gang like mange assosiasjoner, flelser og tanker som musikk, s her fr dere noen lter som minner meg om Cornwall, England og disse yeblikkene jeg er s latterlig takknemlig for at akkurat jeg har ftt oppleve. Det fles nesten som jeg reiser hjem til Norge som et nytt menneske.

1. "Postcards" av James Blunt. Denne oppdaget jeg en eller annen gang mellom kjreturen ned fra fjellet og flyturen til Heathrow, og den minner meg om tanken p flytte til et annet land, bortevekk fra det som er trygt og det som er deg. Og passende tittel, sa du?

2. "Savannah" av Diviners. Sol, vide ser og den britiske kysten. Denne kommer alltid til minne meg om hamrende skritt mot asfalt, blgende hr i vinden og lykkelig svette nedover ryggen. P med denne sangen og p med joggeskoene. Ingen skal komme fortelle meg at England bare er regn. 

3. "God is dancing" av Selma & Gustav er perfekt nr man rusler rundt i byen, og kanskje drikker kaffe fra pappkrus eller skriver ned ider i en notatbok.

4. "The Laundry Room" av The Avett Brothers. Jeg ble introdusert for denne i Lofoten i sommer, men tok den likegjerne med meg til England og n er den blitt en snn fin bussang om morgenen, og gjerne hvis sola skinner.

5. "Unsteady" av X Ambassadors. Okei, n er jeg kanskje beyond gren, men jeg lager gjerne filmscener for meg selv oppe i hodet nr jeg hrer p musikk, og srlig, srlig, srlig til denne lten her. Fr du det mer vondt og fint p samme tid? 

6. "Inside the lines" av Mike Perry hrte jeg p da jeg gikk hjem en kveld og alt var s mrkt bortsett fra stjernene over hustaket. Jeg synes den passer helt ypperlig til hovedgata her i byen, nr pensjonistene som nyter shepherd's pie til lunsj er skiftet ut med bleke jenter uten strmpebukse, svette hrlokker og alt for mye sminke i ansiktet. Klokka m helst vre noen perfekte minutter over midnatt, og jeg m helst slenge hret fram og tilbake p et tilfeldig utested, og da tenker jeg at England, du er amazing, du er amazing p din egen mte, du gir meg fish and chips midt p natta, lukta av sigaretter, lyden av fyllesamtaler og en snirklete og trang hovedgate i en britisk smby jeg er blitt s glad i. 

7. "Need The Sun To Break" av James Bay. Stemmen hans, refrenget og gitarspillingen sniker seg gjennom marg og bein og er bare n-y-d-e-l-i-g. 

8. "Suitcase" av Anne Gadegaard. Okei, denne er det tenringen i meg som hrer p. Men p universitet, nr ingen sier hei eller mrket har lagt seg nr jeg gr hjem fra lesesalen, er denne lta perfekt. Perfekt for minne meg p en verden som er s full av reiseml og frihet. Pakk en koffert og kom deg ut i verden! Det er nok blitt min lille trstesang de yeblikkene jeg nesten stryker med av eksamensangst, he he.

9. "Lunar Lights - Acoustic" av Sirena er en perle, rett og slett. Lyse pianotoner, og jeg er solgt. 

Dette innlegget er mitt bidrag til soundtrack til livet ditt, ukens tema i bloggutfordringen. Hele spillelista finner du her. Flgende bloggere er ogs med: CarolineNadiaCarinaMarieLuisaStineJuneJuneCarolineMillaKineLise LotteMartine.

God sndagskveld videre!

N skulle jeg...


Vrt p hytta og skrevet julekort. Gtt sm skiturer p grunn av det minimale dagslyset, tent opp i peisen og laget kosemat til kvelds, som ostesmrbrd eller vafler. 

37

Sittet i kantina p Westerdals, hrt p julemusikk sammen og lpt rundt bordet n gang i timen for ikke stryke med av eksamensstresset. Og jeg skulle ftt astma av de utallige versjonene av PDF-fila eller hamringen i brystet rett fr presentasjon, men gtt smilende hjem i sndrivet mens jeg tenkte p hva jeg skulle ha til middag eller de varme hendene dine. 

IMG_0862

Flagret over nysnen i Maridalen, hrt joggeskoene knase mot nedfrosset grus og kanskje Martin Halla p ret eller like gjerne Mariah Carey. h, og s bltimen nr sola har forsvunnet ned i Oslofjorden og de f grdene der oppe som skulle holdt meg med selskap, lysestaker i vinduskarmen og eksosen fra bussen nr den skulle bremset for meg der jeg str alene p busstoppet.

Sttt p kjkkenet i Grnnegata og laget glgg til jentene som kom hjem.

10

IMG_0837

Lpt rundt p Freia med smilende barn fulle av sukkerkick, nytt julemusikken og glitteret i Freiasalen fr jeg skulle satt meg p trikken hjem med sn i nakken og en random nybakt familie foran meg. Faen, alts, Oslo, jeg savner deg. Disse rutinene i den altoppslukende byen.... de er blitt til tradisjoner, og det er et litt melankolsk hjerte som banker her nede i Cornwall og teller dager til jeg skal sitte p flytoget og kjenne hvordan det saktner farten idet vi ankommer Nationaltheateret. , som jeg skal smile nr jeg gr oppover Parkveien med den gule kofferten min.

Det skal bli s bra. 

IMG_0868

Men n er jeg her, og det er rart at gresset er irrgrnt, sola skinner, og studenter stresser rundt meg i jeansjakke og ballerinasko mens jeg drmmer om kvalitetstid p fjellet, snflak p nesetippen og pappas grovbrd.

God frjulstid!

Fra kreativitetshjrnet


Hei dere! N skulle jeg veldig gjerne nske at jeg hadde masse bilder liggende, av hvordan du syr dine egne gardiner eller lager kule julekort, med passende beskrivelser og framgangsmte, men.... dgnet har tjuefire timer og jeg inns plutselig at tida mi i Cornwall snart er over. Mitt bidrag til denne ukas temautfordring (do-it-yourself) er dermed ganske tam. Sorryyiiieee.

Sunset on the hill

.1. Middagstips

Med et par nkkelingredienser, kan middagen bli ti hakk mer spennende. Har du for eksempel pesto, smreost og noen tomater liggende hele tiden, er det utrolig mye spennende du kan mekke. Varier med pasta, kylling eller grnnsaker.

.2. Vennetips

Hva med avtale jobbe med eksamen sammen... og lage noe godt etterp, for eksempel brownies med valntter? Og husk at brownies aldri skal nytes uten et glass melk. Aldri!

.3. Julegavetips

Det trenger ikke vre mer avansert enn at du lager et fint gavekort med for eksempel en tur, valgfri konsertbilletter eller pysjamasparty. Eller hvorfor ikke bare si at man skal dra ut spise sammen en gang p nyret og kanskje stikke danse senere p kvelden?

.4. Eksamenstips

 Lag deg sm, sm, sm ml. S sm at det kan vre 'finn n kilde' i lpet av en dag eller 'sende utkastet p epost til en venn for tilbakemelding'. Disse skippertakene er skumle saker.. 

.5. Frokosttips

Yougurt og ntter, vips. Enklere og bedre fr du det ikke. Og hvis du vil spice det opp litt, kan du putte i granateple, mmmm.

.6. Flrtetips.

Foresl heller 'du og jeg og en iskrem i morgen formiddag?' istedetfor all denne fram-og-tilbakinga. Ikke at jeg aner om det faktisk fungerer, men jeg slr et slag for det vre framp enn sitte vente p den der spennende meldinga. Ehm. 

Homemade candy apples

Sndag kveld nok en gang. Jeg har nesten ikke lagt merke til at det er frste sndag i advent. Vi spiste oss mette p taco og forskte oss p latterlig vanskelige yoga-posisjoner i stua etterp. I morgen fortsetter dette eksamenseventyret, og jeg tror jeg liker essayskrivinga litt. Srlig hvis jeg kan skrive noveller eller filmmanus om vennskap, kjrlighet, Nord-Norge, snne ting. Heh. Hper alle har hatt en god uke!

Disse er ogs med i temautfordringen:

CarolineNadia, CarinaMarieLuisaStineJuneMartineJuneCarolineMillaKineLise LotteEliseAngela

Mitt eksamenstips


Jeg er tragisk flink til skrive lister. Typ fr jeg legger meg, kan jeg finne p lage et eget notat hvor det str at jeg skal st opp til et bestemt klokkeslett, dusje,  lage egg til frokost, vaske klr, lese x antall sider i den der boka, hre p en podcast mens jeg vasker opp, du skjnner greia. Men i dag ble klokka fire fr jeg rakk tenke, og da mtte jeg sprre meg selv: Hva i helvete skjedde med denne arbeidsdagen? 

Ufokusert, plutselig s, s ufokusert. Ting gikk i surr, og jeg ble kvalm bare jeg pnet word-dokumentet. Hvordan i alle dager skal jeg kunne klare skrive 3500 ord om den boka som nesten fr meg til se rdt, der den ligger foran meg p pulten? Hvordan skal jeg kunne leve med meg selv hvis jeg er ndt til levere fra meg gammel tekst, en historie jeg diktet opp da jeg gikk p typ folkehgskole? Er ikke det juks? Det skal jo vre nytt, ferskt, brennbart materiale! Den teksten jeg leverer fra meg skal vre som et nyfdt barn, og jeg skal vre som en sprekkstolt mamma, ikke sant.

Men det gikk bare ikke.. jeg skrev to setninger og alt krsjlandet i hodet mitt.

vre kreativ p et annet sprk enn ditt eget er s uendelig mye vanskeligere enn jeg trodde. Srlig nr jeg er vant til at idene kommer av seg selv, og srlig nr jeg dessverre lider av flink-pike-syndromet og suger i akseptere at ting risikerer bli halvgjort i blant. Tankene mine raste av sted, men s prvde jeg senke skuldrene og si til meg selv:

.Det er okei at ikke alle dager er like produktive

IMG_2337_bw

Nei, vel, s klarte jeg kanskje ikke gjre ti forskjellige ting i dag, men hva s? Jeg har droodlet litt, tenkt litt, sett en hjernedd TV-serie (later som det er research), spist mat (det trenger man jo), pnet boka (har pnet den!) og ja.... N er det snart mrkt, og det er ganske trivelig sitte p skolen utover kvelden. 

Selv om jeg kanskje ikke gjr s mye.

Og noen ting er megadistraherende. Som for eksempel at jeg vet at jeg skal kjpe masse ulike oster etterp, en god flaske rdvin og fylle kjkkenet med tapaslukt, samt skravle og le i sofaen, at telefonen vibrerer annethvert minutt p pulten slik at alle i rommet kan hre det, eller at jeg nettopp inns hvilken utenfor-komfortsonen-reise jeg har vrt med p i r. Nei, fortsatt er med p.

Den reisen er ikke s ille alts! Men noen ganger m man bare sette seg ned og fortelle seg selv at det er tid for en pause.

Lykke til med eksamen, alle sammen!

Min hjertesak


Jeg og et par klassevenninner satt og pratet om ulike steder bo i England, og til slutt landet vi p London som emne. "De har aldri sett en ku, liksom," sier hun ene, og jeg rister p hodet og ler. Det er jo sant! Det finnes titusenvis av barn og ungdom som vokser opp midt blant blokker og asfalt og som aldri i sitt liv har sett en ku, et fjell, en grft... du skjnner greia.

Friluftsliv blant barn og unge

Foto: Elin Hansson

For nr jeg sitter p skolen og spr om noen vil vre med p en hyttetur i fjellet, og automatisk fr til svar at det passer ikke meg helt, fr jeg lyst til sprre tilbake: Har du prvd? Har du faktisk prvd sette deg p bussen eller toget og reist tjue kilometer lenger vekk fra byen din enn du noen ganger har vrt? 

I dag er ungdom mer opptatt med  telle antall likes og gro fast i sofaen med en iPad i hendene. Da jeg var fem r sprang jeg ut i skogen og bygde trehytter med vennene mine. Vi er blitt et stillesittende folkeslag, og jeg blir litt bekymret nr jeg hrer at over tjue prosent av norske 17-ringer lider av overvekt eller fedme. 

Vi syter og klager og alt er s flt og det er virkelig synd p oss.. Jeg vet om noe som verken krever mye penger, overtenking eller hy intelligens. Naturen vr er helt gratis og du vet nok ikke egentlig hvor fin den er. Livet handler jo om oppleve ting! Kanskje er ikke naturen for alle, men jeg har rlig talt aldri mtt noen p en hytte, et fjell, i en skog, som har sagt rett ut at "nei, dette var fle saker, n vil jeg bare hjem..." 

Fordi....

1. Menneskemter

Friluftsfolk er bra folk! Jeg har jobbet litt her og der, bde ved sjen og p fjellet, og det er der jeg har stiftet tilfeldige, men herlige vennskap. Og ute i naturen er det ingen som ser rart p deg hvis du hilser p folk - tvert i mot. begynne prate, sl flge sammen, kanskje til og med mekke en middag i lag; det er ikke s veldig rart, er det?

P Spiterstulen i Jotunheimen i sommer vi svettet vi oss oppover morenerygger p fridagene vre, flirte sammen, utvekslet framtidsplaner og drakk rdvin om kvelden. Og alle var unge, alle var s himla takknemlige for vre sammen i disse omgivelsene som fortjener latterlig mange posts p insta. Har du faktisk sett deg rundt, beskt en nasjonalpark? Gtt p en fjelltopp over tusen meter? Sovet i telt? Drukket kakao i skogen nr det har sndd? Hvis du stikker innom denne siden, finner du mye bra for sjela. 

2. Selvstendighet

Nr voksne mennesker ikke klarer gjre helt enkle, hverdagslige oppgaver, blir jeg s oppgitt at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjre av meg. Hvordan skifter man en lyspre? Hvordan setter man p en kaffetrakter? Okei, hvordan tror du for eksempel denne jenta klarte seg 50 antall dager uten strm, uten mammaen sin eller muligheten til sprre noen om hjelp? Du blir et unikum av et selvstendig og ansvarsfullt menneske hvis du drar mye p tur i naturen. Og nr det er dagens tenringer som skal ha ansvar for landet om et par tir, er det kjekt kunne vre litt selvstendig. 

3. Glede

Barn og unge p tur har en helt egen gld over seg. Det er noe med naturen, vr egen norske natur, og fellesskapet. Har du noen gang ligget i blbrlyngen og ledd til du fikk vondt i magen? Nei, da br du prve det. Det kan ikke vre uten grunn at det er over 34 000 medlemmer i DNT Ung.

Fysisk aktivitet fles kanskje som en oppgave, men har du tenkt p hva det gir deg etterp? Energi? Tanker? Ider? Lyst? Jeg kan ikke f sagt nok ganger hvor usannsynlig deilig det er puste fersk, ren fjelluft langt ned i lungene, slippe bekymre meg undig stress, vre sammen med akkurat de menneskene jeg vil vre sammen med akkurat da, forelske meg litt i det fine landet vrt.

Og forresten. Dere husker vi lrte om helse og kosthold p videregende og ungdomsskolen? Holder man seg sprek nr man er ung, lever man et okei pensjonistliv. Tror i hvert fall jeg. 

4. Mulighetene er faktisk uendelige

Midnattssola i nord, sjliv p Srlandet, orientering og adrenalin, topper p Sunnmre som gir deg sug i magen, endelse skiturer i uberrt villmark - hva skal man velge frst? Det er s mye oppdage, det er s mange fantastiske yeblikk som ligger gjemt bak steiner, busker, fjell, bekker og elver. 

Da jeg intervjuet denne fjellentusiasten om fjellvett i vinter, snakket vi for eksempel om risikofylte valg i fjellet. For ja, det er kontrastfylt, noen ganger handler det kanskje om liv og dd, men noen ganger... handler det bare om vkne opp i et telt sammen og lage pannekaker til frokost i en skog tjue minutter utenfor byen. Naturen har noe for enhver smak. 

Det kan vre sre enkelt. Det eneste du trenger gjre, er ta p deg skoene og g ut av dra.

For vi bor i et sabla fint land med s mye bra natur at you have noe idea.

Dette innlegget er en del av en bloggutfordring hvor et nytt tema tas opp hver uke. Flgenge bloggere er med: NadiaMartineCarinaCarolineMarieTine KatrineMillaLuisaAnonymAngelaKineStineJuneJuneIselin 

Tirsdag p campus


Det er alt for mange faner oppe og alt for mange tekster lese og alt for liten tid. Jeg vet at fristene ikke er fr i desember, men det er s mye ta inn over seg av stoff at jeg finner fram en gammel liste p Spotify som jeg laget p videregende da jeg bodde hjemme og drmte om vaffelgutter, stjernehimmel og samtaler som aldri skjedde. S jeg prver rmme vekk og glemme nesten alt idet jeg skrur opp volumet til Band of Horses' "Funeral" og sola skinner gjennom de store panoramovinduene p biblioteket.

IMG_2178

Jeg leste dette fine og rlige blogginnlegget i gr, og det er noe trygt kjenne seg igjen i det andre skriver, og kanskje ekstra trygt kjenne seg igjen nr det er noe som ikke er s fint, tvert i mot, selv om det hres litt dust ut si det p den mten. Men nr for eksempel Sophie Elise snakker om at at det er s mange som sikkert fler seg ensom om det vre ensom, vil jeg bare si ja, ja, ja. 

Og hva er svaret? Hva er konklusjonen? Ingen vet, for nr man er 22, eller nr man er 26, eller kanskje 31 ogs, er det noen dager i lpet av et r som er s fucked up merkelige og ingenting gir mening og alt gir litt mening etter en kaffekopp og en sjokolade, men likevel fr man knapt puste av alt skolearbeidet, og eksamen og juleferie finnes ikke enda. 

Det er jo selvflgelig n marka skulle vrt her. Den friske, klare hstlufta, joggesko mot knasende grus og vtt, seigt hr en lrdags ettermiddag. Faen, jeg savner hjemme i dag. 

Hva jeg har lrt


Sammen med en liten gjeng andre bra damer, har jeg blitt med p en bloggutfordring! Ny uke, nytt tema. Denne ukens tema handler om hva jeg har lrt. Jeg har valgt tolke denne ukens tema slik: Hva jeg har lrt s langt, bde med tanke p bo i utlandet og det vre menneske generelt. Og selvflgelig gir jeg mamma og pappa creds for det meste. Nei da. Jo da. 

Men skal vi bare sette i gang, da?

1

Jeg kom hjem fra skolen i gr, var helt utkjrt og l i senga og stirret i taket mens jeg hrte p musikk for roe ned tankevirksomheten. S gikk det slag i slag helt til jeg la hodet p puta i ett-tida. Og da jeg skulle sette p alarmer for neste morgen, ble jeg brtt usikker. Skal jeg prve tvinge meg opp klokka seks, med fem sm timer svn og sette i gang dagen og late som om jeg er s produktiv..... eeller skal jeg unne meg noen timer ekstra svn og si til meg selv at det er faktisk helt greit drite litt i flinkis-syndromet noen ganger. Fordi...

Aksept!

Mamma pleier fortelle meg at jeg m ta n ting av gangen. Det er umulig rekke over alt og alle. S derfor har jeg lrt av mine egne snublete forsk... at noen ganger er man ndt til akseptere at ting ikke gikk som man forestilte seg p forhnd, at det er lov si nei, til drite i den treningskta fordi man ikke orker, det er greit fle, det er greit ikke fle. akseptere at livet kjrer i sitt uforutsigbare spor, er kanskje noe av det viktigste jeg har lrt de to siste rene, tror jeg. 

Og dette med tid og overganger er ogs ganske brennbare punkt nr det kommer til aksept. Jeg kommer for eksempel sikkert ikke til ha de samme vennene som jeg har n, om ti r. Folk kommer og gr. Det har jeg lrt meg akseptere. 

 

Trekk p skuldrene og move on

Det er ikke s farlig! Jaja, s ble det kleint. So what? Det er glemt i morgen. Folk bryr seg fint lite om bittesm detaljer du kanskje overtenker etterp, s hvorfor bruke ekstra energi p det i hele tatt?

Mamma er ofte den personen jeg ringer til nr jeg er opprrt, og selv om jeg ser s jvlig st og uskyldig ut p utsiden, gjemmer jeg massevis av gloser og aggresjon p innsiden, men nr de utbruddene dukker opp, pleier hun ai at det er ikke noen grunn til hisse seg opp. Eller... "Ingenting er s galt at det ikke er godt for noe". Muligens en sannhet med modifikasjoner, men virkelig, jeg har lrt at det er fint lite man kan gjre med ting noen ganger, s da er det greit bare trekke p skuldrene og tenke shit au, da var den skoledagen skikkelig rar eller da svarte hun/han ganske forvirrende p den melding eller s s ikke den pastaretten like spennende ut irl som p buzzfeed. Okei, lolle eksempler, men jeg tror vi hadde spart oss for mye undig energi om vi kunne bare trekt litt mer p skuldrene. 

Jo! Den fantastiske Are Kalv har skrevet og framfrt en monolog som handler om tidsbruk, og jeg vil ikke spoile avslutninga hvis noen av dere i Oslo har tenkt se den, men hans forslag p verdensproblemene er temmelig lreit, just sayin. Og apropos, denne sunnmringen er en klpper i lage noe artig ut av alt fra neglesaks til dden, noe jeg ogs har lrt. Flir, smil, trekk p skuldrene! Enten gr det bra... eller s gr det over.

 

Vr nysgjerrig!

Hjemme finnes det en lokalavis som kanskje skriver om mindre interessante saker sett med internasjonale yne, men da jeg jobbet som journalistvikar der i diverse sommerjobber opp gjennom rene, skjnte jeg at nysgjerrighet er en helt fab egenskap. Kanskje er ikke den aller frste personen du prater med, den mest interessante, men kanskje den personen frer deg til noen andre som kjenner noen som vet om noen som... Jeg skal ikke skryte p meg at jeg har den feteste kontaktlisten og jeg kan ei heller krysse av de mest ekslusive feriestedene p kloden, men jeg har derimot reist og gjort litt heller.. rare ting. Bare fordi jeg har vrt nysgjerrig og sulten p hva som har vrt rundt neste sving hele tiden.

I sommer kjrte jeg og en av mine beste venner lenger og lenger innover en dal i Sogn, det ble mrkere og mrkere, vi var sultne og hadde enda ikke funnet noen teltplass. Og vi valgte  kjre videre..og videre.. og da vi skulle til snu, mtte vi en helt tilfeldig mann i en turkis treningsjakke fra 90-tallet, med en hvit afro som minnet om Toralf Maurstad sitt hr, og han ble vr blvenn resten av kvelden. Alt vi gjorde, var sveive ned ruta og sprre om det gikk an telte p et av jordene.

For ikke snakke om at her i England er det spennende g seg bort, det er artig sitte p en pub alene og sprre naboen hva han eller hun drikker og det er ikke s verst plutselig sprre hvor folk bor (det kan til og med hende at du fr hre om hvordan vedkommende lager middag i campingvogna si...) Hy klisjfaktor, men bare man pner kjeften og presenterer seg og spr, er det utrolig hvor tilfelighetene tar deg! 

Flgende bloggere er ogs med i utfordringen:

♥ Nadia ♥ Martine ♥ Carina ♥ Caroline ♥ Marie ♥ Tine Katrine ♥ Milla ♥ Luisa ♥ Anonym ♥ Angela ♥

Bilder vs. ord


Sprsmlet omkring det legge ved bilder til tekst aldri gr ut p dato. Selv elsker jeg ta bilder av smtt og stort, og jeg er nok litt for glad i vise fram hvor fint det er der jeg er eller hvordan stemningen p hytta er, etc. Men s var det en liten fugl som satte seg p skuldra mi og hvisket at det kanskje ikke alltid er ndvendig med bilder attt teksten. Og omvendt. For det handler kanskje mer om konteksten.)

Skal et bilde med tekst vre med p  styrke teksten? Eller skal teksten styrke bildet, fortelle hva som foregikk bak kamera, skildre temperaturen, lydnivet i rommet? Jeg kan godt vre rlig og si at mange av blogginnleggene mine har bilder som absolutt ikke henger sammen med teksten, men i yeblikket fles det litt mer... levende, kanskje, legge ved noe visuelt. Og den evige bloggregelen om at bilder gjr innlegget mer fristende, er vel fortsatt ganske s gyldig!?

Likevel lurer jeg p hvorfor vi er s redde for bare skrive noen ord. Instagram er bildehavet av lekre hverdager og spennende liv mens Twitter har en maksimumlengde p hvor mange ord du kan skvise inn i en post for spre budskapet ditt. Jeg tror at vi er blitt mer redd for ta vekk fargene, det visuelle som skal friste, overbevise og love noe bra. Hva med forfattere, de er rimelig flinke p overbevise, er de ikke? Og nei, det blir rart skulle sammenligne sosiale medier med en roman, men nr det kommer til stykket, handler det om overbevise. Hvorfor blir du ikke overbevist nr naboen bare skriver at h*n har en deilig fredagskveld p verandaen, men du fr lyst til stikke over nr det dukker opp en bildekollasj p veggen til vedkommende? 

Ord har s mye makt alene. En melding kan fucke opp et vennskap, et brev kan fre til en forlovelse, en sknad kan fre til et nytt liv, et motivasjonsbrev kan fre til et halvr i utlandet.. Hemingway's "Baby shoes for sale, never worn" er et godt eksempel p kunsten si mye med (f!) ord. P Westerdals lrte (og lrer) vi om historiefortelling, og du kommer til  bli overrasket over mange gjennomganger en enkel replikk i for eksempel en reklamefilm trenger fr den virkelig sitter. bruke alfabetet vrt til skrive er litt som sitte med et hvitt lerret og hele regnbuen av farger foran deg. Tenk bare p alt du kan si! S jskla heldige vi er som bor i et land hvor vi har s stor frihet til si og mene hva vi vil. For vre rlig, er det noe jeg ikke tenker p s ofte, men det har jeg skjnt at jeg br gjre.

Og det br du ogs!

Det kommer aldri til forandre seg


Jotunheimen

"Noen ganger regnet det sidelengs p vinduet, andre ganger glinset det i nysnen p toppene. Noen ganger gikk jeg i shorts til frokost, andre ganger i ulljakke."

Sjusjen Sunburst

s

35

19

Jeg tror at det fle seg trygg er noe hvert eneste menneske i hele verden higer etter, bde bevisst og ubevisst. Og nr jeg blar gjennom dagbker, ser i fotoalbum fra tidlig 2000-tall nr jeg er hjemme i ferier, klikker meg inn i arkivet p bloggen, ser gjennom bildene p Facebook, blir jeg grepet av hvor mye den betyr for meg, hvor trygg og hvor naturlig jeg fler meg da, med enten tursekk og liggeunderlag eller en kvikklunsj i lomma p anorakken. Det er ubetinget kjrlighet, og jeg er ikke redd for innrmme hvor vilt forelsket jeg er i naturen, hvor overrasket jeg blir over meg selv hver gang lillessteren min sender meg snaps av skogen hjemme, eller nr jeg husker p at jo, jeg skal flytte ut p landet, nrt fjellene og skogen og villmarkslufta nr jeg blir stor. 

"I sommer hadde jeg en av de fineste somrene p flere r. En ettermidddag det var nesten helt skyfritt, sprang jeg opp en topp og nt den majestetiske utsikten."

kvalvika

"Det eneste jeg hadde av internett var en felles pc p deling og sinnsykt, sinnsykt treigt edge-nett p mobilen."

Brgefjell

22

Det er ingenting som er s enkelt og gratis som akkurat den flelsen. Nr det ligger trr puddersn i kilometervis rundt oss p alle kanter. Nr jeg kjenner den sviende, men likevel deilige flelsen raspe mot kinnet idet vi kjrer nedover og jeg vet at turen snart er over. Svette som renner p innsiden av ulltrya, hvor idiotisk lett det er flrte eller vre tidls, slippe tenke p alder, tid, sted. 

"I stedet for sjekke insta hvert fjerde minutt, spilte vi kort, sprang opp p fjelltopper, tente bl og drakk vin eller dro p hengekyeturer."

IMG_8728

P videregende var jeg s mange ulike versjoner av meg selv. Plutselig handlet alt om lilla neglelakk og vampyrserier, eller s skrev jeg megaklissete tekster p bussen p vei til skolen, gikk i hye hler p gjrmete grdsveier. N har jeg forskjellige perioder nr det gjelder sanger jeg setter p, jeg kan g fra like en roman til synes den er utroverdig og flsete. 

"Men jeg satt ikke i en halvtime for fikse bryna mine. Jeg brukte den halvtimen p dele en pakke Safarikjeks med herlige folk og skue utover alle 2000-toppene rundt meg."

Men ha et s konstant lengselsfullt forhold til naturen, det kommer nok aldri til forandre seg. Jeg vil at barna mine skal vokse opp med fjellstvler p trappa, jeg vil at sndagene skal vre fylt av frihet, slitne legger oppover lia og krafsende matpapir p toppen, hvor utsikten gjr at du nesten blir et par hakk mer forelsket i den personen som sitter like ved siden av deg, jeg vil at barna mine skal lpe hvor de vil nr de vil, jeg vil at begrepet om tid ikke dreier seg om nr neste trikk gr eller om hvor lang tid telefonen bruker p lades opp. Jeg synes det er s sjukt mye mer brodd i en ungdomstid hentet fra en bygd i Finnmark hvor minusgradene kan krype opp mot femtitallet i stedet for hre om russetida p Hartvig Nissen. Nr folk sier til meg at de aldri har vrt lenger enn nord enn Lillehammer eller Trondheim, tenker jeg eh. For det er alltids mer eksotisk reise til Maldivene eller utforske strender p Kreta. Det blir jo litt feil  reklamere for den outstanding naturen vr til turister nr man ikke en gang vet hvilke fylker som ligger hvor i det langstrakte landet vrt. 

Northern Lights, Yukon, Canada

"Jeg gr ikke lenger ut dra og fler meg like fresh og fin og sterk som jeg gjorde p fjellet. Men jeg er jo egentlig det, det som er forskjellen er tankene mine."

Untitled

12

IMG_9120

IMG_0848

"Jeg sto opp hver morgen og s ut vinduet og utover den fine dalen med de fine fjellene."

Kanskje gir det ingen mening for deg nr du leser dette, men for meg gir det veldig mening vre sammen med mennesker jeg er glad i, bruke dager p bare befinne meg under pen himmel og uten biltuting, uten fyllebrk, uten alt det andre. For det kan umulig finnes noe som er enklere enn livet p fjellet? Virkelig? Jeg lar lillesstera mi oppsummere det hele..

16

"Jeg har en greie for solnedganger og soloppganger og utsikter."

Det kommer aldri til forandre seg. Eller hva tror du, S? (Tusen takk for fine tekstbiter ♥ )

Bloggen og bloggeren pt. 3


Bloggen: Lenge siden sist! Hvordan gr det med deg, da? Jeg hrer rykter om at du har forlatt fjellet og skogene hjemme til fordel for hye hler og britiske gater, stemmer det?

Ingvild: Det er bare le, men jeg lever endelig ut min barndomsdrm om bo i utlandet og skrive. 

Bloggen: Men... litt skole blir det vel?

​Ingvild: Okei, ja, jeg er her for studere. Men jeg forsker  skrive. 

Bloggen: Og hvordan gr det med det? Skrivinga, alts.

Ingvild:​ Tja. Hadde du spurt meg i sommer s-

Bloggen: I sommer var du opptatt med kjre traktor og mte nye mennesker. Du ditcha meg egentlig. Takk for den, liksom.

​Ingvild: Sorry. Ja, skrivinga! I sommer gikk det s greit, i lpet av en dag p hytta, stod det plutselig 15 sider istedetfor fem i word-dokumentet. Det var tider!

Bloggen: Hva er det som er annerledes n, da?

Ingvild:​ Ikke spr s vanskelig da!

Bloggen: Nei, vel. Men hjelper det ikke prate om det, da?

​Ingvild: Kanskje. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg hver eneste dag gr rundt med en slags fantasi om kaffekopper, svnlse netter og sider opp og sider ned med egenprodusert tekst. Det er litt flaut, men-

Bloggen: Ja, nr i historien har du ikke sagt eller gjort noe som er flaut eller rart?

Ingvild:​ Du er p godsida i dag, hrer jeg.

Bloggen: Det er jo det som er realiteten. Du kan ikke vre s naiv at du tror det er en lek vre forfatter eller kunstner. Det er hardt arbeid. Noen jeg kjenner hrte p en podcast her om dagen, hvor Anne B-Ragde sa noe ganske s klokt: For lykkes med noe, kreves det ekstremt mye ubehag. 

​Ingvild: Eh, hvem er det som har snublet seg gjennom halve studietiden sin p grunn av alle mulige smtragiske grunner?

Bloggen: Du klager s mye, Ingvild.

Ingvild:​ Hysj p deg. Jeg har s lyst til vre en person som sitter oppe hele natta og skriver, og som utp morgenkvisten tar en rusletur i nabolaget, gr og kjper kaffe, kanskje, eller et brd, og gr hjem for legge meg. Jeg vil spise lange frokoster, hre p lydbok eller lese selvvalgte romaner istedetfor trt pensum. Jeg vil jogge hver dag p leting etter inspirasjon. Jeg vil bli noe, jeg vil ikke bare nske meg det, sant. Skjnner du? Er det greit, eller?

Bloggen: ...

​Ingvild: Der ser du. Jeg har drmmer, og det m da vre lov?

Bloggen: Har ikke sagt at det ikke er lov.

Ingvild:​ Men du er ikke srlig oppmuntrende, heller!

Bloggen: Du har en egen blogg, du kan skrive hva du vil. Jeg skal prve holde kjeft.

​Ingvild: Takk. Og takk for praten. Det hjalp ikke s veldig.. men det hjalp litt. 

Rotete rlighet


Cornwall. Kveld. Jeg gr ut av matbutikken og forbi en dame med rd kpe, lakkerte negler og et grusomt bra deksel som jeg vil ha, og jeg synes lrdagskvelden kunne vrt akkurat snn som den var da. Jeg og en venninne hadde brukt flaut lang tid p utforske alle mulige matvarer, og jeg var tom for strm da jeg gikk hjemover. Forbi palmetrrne og de innbydende vinduspostene med puter og varmt lys, og akkurat da gjorde det ingenting at jeg ikke visste om noen hadde sendt meg melding eller hva de holdt p med hjemme i Norge. Det gjorde ingenting at det var mrkt, for det var fortsatt sommer i lufta, en liten rest av den hang igjen og minnet om feriekvelder da jeg var liten. Her skal jeg vre s glad som jeg aldri har vrt fr, tenkte jeg og gikk hjem og la stpotetene, avokadoen og juicen i kjleskapet. 

Watch the sunset [ Azur]

For noen mneder siden: "Jeg er blitt redd for si for mye. Og s har dagene forsvunnet under fttene mine, lik pengene p brukskontoen gjr og den trygge oversikten over bde framtid og ntid. For jeg vet ikke helt lenger hvem jeg er og hva jeg vil og hvor jeg er p vei. Ei heller denne bloggen. Det er s mange r siden jeg satt i kjelleren hjemme og bladde gjennom nettsider, klippet ut bilder fra blader og hrte p soundtrackene til favorittseriene mine samtidig som jeg dagdrmte om et skriveloft i Roma eller kanskje midt i London, i en enveiskjrt gate ut mot elva, jeg har ikke peiling."

Red Leaves on the Windows

IMG_1371

Hvordan vet du det? Nr vet du det? Nr skjnte jeg for eksempel at jeg bare dra p utveksling? Nr mter du den personen i ken p Ingensteds som gjr at du ikke vil legge deg, aldri, og som ogs inviterer deg med p noe spennende neste helg? Hvor er den butikken som selger de buksene som ikke fr deg til fle deg klumpete og fl, hvor er den vennen som aldri, aldri har noen planer og som bestandig er positiv til det du sier? En person som kan lytte til deg, som kan hre p alle klagesangene, p hvor flaks de andre i kollektivet har eller hvor lei du er av alt innimellom. Hvor usikker du er p hva du skal gjre nr du er ferdig p skolen. Hvor sjalu du er p alle rundt deg som fr det til. 

Jeg vet ikke hvem jeg sier det til, vet ikke helt hvem dere er, men for meg er det i hvert fall nok vite at jeg kan det se eller sette pris p noe for deretter  fortelle det videre. Som for eksempel at jeg hadde the weekend of the year for et par mneder tilbake, selv om jeg var helt alene midt i Maridalen. Okei, jeg er kanskje rareste mennesket som finnes fordi jeg skriver en blogg som sikkert vil vare ut i all evighet, og det er bare fjas her inne uansett - men det er sant fjas, det er virkeligheten, p en eller annen mte, og hvis du ikke klarer deale med det, s er det fritt fram ske etter noe annet. Jeg har ikke tenkt fortelle deg hva jeg spiste til frokost, eller utdype hvordan enkelte dager fra sommerferien min var. Det er heller ikke s viktig for meg promotere at jeg (tydeligvis) har blitt realitystjerne og at mamma blir kryssforhrt p lokalbutikken. Og selv om jeg skriver en blogg som i grunnen trenger livreddende hjelp, er det ikke s nye. Skal jeg rpe andre ting? Skal jeg begynne brette ut om min psykiske og fysiske helse? For rlig talt, dere, jeg vil gjerne si n ting: Det er for meg helt sanselst undvendig skrive p sosiale medier at du har blitt forkjlt eller at du var sengeliggende p videregende i tre mneder i strekk eller at du ikke har det beste forholdet til moren din.

Kanskje er det ikke noen som leser dette en gang, kanskje dette blir en setning som forblir ulest i mange r, men det er ikke s nye, for jeg brenner for at alle skal embrace virkeligheten som er rundt deg akkurat n, og akkurat n er jeg student i utlandet og det er fint, og hodet mitt har fordoblet seg med tanker, og jeg vil sikkert fortelle en del. Men ikke alt, for jeg skal jo vre her? 

Island Rain

For jeg synes faktisk det er greit holde p noen hemmeligheter ogs. 

Neste morgen hrer jeg p denne podkasten til frokost og lper gjennom ukjente gater etterp. Tenker p hverdagen, for det er en hverdag her ogs. Jeg skal ikke bare g p kaf eller melde meg p surfetimer, selv om denne byen hittill kun inneholder sol, oppholdsvr og s mange smil at jeg har sluttet telle. Om et dgn er det pensumlesing og litteraturhistorie, hjelp. Jeg vet at jeg er nrmest forpliktet til kaste meg over alt nr jeg har disse mulighetene, og tro meg, det skjer. Men timer under dyna med word-dokumenter eller sene frokoster med facetime-samtaler til Norge, det skjer ogs. 

Ha en fin kveld, dere!

Plutselig skifter bladene farge


Dere vet de bermte smutthullene? Sm pusterom hvor rare ting skjer ? eller kan skje. For det er som er s festlig med virkeligheten: Den kan ikke kontrolleres. Og i lpet av sommeren tjueseksten har jeg skjnt at tilfeldigheter er som livets levebrd. Det er helt tilfeldig at jeg har et dobbeltsete for meg selv p ekspressbuss NX146 langs E6 og samtidig tenker p framtidige mltider med min egen framtidige familie rundt kjkkenbordet, tenker p hvor uendelig liten og sjansels jeg flte meg da den eneste lyden jeg hrte, var mitt eget dundrende hjerte, og sikten var ti meter og fjellheimen ensom og iskald. Jeg finner nye sanger skape nye minner til, og jeg har en sekk p ryggen og et fotoalbum i hodet. Totusenogseksten. Et helt halvt r, stappfullt av inntrykk som har tatt s stor plass i meg at jeg ikke alltid har hatt plass til fornuftige, rasjonelle tanker. 

Untitled

Eller at jeg har mttet flykte over tregrensa for en pustepause. 

Untitled

Untitled

Untitled

I sommer fly jeg opp til Lofoten og glemte tid og sted, jeg rmte til hytta sammen med mamma og pappa og drakk vin p plattingen hver kveld og spilte kassegitar med fem strenger, jeg har skrevet, lpt til altoppslukende musikk, mtt gamle og unge, og jeg har savnet lillesstera mi p fjellet s mye at jeg dro dit selv og levde det fineste og enkleste ungdomslivet man kan leve i Jotunheimen i lpet av noen uker. S trygt. S skjermet fra alle bekymringer. Jeg klarer ikke bestemme meg for om det fineste var nyte matpakken min p 2000 moh da jeg en sjelden gang hadde fridag, eller dele p en flaske cava mens blet sprakte og et knippe mennesker vekslet p fortelle historier eller lete etter stjerneskudd p nattehimmelen. Og nr man nesten har glemt hva rutiner er, er det rart i en helt annen kategori enn tidligere at jeg ikke skal vre Westerdl i hst, jeg skal ikke vre ville guide-Ingvild p Freia, jeg skal ikke jogge nedover Akerselva og digge livet.

Untitled

For livet skal nemlig leves og digges i Cornwall i England! Ja, du leste riktig, jeg skal bli en av disse cheesy utvekslingsbloggerne. Nei da. Jo da.

Litt, kanskje?

Det er s latterlig lite vre redd for her i livet hvis man heller tenker p alle de tingene man kan vre takknemlig for. Jeg skjnte kanskje at redsel er en fysisk flelse nr man mister kontroll og det fles som den nttiogetellerannet lange kroppen min skal skjangle, snuble og falle ned i en steinrys, og kvelden p hytta blir fylt av uvitende ungdommer som ikke fr svar nr de ringer telefonen min. Nr det kommer til alt, er det farligste som finnes i hele verden, vr egen natur.

Untitled

Og nr man befinner seg metervis utenfor sin egen komfortsone, er det et skummelt eventyr leve. For rundt neste sving eller gatehjrne kan det dukke opp noe som du serist ikke visste fantes. Og blant annet derfor var det s sjukt bra st med en enveisbillett i hnda p Gardermoen for to dgn siden.

Lokalavisa hjemme sier det s bra: Livet mles ikke i antall yeblikk, men antall yeblikk som tar pusten fra deg.

Untitled

Untitled

Sett fra en ung persons perspektiv, kan en dag i en tjuetorings liv, vre en halv evighet. Det kan ta ukevis vente p den frihetsflelsen nr helga er tom og klar for fylles opp med bekymringslst fellesskap i en sofa eller turer i skogen uten klokke. Men du vet aldri hva som skjer det neste minuttet, den neste timen, det neste ret. Tiden kan g s sakte, s sakte, og vre s lite spennende at man bare vil spole fram til det som er det virkelige, ekte livet med opplevelser og ordentlige mennesker.

Men du vet aldri hva som skjer det neste minuttet, den neste timen, det neste ret. 

Snn var jeg da jeg var tenring. Men da visste jeg ingenting om at sm, tilfeldige minutter her og sm, tilfeldige minutter der, skulle fylles av en fremmeds varme, p en fjellhytte, innerst i en bar eller p et sted du ikke trodde du skulle feriere, en velkjents stemme i ret akkurat nr jeg trenger det mest, eller pusking i hret og brevann som fosser forbi utenfor teltduken. Jeg visste s lite, og n vet jeg litt mer, men langt fra alt.

Untitled

Untitled

Untitled

Jeg vet i hvert fall at jeg er keen p vkne i morgen og neste dag og neste dag etter der, og leve resten av livet. N er jeg klar for skole i et nytt land, rutiner og nye fjes som snart blir trygge fjes. 

Tusen takk, sommerferie, det var et skremmende eventyr! 

Skrivesommer


Nytt sengety, tmmervegger og regn p blikktak, klokka viser halv ett p natta. I ny og ned tordenskrell langt borte. Tidligere i kveld satt vi ved grillen ute og spiste pannekaker med flesk, og jeg flte meg som en amatrskuespiller fra en tidlig 2000-tallsfilm, med to hrdotter p hodet og en ullgenser fra et eller annet loppemarked. Etterp gikk jeg p toppen av bakken, hrte p Kygo og flte meg s tilfreds og beskyttet fra omverdenen, p den andre siden av norskegrensa, p den andre siden av fjellene. Og jeg har ikke sjekket Facebook p en halv evighet.

Untitled

Det er nesten snn at man blir litt forelsket i denne livsstilen. Ta et morgenbad hver eneste dag. Lese romaner p engelsk, sitte oppe til langt p natt med alt for mange dokumenter foran meg. Jogge med sekk til butikken for deretter g hjem igjen i tjue varmegrader. Forbi husene som srt trenger renovering, men som likevel er sjarmerende til tusen, der de str og vaier i den bratte lia, omringet av en fullpakket blomstereng og en tlmodig kuflokk. Og langt der nede ligger Blsjn, glitrende og diger. I slike omgivelser, hvor tiden str litt stille og naturen er uendelig, kommer tankene som ikke tenkes andre steder.

For hvordan hadde egentlig det vrt hvis vi kunne gtt langs vannet om kvelden, og slippe holde i ingenting, og etterp mtte lpe tilbake til hytta sammen og inn i varmen, fordi et plutselig regnskyll begynner herje over hodene vre. Det er s vidt at vi rekker komme oss til utedoen og tilbake uten bli skkvte. Men hvor mye gjr det nr vi kan forsvinne i rent sengety fra barndommens ferieturer p hytta, inntil hverandre og slippe si noe, fordi at lyden blir overdvet av den konstante trommingen av p taket?  

Untitled

Untitled

Nr denne uka er over, er det ikke juli lenger, og rets sommerferie synes bli et knippe yeblikk som snart tar slutt og gr over i skoledager. Jeg vet ikke om jeg kan beskrive sommeren tjueseksten som annet enn et minieventyr. I vinter bestilte jeg ikke en eneste togbillett, jeg avtalte ingen verdens ting, jeg tror ikke jeg tenkte p at sommerferien var en fysisk tid som skulle komme en gang. Men det gjorde den, og jeg vil eeegentlig ikke fortelle dere hvor deilig det er vre en smurban ungdom som trekker ned gjennomsnittsalderen i den mest sjarmerende svenskebygda ever, blant blikkstille vann, gitarklimpring, kveldssol og lokalhistorisk prat. For det kan jeg ikke si, snn i tilfelle dere skulle bli grdig misunnelige, ikke sant. 

Nei, et aldri s lite bloggfravr som i aller hyeste grad skyldes at ferien har vrt godt tatt i mot, og i skrivende stund sitter jeg og smiler for meg selv i senga, jeg skal sove s inmari godt i natt fordi jeg er hjemme igjen, hjemme til internett, varme p badegulvet, hjemme til rommet mitt og kubjellene. Hvor heldig jeg er som kan sitte i dagevis ved vannet skrive, skrive og skrive. For en dag, dere, er den hemmelig fortellingen min kanskje ikke s veldig hemmelig lenger. 

Untitled

Ingvild, har du noen sommerplaner, spurte hun. Jeg mtte smile, for jeg kunne ikke si s mye. Hytta, kanskje, svarte jeg. Skrive og snt.

S var det ferie


Jeg har kommet hjem, og sovner til kubjellene utenfor soveromsvinduet p Lekss mens himmelen fortsatt er mrkerosa. Feriedagene bruker jeg til frisk luft, vte joggesko i myra og Kygo p ret, jeg forsvinner inn og ut av serier eller bker, og tenker at jeg er s heldig som kommer fra et sted hvor man bare kan ta p seg sko og rusle ut av dra uten hre en eneste lyd. Og er man riktig heldig, lukter det vafler nr man kommer inn i gangen etterp. 

2015_1149 copy

reise veldig langt, og tenke at n er jeg p vei hjem, er et bittelite privilegium. Faktisk.

22


Det var bursdagen min, og jeg vknet til regn utenfor vinduet. I gatene var det plutselig folketomt, og dagene som hadde vrt fulle av parkliv, bikiniskille og uplanlagte middager, var forbi. Jeg ble liggende og tenke p hvor stas det faktisk er ha bursdag, uansett om du er ti r og skal feire bursdagen din i en sjokoladefabrikk eller om du er 22 og ber bokhandlerdama om pakke inn boka som du kjper til deg selv. For bursdag er stas! Det er s trygt se at folk bryr seg og tenker p deg og vet at du eksisterer. 

13

Og selv om det er ferie p ordentlig, og har vrt det i mange dager for min del, er det frst i dag tidlig at jeg begynte  innse at snart, snart, skal jeg hjem til fjellene, elva, skogen og granbarsr p leggen. For det kan da ikke vre en flelse alle fler p, den lengselen du kjenner nr trikkebrket og alle de tusenvis av menneskene du mter i byen, blir too much. Nr du fr meldinger p meldinger fra venner og slektninger, og du plutselig kjenner at du lengter hjem. Hjem dit hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu, hjem dit hvor sola er mye lenger oppe, hjem dit hvor elvene krysses og hjem dit hvor ingen sier h til deg. 

Jeg har skjnt s mange ting. Bare p to sm r har jeg levd et helt liv, fles det nesten som. P to sm r har jeg rukket bli venner med s mange at jeg ogs har mistet noen p veien, jeg har innsett hvor utfordrende kjrlighet er og kan vre (hallo, hvorfor dukket aldri vaffelgutten opp p dra??) og kjkkenet i kollektivet har blitt et sted hvor hemmeligheter, sinne, sjalusi og trygghet er limt bak tapeten p veggen. Jeg er s, s takknemlig. For s, s mye. 

Jeg vet ikke helt hva slags innlegg dette ble. En liten shoutout om at n dag i ret skal du f vre den kuleste, mest bortskjemte kiden p hele planeten. For en dag i ret fyller du r, og du verden, det er en egen flelse! 

Nord og sr


Ja, snn er det faktisk noen ganger. Du vkner opp neste dag og fler deg fullstendig fortapt. Hvordan kan det bli snn nr du var s smilende forrige kveld? Hvorfor skriver du om det, da? Hvorfor er du s destruktiv? 

Nei, det er ikke alltid snn. Jeg vkner opp og knyter p meg joggeskoene, tenker p hvor satans urettferdig verden kan vre mens jeg lper bakke opp og bakke ned i marka. Og etterp? En alt for deilig lunsj.

Kanskje det er snn at vi vkner samtidig i hver vr seng. Begge har totalt ulike grunner for st ved kjkkenbenken og bare stirre ut i lufta, sprre seg selv hvordan ting ble slik som dette. Hvorfor dagene er s himla ulike, hvorfor det nesten er umulig huske hva vi gjorde forrige uke, hva skjedde den tirsdagskvelden? Eller lrdags formiddag? 

For dagene flyter sammen, det gjr flelsene, det gjr alt. Jeg er bare s enormt takknemlig for at det finnes et sted, bak fjellet, nede ved vannet, hvor det ikke er et sandkorn som minner meg om Oslo, Westerdals og dager som er slettet fra hukommelsen. 

5

Hadde jeg hatt et mellomnavn, ville det nok vrt lengsel, eller savn. Men jeg heter bare Ingvild. Og det er vel ganske fint, det ogs.

Det aller beste med ta en lpetur i sola


Du vet den der steinen som kiler seg fast i skoen, mellom sprekkene p skoslen, som liksom lugger nr du hamrer beina nedover en lang grusvei og ser solstrlene skimre blant grantrr og bjrkeskog i sidesynet. Du vet den flelsen nr du stopper for skvise ut den steinen, du lar reproppene falle ned over skuldrene, hviler hendene p lrene og ser p vannet som glitrer, et voksent par sitter p benken p bakketoppen og det er sndag kveld og en ny uke i morgen tidlig. 

1

Men det er ingen skole i morgen, og det er s sprtt p s veldig mange mter. Jeg er ferdig med to av tre r p den skolen jeg dagdrmte om i mattetimene p ungdomsskolen. Det er s inmari ferie, for jeg er vken hele natta og sover hele dagen. Jeg kjper hva jeg vil p butikken, dser av i Slottsparken, leser samtidsforfattere (prver i hvert fall), fyker hit og dit og spiser alt for mye sjokolade. Nr du plutselig har ferie, er det som dra til en storby, sitte i en taxi og se alle attraksjoner og spennende mennesker seile forbi. 

Hva skal du gjre frst? 

Det er ogs kanskje slik det fles f tilbake livet sitt, komme ut av en boble. Eksamen er s fjern, n gjelder ferie, Huk, l p Vulkan, samtaler utover sommernatta og den frihetsaktige flelsen det er  vre noen-og-tjue og bo i et kollektiv. Jeg har lrt noe, her jeg str ved et slags veiskille mellom skole, ferie, Trndelag og Oslo. Jeg har lrt at den viktigste personen i livet mitt, faktisk er meg selv, for hvis jeg ikke har det bra, kan jeg ikke spre glede og vre den spontane, lattermilde og varme Ingvild som jeg innerst inne liker veldig godt. Jeg har lrt at du kan gjre forferdelig mange dumme ting p to sm r, men du kan ogs gjre enda flere, fine ting.

3

Som for eksempel g kveldsturer til St.Hanshaugen, hre p sanger som minner meg om sommeren i fjor, lage vrens beste middag til bare meg selv, mte p kjentfolk helt tilfeldig midt i Torggata i helgene, lese tekster av for eksempel talentfulle mennesker som gr i klassen min, lpe langs Maridalsvannet og lage blomsterkrans mens jeg venter p bussen ned til byen igjen, le p en takterasse alt for mange meter over asfalten p Majorstua, knipse magibilder, hoppe i sjen, vre tullete p Snapchat, mte gamle venner, lage en fredagsliste p Spotify, smprate med kantinedama p skolen, feire bursdagen min blant kilovis med sjokolade, og veldig mange ting til.

2

S nr jeg ligger p ryggen i Slottsparken og titter opp p trrne, slr det meg hvor glad jeg er for sm, helt usaklige ting. ​Det kan vre en hvilken som helst dag, et nesten hvilket som helst sted. Men hvis du er alene, og hvis du hrer p musikk, det er snn typ tjuefem grader og sola skinner, er det helt utrolig hvor awesome du tenker at verden er nr vinden feier mellom beina dine og hrstrene kiler deg i ansiktet, for nr du lper, str du ikke stille, og da kjennes ikke varmen hetende og altoppslukende ut. Den kjennes bare deilig ut. 

Sommer, jeg er klar!

Menneske


Det er ikke helt mrkt enda selv om klokka er halv to. Enten er alle fucked eller s er ingen fucked. Uansett om du sitter p en veranda i fjerde etasje, spiser jordbr sammen med en noen uten ha jakke p, eller om du p mirakulst vis klarer stable beina dine til skolen eller jobben, hvor du sminker deg perfekt og ingenting fles ekte eller sant, er du menneske.

13

Det er nr man tenker at man er x antall r og gr gatelangs alene, drmmer om armkroker, forstelse og tlmodighet, men ogs et dramaskrik, noe som setter i gang en dominoeffekt, noe som spres rundt omkring, for alles rer. Litt unsket spenning som alle egentlig snakker om. Noe som fr deg til ligge vken en halvtime lenger, av en eller annen grunn. 

Det er nr man tenker at verden er en snodig kule, vren er fin nr klokka er halv to p natta og du kun har p deg tysko og at du skriver notater p mobilen, hrer p noen som synger p nordlandsdialekt, drmmer om bli forfatter, men egentlig sitter du alene og venter p trikken, men alle sover, s det er det ingen som vet.

Det er nr man tenker at man er noe. Hvorfor? Fordi man ikke sitter p en stol og tenker at alt er hyggelig og flott, at alt er helt jvlig supert, for likegyldighet er jeg ingen fan av, never have been. 

12

En skamfull forelskelse over William, sjokolade og jenteprat p kjkkenet, lese bok i Slottsparken, lpe i Nordmarka. Tross nederlag og alt for mange trer p alt for f dager, er denne fredagen faktisk en av de fineste fredagene p en god stund. 

11

15

Anything you want, you got it.

Anything you need, you got it.

Anything at all, you got it.

(R. Orbison)

Og snart er eksamen levert, p trikken er alle s skravlete og livlige og sommeren er rett rundt hjrnet, mange i klassen er p vei opp og fram og alles hjerter banker. Jeg er uansett stolt av bde feile og lykkes, for hva du enn gjr, lrer du noe av det. Roy Orbison p ret, jeg tenker at ferie, det langstrakte landet vrt eller bare hang-outs i Slottsparken, sommerfesten p skolen... Alts, vi er s heldige, og noen ganger blir jeg litt tatt p senga av hvor mange fine ting som finnes, hvor mange steder du kan skrive om eller oppske.

Hvor uendelig mange mennesker som er der ute! Noen av disse menneskene er en av dem som kan stoppe deg p gata og se deg i ynene, og som ikke flykter nr du starter snakke. En av disse menneskene kan holde en samtale gende med dundrende musikk p alle kanter, og som kan f tiden til stoppe ved ta tak i albuen din, vri deg rundt og hale ut tiden maks, en av disse menneskene ringer du litt for sent, like fr du sovner. 

Og en av disse menneskene er meg, og jeg er plutselig kjempetakknemlig for at jeg er kommet dit jeg er kommet. Det er noe som er fint ved vre menneske - se at, via alle omveier, hplse dager og uker og mneder, har tiden gtt og noe har forandret seg. 

Barndom


Lite visste jeg da jeg var elleve, tolv ish og hytta, dalen, det hele fltes s uendelig fredfylt og ti r senere skulle man miste grepet totalt, mislike verden og ligge i senga hele formiddagen simpelthen fordi man ikke har lyst til st opp. Lite visste jeg da vi var sm og delte baksetet i bilen og kranglet om hvem som klarte holde p isen lengst, at store begivenheter ofte ender opp med bli kvelder man visker vekk fra hukommelsen neste dag. Lite visste jeg at jeg skulle trykke klissete visdomsord s tett til brystet som jeg gjr n. Lite visste jeg hvor mye jeg skulle savne den klaustrofobiske stemningen av kjre over fjellet til hytta og at det verste som kunne skje, var s millioner p millioner ganger verre og mer alvorlig enn at man gr hjem alene en time for tidlig og ender opp langflat, trevt p kjkkengulvet med alle klrne p. 

10

For jeg var elleve, hret flagret i vinden og vi badet en uke etter at isen hadde gtt. Du glemmer hvor fort den forsvinner, den tida nr vaffeljernet p kjkkenbenken stod p hver gang du kom hjem fra trening eller soveromsveggene ikke hadde sin originale farge lenger. I dag trekker jeg pusten, jeg krysser veier og tar av meg de hye hlene for forske komme i nrkontakt med bakken igjen. Jeg synker ned p dypet, der hvor alt er litt mrkere enn i dagslys, der hvor smting virvler opp sammen med vann og sppel og rusk. Og s mister man det av syne, det bare flyter videre ut i evigheten. 

7

Snn er det kanskje med mennesker, vennskap, alt. For hadde det vrt stillstand, hele livet gjennom, hadde vi alle vrt portrettert p et eller annet museum. Det skal forandre seg. Det er meningen at ting forandrer seg. Men fortelle det til seg selv er kanskje det vanskeligste som fins, srlig nr man ikke helt klarer se lyset i den andre enden av tunellen dagen derp og det beste du vet, ikke en gang det gir mening lenger. 

Lite visste jeg at det er s mye som kan g galt eller i litt feil retning. Lite visste jeg at jeg som 21 r skulle se p meg selv som verdensmester og katastrofe samtidig, nr jeg hele tiden glemmer hvor mye jeg setter pris p de kveldene hvor noen ringer p dra, jeg setter p vannkokeren og timer fylles av melankolske smil, latter og gitarklimpring. Jeg er s jvelsk takknemlig for at jeg er en snn person som har snne mennesker i livet mitt ogs

9

For det er jo bedre, det, enn ikke st opp. ikke ha lyst til st opp. Det er i verden livet leves, ikke under dyna. 

Nervevrak


Untitled

I steden for sitte p skolen i tolv timer, vil jeg lukke ynene og vre i dette bildet, lenge, lenge, lenge.

Men det er bare puste, holde seg fast. Det er kun n gang du er ung og student, vill og spontan.

veit ei tid p dgnet


Rett fr du sovner, nr du ligger under dyna di og tenker p om du skrudde av alle lysene p kjkkenet og i gangen, eller om alarmen p telefonen faktisk str p. Nr du har de endelse minuttene helt alene, uten pling og plong og mediefjas, nr det bare er deg, da kommer yeblikk og bilder og nsker om noe annerledes. En samtale som aldri har eksistert. Et minne om noe fjernt, kanskje en sommerferie du nsker deg, eller en skoledag som aldri kommer til skje.

Du ligger der og kjenner hvor slitne beina dine er, og du spr deg selv om hva som egentlig er greia med det du holder p med, for serist, hva er vitsen, i morgen er en ny dag, og s en ny etter der igjen, og plutselig har du snudd deg og ansiktet ditt ligger vendt inn mot veggen. Hvem ligger p den andre siden? Hva er de redd for? Skulle de nske de ikke var s alene? Men du fler deg jo ogs alene der du ligger i senga di og klistrer alle disse sprsmlene opp p netthinnen. Eller?

4

Jeg er s redd. Det er en to-do-list i hodet mitt som vokser uten stoppe. Det er kvelder hvor jeg stuper i seng uten f et snev av drlig samvittighet for ikke jobbe nok med det himla svevende skoleprosjektet mitt. Det er yeblikk jeg vil skrike og rope og kaste ting i veggen fordi jeg ikke klarer. Jeg klarer ikke vre akkurat nok, jeg klarer ikke vre nyskapende og hip, jeg klarer ikke vre med i tiden eller sosial nok eller kritisk nok. Og det er en oppbrukt sannhet, men disse ukene n, det fles som du drukner. Jeg glemmer hvilken ukedag det er, jeg gjr rare prioriteringer, jeg jobber alene, og nesten alt er s skummelt og langt utenfor min komfortsone at det kjennes ut som jeg skal lette fra bakken snart. Miste hodet. Ta feil valg. Det er jo n du skal legge grunnlaget for framtida og knytte kontakter og bli kjent med bransjen og gjre deg selv attraktiv og lage en spennende portfolio... 

Jeg vil ikke mer, for jeg vil vre menneske ogs.

Og dere, jeg vet ikke hvem dere er en gang, men skrive her fles noen ganger som et lovbrudd og noen ganger som en befrielse. Jeg har ikke skrevet p en liten evighet, og det har verken skjedd masse eller ingenting. For jeg er s redd for si for mye, vre for masete eller for mye tenring, vre for naiv og drmmende, vre for mye Ingvild. Men hva i helvete skal du gjre da? For det er s mange ekstremt mange serier som skal sees, s mange eventer som skal attendes, s mange ting gjre research p, s utrolig mange A3-ark som fylles med ider og konseptutvikling og whatnot; det er faen ikke rart at du blir fullstendig koko. 

5

Og du legger den ene hnden din under kinnet, synker ned i puta og fremst i hodet er den turdagen p barneskolen hvor du hadde glemt igjen matpakken p kommoden i gangen hjemme, og lreren ba deg om ikke bruke lekestativet i skogen fordi det var gammelt og rttent. Kanskje du tar fram Mac-en, sker opp NRK TV og sovner til en episode av Jeg mot Meg. Etterp blir du liggende se i taket, tenker p hvor grufullt tilfeldig alt er, og du er s uendelig klar over at alarmen ringer om noen f timer, men akkurat n, i akkurat denne senga som er di, er det s behagelig ikke sove enda, bare ligge og tenke p noe eller noen, eller la framtiden vre noe som ikke finnes enda. Trykke p pauseknappen.

Litt. 

Studentvren


Rett fra ettermiddagssola over fjellene, sjokoladen i innerlomma p sekken og gjennom bjrkeskogen, ned til bilen og p med frynsete ullgenser, skrur opp termosen, er megmegmeg. Klokka skrus noen dager framover, skiskoene er pakket vekk og dongerijakken hentet fram. Jeg skrev en setning i stad, som kunne vrt hele dette blogginnlegget: "Men jeg har s mange tanker, jeg blir helt fuckings SPR her..." Storbokstava, som de sier der hjemme, og da er det enkelt, men godt ringe en god venninne en sen kveld nr jeg forviller meg over Ullevlsveien og hjem, det er godt fortelle om trivielle ting selv om jeg ogs vil skrike ut til hele jvla verden alt jeg aldri sier. 

28

Men det er i hvert fall vr. Tror jeg. Og jeg svever rundt i en boble av emosjonelle inntrykk, ville ider som jeg aldri realiserer og et hp om bry seg og vise at man er der, man er med, man vil i hvert fall vre med. Men vet dere, noen ganger er jeg s dypt og inderlig takknemlig for at jeg har en jobb ved siden av skolen hvor jeg kan vre en totalt annerledes Ingvild. Der kan jeg vre sprelsk og barnslig og henge med 10-ringer og jeg elsker det av hele mitt hjerte. Hvorfor er det s krevende  bli voksen? Hvorfor drukner man i sine egne analyser hver eneste dag, i hver eneste time, i hver eneste samtale? Og tiden bare flyr fra meg, for hvor ble det av all skrivingen? 

Jeg vingler hit og dit, og det er p en underlig mte godt g p trr asfalt gjennom byen, og tenke p rare situasjoner eller hva jeg skal ha til middag, og s kan man bruke de f ledige timene man har som student, til savne flelsen av vre bortskjemt og oppvartet i ferien. Ellers er det ikke egentlig en dyt  fortelle. Det er ingenting spennende som str p plakaten, eller, det er jo det, men jeg skulle nske jeg hadde bde tid og ork til gjre tusen og n ting, jeg skulle nske jeg hadde guts til si det jeg egentlig mener, og jeg skulle i hvert fall nske at det fantes noen der ute som en gang i framtiden kan invitere meg inn p vafler, noen som tr vre stille i et minutt for la meg forklare. Noen som kanskje ikke finnes, men innimellom er det befriende tro det. 

12

Du husker det kanskje ikke nr du leser dette, men vi satt p gulvet p rommet mitt og jeg skulle fortelle noe. Du var s syk, det var s mange som var syke, og jeg hadde holdt p denne hemmeligheten hele formiddagen. Jeg gikk fr timen var ferdig, men ingen merket det. Og du s meg i ynene, og jeg vet ikke om jeg tenkte det da, men n i ettertid spr jeg meg selv hvorfor det tok s inmari mange minutter si n eneste setning. Ute var det fargelst, hret mitt var dynket i snfiller som falt tidligere p morgenen. Du satt foran meg og jeg forskte si noe, men ordene stokket seg om. Du kunne strekke deg fram og ta p armen min, du kunne stryke meg p kinnet, men jeg kunne ikke klemme deg, for du var s syk og akkurat den dagen, var det nesten ikke noe som rev i stykker hjertet mitt mer enn at det ikke fantes noen som ville gi meg en klem. Kanskje du husker det n, og det er i hvert fall godt tenke p alle de utallige klemmene vi har delt etter den dagen. For noe av det beste, og enkleste, det kan vre nettopp det. 

Og som student ...

burde det ikke sttt markeringstusjer, smarte apper, oppskriftsbok, vaskemiddel og en god dose falsk motivasjon p lista. Det burde sttt mennesker, og mest av alt, mennesker som tr se deg. 

Fuckings amazing fredag


I morgen kommer jeg nok til angre p dette. Men likevel. For det er fuckings fredag, jeg sitter p trikken med dongerijakke, ullvotter og retelefoner. Det er noe trygt med det kjenne bevegelsene i svingene, vite akkurat nr jeg skal g av enda jeg har lukket ynene og bare lener hodet mot vinduet. Forsker gjemme meg for det hylende jentekoret som skal dra p en fest p Schous plass, sikkert. Men det er fint gjemme seg noen ganger ogs, for vi har alle hemmeligheter. I dag er jeg for eksempel s merkelig kry at jeg kan oppfre meg p grensa til tenringsfjasete. Skjnner du hvor fint det er hre lyden av en l som blir pnet nr man kan fortelle om dette?

Og jeg kjenner ikke en sjel i Hegdehaugsveien nr jeg gr av trikken. Det er ikke en ting i verden som fles s bra som kjpe seg en kakao p 7/11, fors rmme inn p det varme rommet mitt og opp i senga mi, hvor det er bare meg, Chuck Bass og en nattbordslampe. For jeg kan liksom ikke fortelle hele verden hva som str p den siste siden i dagboka mi eller at jeg blir helt r av lykke ved tanken p ski gjennom puddersn i skogen hvor det er s stille at jeg nesten kan hre hva sstra mi, som gr foran meg, tenker p. Fler meg som en euforisk tenring. Og likevel er det s mange ord som blir s store og falske, selv om det eneste jeg kunne tenkt meg hre, er et enkelt "vil du vre med?" Ikke dere, ikke kanskje, ikke muligens. Bare du. Men det er det trre sprre. Hvorfor i huleste koster det s mye stille et s helvetes enkelt sprsml? Hm? Fordi hun er fuckings amazing? Er det derfor? Men jeg har en annen teori. Og det er at jeg er et lite barn, jeg har aldri endret sivilstatusen min p Facebook, jeg vet ikke hva det koster for en tur/retur-billett til Bergen eller Troms eller en eller annen by og jeg har alltid lyst til vre der jeg ikke er. 

S hvorfor skal jeg bry meg s hardt om at noen leser dette. At jeg setter p "Dancing Queen" p ulovlig hyt volum litt over midnatt, tar av meg skjrtet og virrer rundt p de tjue kvadratmetrene jeg har, under rosetten, slr ut hret, ignorerer bllysene utenfor leiligheten, og drmmer om et liv i utlandet.

For en gang i framtida skal jeg vre den som alle er misunnelig p. I natt er jeg dog litt misunnelig p meg selv.

Det er hytteferie veldig snart, og det skal bli s fuckings amazing.

Veldig snart


26

Det som er godt, er aldri lett, sies det. Og det som er godt, m en gang ta slutt. Jeg sliter s jvlig med godta at ting skal ta slutt. Men hadde det ikke vrt helt latterlig kjedelig hvis ting var i konstant stillstand ogs? I gr var det noen som sa til meg at 'den som holder ut lengst, er den som tr ha beina p jorda'. For det er kanskje en tpelig unnskyldning, men fordi jeg er yngst, er det noen ganger som om jeg ikke fr puste ordentlig. To skarve dager igjen til jeg skal slippe alt jeg har i hendene og forsvinne. Jeg m le nr jeg skriver det, men hver eneste ferie sier jeg at "jeg aldri har lengtet s mye etter ferie som n". 

Som Westerdl suges man liksom inn i et langt, langt rr som ikke har noen ndutganger. Det er s mange folk overalt, og plutselig, en tilfeldig kveld i mars, innser jeg, nesten litt redd, at jeg passer skremmende godt inn i generasjon perfeksjon. For hvorfor bruker jeg bttevis med energi p ergre meg over dustete ting jeg gjr eller sier? Du blir syk hvis du skal fylle 365 dager med fyrverkeri og raketter og eventyr. Det er ingens liv som er snn. Noen ting var faktisk bedre fr: det var s himla mye lettere kjede seg. 

S for konkludere denne virvelstrmmen av tanker, vil jeg bare si at det er vr, men jeg er som sola; nr jeg er p toppen, er jeg virkelig p toppen selv om jeg kan vre en forferdelig god skuespiller ogs. Men nr det blir kveld, er mulighetene og de lette flelsene lysr unna. Kanskje det beste med vre 21 r, er tenke p hvor mange millioner ganger enklere det skal bli om noen r, nr folk kan vre rlige eller nr man ikke faller s totalt sammen av ingenting? For jeg er det havet med stvdotter i gangen som dag etter dag er der, men som ingen har ekstremt lyst til koste opp fordi jeg vet ikke. 

Men veldig snart er jeg bortevekk. Og det gjr ingenting at det bare er jeg som vet hvordan det er la kinnene bli varme av sola p fjellet snn in the middle of nowhere hvor drmmer, trer og svette smil mtes. Om kvelden skal vi spise sjokolade - og verden utenfor tmmerveggene finnes ikke. Jeg gleder meg s satans mye til til ferie, jeg. 

Siste side


Innerst i en kjeller slenger vi begge med hret og det er ikke et sted i verden som fles bedre fordi du er der. Vi er oss, det har alltid vrt oss, fra den gangen vi bodde p samme internat og rmte inn p rommene til hverandre og krp under dyna og hatet verden sammen. Vi er oss nr vi lager taco i Homansbyen eller nr vi diskuterer god og drlig skriving. Vi er oss med hvert vrt vinglass og gamle venner strdd omkring i sofaen. Det er en lang natt, og jeg skal p skolen neste dag. Men det aller beste er at det er ingen som prver vre noen.

IMG_0791

Jeg vet ikke hva som er hjem, men beina mine vet det. De bare gr. Og jeg fler meg s uendelig alene, og jeg fler at min plass i verden er s ufortjent og jeg skammer meg over det. Skammer meg over si at jeg er godtroende og full av forventninger samtidig som jeg begraver meg selv i hplsheten og hopper av bussen fr den har dratt og tenker aldri mer dette livet. For nr skal det vre min tur til tenke at jeg hrer til? Nr skal jeg slippe  tenke at jeg konstant nsker forsvinne, forsvinne s langt inn i skogen eller opp p fjellet at ingen lenger kan hre eller se meg? Nr skal jeg trre tenke at det er greit vre ensom? Nr skal jeg drite i den flelsen at det ikke virker som det er en eneste person i rommet som er glad for se meg?

Det er stille i leiligheten for tida. Jeg knyter p meg joggeskoene og rmmer langt bort og sier ikke til noen hvor jeg drar. Jeg ler i kantina p skolen fordi jeg kanskje innbiller meg at jeg gr p en drmmeskole. Men det finnes ingen drmmer uten skrammer. Og hemmelighetskremmerier er jeg s lei av; det var en gang en kul dame jeg jobbet med som fortalte at hun sier ting rett ut. Just like that.  gjemme seg bak en lboks, eller en liksombeskyttende armkrok. Ja, srlig. Det er noen ganger jeg fler meg s mange, mange r yngre enn alle andre, at jeg fortsatt sitter igjen p en benk selv om de andre er flere kvartaler unna og snakker et sprk jeg ikke forstr. Men det finnes et sprk jeg kan som ingen andre forstr heller, og en verden ingen andre vet om, som det er ytterst f som tar del i. Hvorfor? Fordi det er s mange hemmeligheter som ikke er ment for allmennheten, og ting jeg ikke vet om jeg skal kategorisere som hemmeligheter eller ikke. 

IMG_0815

Og det er nettopp derfor lrdagsformiddager eksisterer, slik at man kan bore hodet ned i puta og late som om alle upassende replikker og samtaler aldri har eksistert. Man kan huske p hvor fint livet var fr man falt av i fart og ble stende midt i all uvissheten, blant nervse blikk og ambivalente tanker om en by som gir meg astma. At det var den myke og spennende stemningen som fr gjennom kroppen din p vei til den frste festen eller p vei hjem til jul det frste studieret ditt eller hvor varme alle klemmene var. Men vinteren er ikke over enda. Og jeg har ikke lyst til skrive dette, men det er s ulidelig trist tenke p at denne tida ble s totalt annerledes enn hva jeg forestilte meg. At det skulle vre s mange ting jeg visste, men enda flere ting jeg ikke vet, og som jeg kanskje aldri kommer til f vite. At studere skulle vre flelsen av miste seg selv annenhver dag. At det skulle vre nesten trykke p bestill p NSB.no i hver eneste skoletime. At det skulle vre tro at man har like mye utstrling som et jvla knekkebrd, og at alle selvflgelig tenker at man er dum og sier feil ting til feil personer, eller at man blir skvist mellom lykkelig kjrlighet og hurramegrundt og kosete par til man kaster opp. For lykkelig kjrlighet, det aner jeg ikke hva er.

IMG_0762_2

Jeg vet ikke hva som er hjem, men beina mine vet det. De bare gr. Nr skal det bli min tur, hver dag fles som hundre r, hva er lykke, hva er god selvflelse? Jeg har ikke peiling. Folk har sine egne liv, de forsvinner inn i Netflixen, de glemmer den alvorlige hverdagen fordi alt er spennende og nytt og mitt liv er katastrofe, men det er alle andres ogs, p en eller annen mte. Men ingen spr meg. 

Nansentanker pt. I


I det klokka bikker nitallet, har jeg vrt ute av leiligheten i tolv timer. Jeg har gnagsr, og setter meg ned p en benk i Slottsparken og ringer mamma. Det einaste vil, e pakk en sekk og stt m p et tog eller en buss, og frra jvlig langt fuckings vekk herifra. Mamma sin stemme fr meg til smile og lene hodet bakover og se opp mot den koksgr himmelen. P Nansenskolen var det noen ganger s mange emosjonelle stemmer tilstede at det ikke alltid var plass til meg i rommet. Da husker jeg at jeg gikk en tur i byen, hrte p musikk og lot som om alle de fremmede menneskene jeg mtte, kunne mte blikket mitt og ta i mot det jeg hadde si, og s bare fortsette til Kiwi i ggata for kjpe inn til middag. For nr alle andre er i ferd med falle, prver man jo holde seg selv oppreist, man prver holde tilbake sine egne rusk av noen bekymringer. Men en eller annen gang renner det over og det er da man sitter i en park og grter, slik som i alle filmer man har sett, men ikke kan innrmme at man kjenner seg bittelitt igjen i. 

IMG_0482

Og det er da man kan bla gjennom arkivet og gi faen i dagen i dag. Eller mimre seg gjennom tekster man skrev p folkehgskole. Jeg vet i hvert fall hva jeg drmmer om, og selv om noen dager gir meg lyst til flykte fra alt, kommer jeg hjem, jeg skrur p varmen, glemmer sjarmen, hopper inn i mammas ullugger og tenker lengselsfullt p alle hytteveggene som er kalde nr jeg skriver dette. Byen er gr og jeg gr som et spkelse rundt p skolen og skjnner ikke at jeg snart har studert der i to r. Uansett har Kim i Beatles litt rett. 

Det er lett se i ettertid, at alt vi ikke sier til hverandre, er mer enn det vi fr sagt. Alt jeg skrev, og alt jeg kommer til skrive, er bare en halv brkdel av det jeg prver f fram.

(Saabye Christensen)

Huk


Btene utenfor Snarya durer og jeg sitter p en benk alene. Ingenting eller ingen er se, bortsett fra stjernedryss over en dypt bl kveldshimmel som blir mrkere jo hyere opp fra flammene av byens lys man kommer. Men jeg hrer en hel del, hele universet. Ambulanser i det fjerne. Blgeskvulpet oppover sandstranda. Jeg hrer biler, hrer sykler, hrer busser. Hrer tallerkener som blir satt i oppvaskmaskina, hrer lakener strekke seg rundt frosne barneftter eller svette ungdomskropper, hrer noen krangle om lgn og sannhet. Men det eneste jeg ser, er den andpustne frostryken som andpusten kommer ut av munnen min, i skinnet fra hodelykta. Vannet rundt meg er kullsvart, men jeg er ikke redd. En bt kjrer forbi, motoren gr tungt, men jeg ser lysene speile seg i det mrke vannet og skummet som grdig slikker seg oppover baugen. 

IMG_0773

Tenk vre s deilig heldig at man blir minnet p, midt i et klasserom, midt i en by, at man veldig snart skal f besk, fordi enkelte fortsatt gr p videregende og har vinterferie, og at det er ingen fysiske grenser for hvor smakfullt, varmt og helt ekstremt okei vi skal ha det. Dele interne latteryeblikk, lpe rundt i byen og jakte p gratis smaksprver, drmme oss vekk i prverom, sitte p Aker brygge og myse mot februarsola. Okei, sskentid. Jeg er klar. 

Vi jobber redaksjonelt p skolen n. Feature, portrett, synopsis, treatment; alt gr i bunken av nye erfaringer. Selv om for eksempel journalistikkuniverset ikke er s veldig fremmed for meg lenger, er det spennende, og jeg sitter med notatbok og penn i hver time. Jeg vet at jeg vil skrive, og de siste ukene, mellom bussturer, intervjuer, utskriving og en rekke eposter, har jeg funnet ut at finne historier, det vil jeg jobbe med. Fordi? Fordi det er noe eget med fortelle noe til noen. Det er som overlevere en stor hemmelighet, det er som hviske to setninger i ret til noen du ikke kjenner s godt, det er sende brev i posten som n eneste person skal lese, det er st p en scene og lese opp teksten sin til flere hundre mennesker, det er f klemmer etterp, det er gjemme seg under et pledd i en gate p Majorstua en tirsdags kveld og skrive noen setninger p noe som kanskje blir noe. 

Jeg liker skape univers, og jeg liker vre i dem. Og vet dere hva jeg liker enda mer? Stemninger. Det er s mange stemninger i en menneskekropp i lpet av en dag. Det fasinererer meg hvor fort jeg kan g fra vre lett og glad til bli noe annet. Eller hvor fort en id kan dukke opp. Eller hvor fort den kan forsvinne. Da gjelder det skrive ned det som er viktig. 

IMG_0829

For det m ha vrt en grunn til at tanken falt ned i hodet ditt, tror du ikke? Og den kan dukke opp nr du minst forventer det - p et jobbintervju, p et vors med klassen din, p en fjelltopp i Lyngsalpene eller bare p Huk, svett, alene og med den kullsvarte sjen rundt deg. Det er s trygt tenke nr det ikke er dagslys lenger. 

To skribenter


Jeg tar et jordbr opp av champagneglasset og snur meg. Ute snr det. Ved vinduet str han og prater med noen jeg har sett et par ganger tidligere. Leiligheten er hyggelig, men trang, og han kommer bort for fortelle at hun sitter i gangen. H, hvorfor? Nei, hun ville vre alene. Men....forsker jeg, han vifter meg vekk med en avfeiende hndbevegelse. Legger til at det selvflgelig ikke var meningen. Alle var s fulle, og ingen bryr seg om en knust vase p en fest, ikke egentlig. Jeg burde si mer, men han har allerede forsvunnet til de andre. 

S jeg sniker meg ut ytterdra ifrt tynnstrmpebukse. Roper navnet hennes lavt. Det fles som om jeg ser dobbelt, s jeg tar et tak rundt rekkverket, spurter nedover, trappetrinn etter trappetrinn. S revner strmpebuksa, og hun sitter p det nest nederste trinnet, ved postkassene. Jeg kaster meg ned ved siden av henne. Hun ler litt, og jeg spr hva som skjer. Hva tenker han, da? spr jeg nr hun bare rister p hodet. Hun forteller at det ikke gr an planlegge snne ting, og jeg fr plutselig et bilde i hodet, et vindu p vidt gap, litt som Jessa og Thomas i frstesesongen av Girls, og det er rart sitte i klasserommet hver uke og se det for seg. De to. Jeg mener, hadde jeg brukt briller, hadde det vrt dugg p dem. Du kan ikke planlegge en spontan fest i Waldemar Thranes gate, liksom, man planlegger ikke spontane ting. Hun smiler gjennom trene og spr om jeg sier noe. Nei, er du gren?  Hun klemmer meg og sier jeg er best i hele klassen. Og s reiser vi oss, brster vekk snen under trne og lister oss inn p festen igjen. 

Det burde fles s bra. Nr jeg har sttt opp fem timer tidligere og badet leilighet i lukta av nybakt brd, og kan g ung og frisk og glad nedover Telthusbakken og smake p helgeflelsen. Det burde fles bra. Jeg burde fle meg bra, takknemlig, energisk. Men s faller jeg bare av lasset fr vi har begynt kjre, og hodet mitt er grere enn himmelen en fredags ettermiddag hvor jeg har null og nada p helgeplakaten. Fordi det er s rart hvordan en liten time kan vre en emosjonell reise i mitt - og andres - liv. Og s er jeg s helvetes frusrert og ringer mamma, hun lytter, og jeg skravler og freser og gir blanke i biler som tuter oppover Ullevlsveien og skal hjem til tacokrydderet og NRK. Hold kjeft, jeg har et liv. Og i dag er det ikke s bra, kjr videre, er du snill. Det burde vre s enkelt. 

Jeg forstr ikke hvorfor jeg nrmest har ftt meg fast jobb i Posten; brev, meldinger, omtanke, alt sender jeg ut i verden i hp om f noe tilbake. Nr alle andre legger planer uten deg. Nr alle andre har avtaler. Nr alle andre har en hemmelig, uforstelig pakt om at de har samme humor, samme tanker, samme dgnrytme. Nr alle andre har glemt at du puster inn den samme lufta som dem. 

IMG_9910

Det er bare stille.

Du er s flink. Du klarer alt uansett. Du har din egen stil. Stil, hva mener du med det? Kanskje jeg burde legge ut en annonse p finn hvor det str at jeg ikke bare skriver triste eller klissete kjrlighetsdikt. Fredagen har ikke slukt meg enda, men den gjr det nr jeg er ferdig p jobb og kan ligge med beina hyt og spise youghurtntter og tenke p hvor jskla greit det er at jeg har denne hemmeligheten. For ingen vil hre den likevel, alt jeg fr er hjerter og kjre og Ingvild, du er s fin i dag, jss, hva har du gjort med hret. Men ord er s kunstige, og det smaker bittert gi alt, men f s lite tilbake. Dessuten er den ene panelovnen min delagt, det er iskaldt og jeg fryser og jeg vil hjem. 

Men helg er det. Og helg skal det bli. 

Takk, 2015


Det beste yeblikket var kanskje den siste dagen i kollektivet da vi spiste brdskiver p kjkkenet ogChristmas, Baby Please Come Homespiltes p radioen, snen dalte ned i bakgrden og ble til slaps - og alle visste at vi snart skulle reisehjemtil hver vr familie.

Untitled

We make no sound

Deep in the forest we get lost

1

Whistle to the birds as they call

Go on trips

Moving with weather as it shifts

thumb_IMG_5733_1024

We took to the seas and let it drift

How many islands could we hear?

2

IMG_98953

In my faded truck

Shot across the country to find our luck

Jeg huskerda jeg satt p en sceneforan, jeg vet ikke, flere hundre mennesker og klimpret p en gitar og det fltes som om dagen var satt p pause og at Ingvild egentlig var hjemme.

Jeg husker da vihadde ftt ny leilighet og rommet mitt med det fine tregulvet, stolen i hjrnet og utsikten ut mot hagen mtte forsvinne.

11164727_1628973267314356_3119412521108000755_n

4

Jeg huskerkjreturenover fjelletmed vidpne vinduer.

thumb_IMG_5862_1024

Jeg huskerden dagenjeg stod i ankomsthallen p Gardemoen med fletter i hret og kvikklunsj i hnda.

Og hvordan gr det an glemme den sommerdagen som var s enkel at jeg nesten ikke husker hva vi gjorde -det eneste jeg husket da jeg la hodet p puta p kvelden, var hvor hyt og falskt vi sang til radioen da Sigrid velseskjrte p parkeringsplassen.

Jeg husker dajeg gikk i kun en kjole og skinnskoletter nedover den islagte veien i retning et fjs og festen og ropingen ble gradvis lavere og lavere jo lenger bort jeg kom.Juleflelsen av vre stuck p et grendehus med klissete lag av alkohol p de vanligvis rene gulvene. Telefonsamtalen som var like perspektivrik som stjernehimmelen over meg. Mten jeg plutselig skjnte hvor blind jeg har vrt. Hvor idiotisk og fint dette har vrt.

The youth inside would scream and shout

Like a dagger in the heart we ripped it out

11828708_1661787404032942_6777097625816917623_n

5

Jeg husker yeblikket da vi mikset drinker i Grnnegata og spontant dro for danse p Bl en sndag fr skolen begynte.Og jeg glemmer aldri den lille jenta som sprang over meg i en eneste stor gjensynsklem i California s sent p kveldenat trtthet og skjelvende gledessmil blandet segtil en grt.

IMG_9120

And we had howl through the night

Call the stars by the fire shining on

Jeg huskeryeblikket da jeg satte meg p et fly til en y langt, langt vekkuten noen gang ha vrt der fr. Og hvordan det fltes komme til et samfunn hvor jeg i utgangspunktet ikke kjente en kjeft, men s viste det seg vreden mest, inkluderende, lille boblen ever.Jeg husker s inderlig godt flelsen da flyet landet p flystripa den onsdagen. Jeg husker sola, jeg husker ansiktsuttrykket mitt da jeg lente meg nrmere vinduet og kikket ut. Og jeg husker prikkingen i ynene og dunkingen i hjertet da jeg gikk ned flytrappa og kjente den ariske og skarpe vrlufta sveipe om ansiktet mitt.

Jeg husker alle vinflaskene, den belgiske vaffelen i Brussel og den amerikanske i California morgenen etter, jeg husker middagene p Pikehjemmet, det sjarmerende kaoset i Torggata p lrdagene, den klaustrofobisk fine snen p Bislett i januar og trikketurene ned fra Kjelss, jeg huskerGrefsenkollen fr timeviseren hadde bikket syv-tallet p morgenen, sola over fjorden p Bygdy, eller 17.mai hvor bunaden min var hjemme, men jeg lo og drakk vin og hangmedklassen min.

Jeg huskerIstanbul, ogat vi satt i en halv evighetog drakk te med byenstriveligste gutter som drev en teppeforetning.

IMG_8109

IMG_0022-1

Through the night

We will run, to the rising life and on

6

Jeg husker lesestunden p hytta i sommer, i hengekya med tusen pledd og ingen bekymringer.

IMG_9955

Jeg husker alle relasjoner som har oppsttt og forsvunnet, jeg husker alle filmkveldene i Grnnegata, jeg husker den morgenen jeg tok bten fra Skutvik og det aldri sluttet regne, jeg husker jeg stod i et hjrne p Revolver og skrev teksten i mitt liv. Jeg husker alle brevene som har dumpet ned i postkassen min p ulike postadresser.

Jeg huskerflereog flereogflereyeblikk jo mer jeg tenker. Jeg husker at jeg spurte meg selv i 2014 om hvordan i svarte, heite, huleste2015 kunne bli like bra.

11225093_1656788921199457_768706707438516528_n

Through the night, burn the flames

The world will know our names

(Mighty Oaks)

Jeg husker fotooppdrag, impulser i eksamenstida, galfrihet, misforstelser, latterkramper og nattmltider. Bading midt p natta, fjellturer og lesestunder. Trer, togklemmer og snen som kom tre dager for sent,og dekket hele Lekss i et hvitt postkort, strdde stjerner over fjellet og fikk alle barndomsminner til flyte opp til overflaten.

Ingvild, 11 r, har pakket seg inn i skjerf ogvil vre liten til verden gr under, sammen med en hund, og sammen med alle mulighetene som et helt r kan by p. Men n skal hun bare g forbi fjset, opp i svingen og sette seg p gjerdet og skue utover alle husene med julestjerner og fyrverkeri i garasjen. Det knaker nr hun gr, og 2015 er bare et tall.

For livet mles ikke i hvor lenge du puster, men hvor mange yeblikk som tar pusten fra deg.

Takk for i r! Vi sees og hres i 2016.

Hjem til jul


Kanskje min kommende roman kan hete reise med tog.For jeg tror ikke det er et yeblikk som gir meg s mange ulike tanker og stemninger, som den sfren som finnes inne p et tog. Nr jeg skriver dette, sitter jeg p en lang remse av julegavevogner, pakker som vrir og snor og tffer seg gjennom et hvitkledd landskap. Forbi vinduene farer store grantrr ikledd julelys, i alle vinduene henger det stjerner og hvis jeg trekker ut retelefonene,innser jeg at deteneste som hres, er vognene under toget som frakter oss nordover, hjemover. Og fingrene mine som skreller en klementin i ett sammenhengende skall.

P toget husker jeg alt. Ting kommer tilbake, alt jeg har gjort og sagt i mitt tjuen r gamle liv. Og kanskje nettopp derfor er det s befriende og samtidig s skummelt reise med tog. Du kan velge tenke at du er p et av de tryggeste stedene i verden. Her er det ingen scene, her er det bare et godt sete sitte i, en sen desembernatt og s mange hjerter som banker for sitt eget stoppested. Hvor skal du av?

I vinduet lyser skjermen min opp som et upassende element i den myke og mrke atmosfren, ogblander seg med lysene i den svarte fjorden. Hadde det vrt formiddag skulle jeg hatt en bok liggende p fanget og en kakaokopp p bordet, jeg skulle skrevet julekort og betraktet jordene, husene, traktorene og bjrkestammene, innsett at det er fint lene hodet bakover og fortelle seg selv at man verken kan si eller gjre noe som vil forandre noe, for tiden er her, den er n, og akkurat n er det bare godt sitte p et tog hvor ingen kjenner meg.

IMG_7209

Det burde vre en egen menneskerettighet f lov reise hjem til Lekss nr det kan se ut snn som dette.

Slasher


Jeg sjonglerer mellom manusskriving og filmredigering mens jeg dagdrmmer om endelse turer uten et eneste hus rundt meg. Faen, tenker jeg, i det det renner inn med friluftsmennesker, faen, tenker jeg en gang til nr jeg ser at klokka er mye mer enn hva jeg hadde hpet p. Kjper en kopp kakao og beroliger meg med at nesten alle fler at de drukner nr eksamensalarmen gr, tenk, det er fire dager igjen, fire sm dager, og jeg aner ikke hvordan jeg skal f hodet over vannet igjen. Er aldri ajour med ntiden, jeg. Men det skal g, det bare m g.

IMG_8664

I forbindelse med et skoleprosjekt i vinter var det noen elever som fant opp ordet 'slasher'. Det vil si en person som bde er bartender, hobbyfotograf, programleder, kunstner, DJ, samfunnsentusiast, korist, student, filmskaper, vaskehjelp, you name it. Ordet er faktisk rimelig genialt, vil jeg pst, for plutselig kan jeg visst melde meg som designansvarlig, eller bake kaker til et familieselskap, og s kan jeg visst ogs late som jeg er en filmregissr som reiser til Nordpolen, vre prakteksemplaret p en backpacker, anstrenger meg for ikke rive ned suvernier i butikken med den store ryggsekken min, og s blir jeg spurt om ta bilder til en fotoshoot, jeg er aktiv bruker p finn.no og jeg ringer og presenterer meg selv i st og vest, jeg har ftt den beste sommerjobben, men faen, det er dette som skjer nr man prver noe man aldri har prvd fr. Man seiler p den der blgen om at alt gr an.

Men her gr virkelig alt an. Jeg glemmer selvflgelig at jeg skal levere en eksamen om fire dager, for en hel kveld sitter vi bare i sola og spiser vafler p snen, og bagasjen min flyter over av reisebrosjyrer, visittkort, nettadresser og postkort. Jeg innser n at jeg er ingen multitaskingperson. Gjr jeg noe, s gjr jeg det hundre prosent, men jeg kan ikke lpe fra det ene til det andre, og jeg klarer ikke prioritere en dag foran skjermen nr sola henger over fjellene dgnet rundt. Ikke sjans i havet.

S da m jeg leke alt-mulig-mann som har jskla drlig tid, hmmmm. Jeg sa til mamma at jeg er s sta. Jeg m visst reise bare alene og gjre alt arbeidet selv, okei, bra, Eriksen, srdeles imponert. Men kanskje jeg fr dobbelt s mange erfaringer i motsetning til hvis jeg hadde reist sammen med noen? Blh, for et jlete innlegg. Skal skjerpe meg! Vi snakkes p fastlandet.

Barndomsglimt


Jeg ligger halvvken og hrer snflakene falle sakte utenfor soveromsvinduet mitt, Oslovinteren er langt fra like fin som p landet, det er slaps i gatene og eksos overalt, men p Grefsen og i Maridalen er det hvite jorder og hester i skogen, jeg gr tur, tar bilder, hrer p "Home for Christmas" og tenker hvor fint det er nr alle barndomsglimt kommer fram igjen n i desember.

http://www.vestfoldblad.no/var/ezwebin_site/storage/images/kultur/aktuelt/julestemning-paa-papiret/69448-1-nor-NO/Julestemning-paa-papiret_articleimage.jpg

Du kan savne noe veldig mye, samtidig som du har det s himla bra der du er akkurat n. Jeg liker lese litt lenger om kvelden enn jeg burde, strikke, pakke inn gaver, sitte i vinduskarmen en lrdagsformiddag og lese om Lisbet og Marikken, hvor mye jeg nsker meg en jul p landet, med lukta av ved, granbar og min egen familie. Bare det at mamma teiper vinduet rdrutete eller pappa som str p kjkkenet og lager surkl, disse bildene av noe varmt, trygt, eller meg selv som sitter i et bussete og drmmer om skiturer s langt oppe i fjellet at ingen kan hverken se eller hre meg, utsikten over hele bygda p toppen og nedfarten etterp. P treet i hagen henger et kornnek, og selv om det ikke kommer til skje, vil jeg at jeg skal rive opp ytterdra og lpe over grdsplassen lille julaften, krasje i en enorm lillessterklem og s gr vi inn og pynter juletreet mens hunden ligger og halvveis smelter foran peisen.

Det blir litt rart bare vre Ingvild som sitter i sofaen og ser p Tre Ntter til Askepott, eller bare vre Ingvild som str foran speilet p nyttrsaften og sminker meg, hvor er du, S, vinter og jul p bygda er ikke det samme uten deg.

IMG_9302

Det er helg, det er eksamensfri, enn s lenge, og vi skal opp i Maridalen, jeg koker tevann, tar p meg ullgenseren og pakker sekken. P plakaten str forresten ogs julemarked og gaveinnpakking, kanskje en film, og jeg priser meg lykkelig over noen timer uten skole og forelesning. Hurra for helg, desember og sn!

Anatomi klokka tre p natta


Det er ingen gymsal og trehundre studenter som hamrer ls p tastaturet eller med blyant og viskelr. Eksamensoppgaven ligger der, et enkelt word-dokument, rett foran ynene mine, og den foregr hele uka. I blant fles Westerdals s pretensis og umulig, og de faglige begrepene s enormt mange at jeg nesten fr astma, men denne uka skal jeg vre reflektert. Prve, i hvert fall. For det er nettopp det oppgaven gr ut p - reflektere rundt egne valg og egen skriveprosess.

En av mine favorittforfattere, Ingvild H. Rishi, sier at det er viktig stole p hndverket og ikke bare vre avhengig av inspirasjon. Hvis jeg str fast, kan jeg fortelle meg selv at jeg kan dette. Du kan det. Det er ikke snn at leger bare kan anatomi klokka tre p natta, og det er ikke snn at jeg bare kan skrive til bestemte tider eller etter at jeg har lpt en tur eller drukket et glass vin. Jeg kan skrive.

Derav en liten kveldstur nedover memory lane for se hva jeg har produsert i min lille blogghistorie. (Nei! Bloggen er ikke historie. Langt ifra!)

IMG_6018

Writing on the bus. Er det noen av dere som husker denne spalten? P videregende mtte jeg ta bussen en time hver vei til skolen. Klokka sju hver morgen satt jeg med Mac-en p fanget og tittet ut av bussruta. Alle disse tankene resulterte i noen smtekster som jeg kalte "Writing on the bus". Jeg ble aller mest fornyd med dette og dette innlegget.

IMG_4371

Jeg har publisert massevis av skjnnlitterre tekster. Men er de egentlig s skjnnlitterre? Jeg kaller meg selv en skribent, men jeg tar ofte utgangspunkt i mitt eget liv og skriver om disse hendelsene: denne teksten er et eksempel p det. Jeg har skrevet om sommerkvelder hjemme i Trndelag, trer og midnattssol. Alle utdrag og skjnnlitterre tekster finner du her.

IMG_8734

Bker har jeg blogget mye om! Jeg begynte skrive en spalte som heter "Book challenge", og disse postene finner du under kategorien 'bokanmeldelser'. Jeg ble mest fornyd med anbefalingen av romanen Kristoffer Berg som jeg skriver om i dette innlegget. Boka som var aller mest utfordrende skrive om, m vre denne. Ellers hper jeg alle vil lese den fantastiske boka til Tomas Espedal, I mot naturen, som jeg snakker om i dette innlegget.

IMG_3999

1.september i fjor begynte jeg p Nansenskolen og skrivekunstlinja. Her lrte jeg blant annet vre ekstremt kritisk til skjnnlitteratur, noe som jeg forteller litt om i dette innlegget.

IMG_3987

I hele blogghistorien min har jeg skrevet mange tanker - veldig mange tanker og refleksjoner. I 2012 postet jeg et innlegg om tid, som jeg fikk positive tilbakemeldinger p. Da jeg bodde i Lofoten skrev jeg mye om hjemlengsel og det vre langt vekk fra alt som er trygt og kjent. Sjekk ut dette innlegget hvis du vil lese mer. Jeg blogget om Roma, byen jeg var forelsket i fordi jeg skrev derfra, men ble enda mer begeistret for etter ha vrt der. Fordi jeg gikk media p videregende, og fordi jeg er en sucker for ting som gir meg tankepfyll i hverdagen, postet jeg et innlegg om fine TV-reklamer.
IMG_1726

Men det er noen tekster jeg er ekstra fornyd med. Det er disse rlige tekstene, de som er hentet rett utifra hjertet mitt. (Og spr meg ikke hvorfor jeg eksponerer meg p den mten, jeg skjnte for lenge siden at jeg er en anelse gal.) Disse innleggene hper jeg du kan ha like stor glede av lese som jeg hadde av skrive: 1, 2,3 og 4. Men jeg er kanskje mest stolt av disse kaotiske tankene som ble klort ned og publisert to timer etter midnatt i sommer en gang. Apropos ulovlig - jeg har ogs snakket om hva jeg liker best skrive. Jeg har skrevet om opplevelser og turer, og prvd formidle flelsen av Trna, eller en sommer p Hamary sett gjennom kameralinsa mi.

Jeg gir mye av meg selv i tekstene mine, det er skummelt, men p en notatbok jeg kjpte p Egertorget i dag str det: alltid gjr det du er redd for gjre. Man m bare kaste seg ut i ting, og krysse fingrene for at man kommer trrskodd gjennom det. Det er jo det som er s spennende! Og s vil jeg bruke dette innlegget til gi dere veldig mange, lange klemmer, fordi dere legger igjen s varme og inspirerende kommentarer. Wow, hva skal man si, egentlig.

IMG_3039

N har jeg blogget i over fem r, ikke like ofte hver gang, men jeg har aldri slettet eller skiftet bloggen. I skrivende stund tenker jeg at dette nesten lter som en filmslutt. En litt snn typisk scene hvor et ungt par har flyttet til en ny by og str i stua i den nye leiligheten, omringet av pappesker, de tenker: Where is all this going?

Red riding hood


http://wallpaperswa.com/thumbnails/detail/20120405/winter%20snow%20birds%201920x1080%20wallpaper_www.wallpaperwa.com_52.jpg

Nok en kveld p Grefsen, og nok en kveld med Melissa Horn, dagen derp-flelse, nybarberte legger og vtt hr, mykt pledd og et hav av kveldstimer. Den beste jenta nord for Polarsirkelen banker p dra, vi krller oss opp i sofaen med sushi, potetgull, kaffe, strikkeprosjekt og film, og det er nok en kveld med venninnetips, tenringsfjas og rlighet.

http://zerode.files.wordpress.com/2012/12/christmas-great-hall-harry-potter-hogwarts-snow-winter-favim-com-64426_large.jpg

Jeg gleder meg til den dagen jeg endelig skal ta p meg den rde kpa mi. Men innerst inne drmmer jeg om ha den p meg en tidlig dag i desember, kjpe to kopper glovarm kaffe og g tvers over torget i Trondheim, smilende, med rd kpe og lyst hr, le til jeg fr vondt i magen sammen med en venninne, uten egentlig vite hva vi ler av. Det er liksom der kpa hrer til, det var jo der jeg kjpte den. Umulig leve og tenke akkurat n, lever bare i en fortid og i en framtid som utelukkende bestr av scener jeg selv har regien p. Flelser og livlig fantasi er en drlig kombinasjon!

http://farm3.static.flickr.com/2780/4276159171_b24dfd653e.jpg

Men p en annen side setter jeg litt pris p det ogs. At jeg er s fantasifull, mener jeg. N str en ny (fuktig og mrk) uke for tur, og jeg skal sette p sanger som Blame it on me (George Ezra), Chocolat (1975) og Heartlines (Florence + the Machine), lage en stor kopp kakao med et fjell av krem, og danse midt p stuegulvet mens jeg tenker p mammas hjemmelagde brd, juleferie og det faktum at det er eksamen neste uke. Nei, det siste skal jeg faktisk ikke tenke p.

Ha en super uke, alle sammen ♥

Statusmelding


Er det lov si at man er blitt flinkere til blogge? I s fall gjr jeg det. Jeg forteller til og med hva jeg driver p med i livet mitt! Den siste tiden har besttt av konfirmasjonsfeiring, 17.mai, fine folk og mye reising. Kaker, 25 varmegrader, sol og bunad. Litt slitsom kombinasjon gjennom en hel dag, men veldig herlig alikevel!

Jeg leser:

Min gode venninne Camilla Rose og meg pleier ofte byttelne bker, og akkurat n har hun lnt meg to bker av favorittforfatteren hennes (og min) - nemlig Succubus Dreams og Storm Born av Richelle Mead. Jeg holder p med sistnevnte, som er bok nummer n i en serie som handler om en kvinnelig sjaman som besker "the other world" og utfrer ulike "oppdrag". Det er p en mte litt urealistisk, men nr man heter Richelle Mead, s er det ikke s farlig om handlingen er litt rar eller forvirrende nr sprket er s lekende lett at man er i fare for kaste seg over notatboken skrive ned bra setninger.

Dette holder jeg p med:

Er du ikke enig i at lrdager og sndager uten noen planer er det deiligste som fins? Jeg kan ligge i sofaen med en bok i fanget en hel time og bare ha lest to-tre sider. Jeg kan rydde i arkivet, lese og mimre over gamle postkort eller brev og utvide spillelistene mine p Spotify. Men det aller viktigste er at jeg er i skikkelig skrivehumr. Hodet mitt er en eneste stor blomstereng av ideer og forslag til ulike karakterer og scener. Du har ingen anelse om hvor bra den flelsen er! I vinter fullfrte jeg en bok om en jente som flytter til Lofoten for g p Musikklinja p videregende i tre r. Det er denne historien jeg sysler med i dag. Leser over, hvisker ut, legger til, forandrer, retter opp. Samtidig som jeg hrer p deilige, gode vrsanger som stimulerer hjernen. Livet er akkurat passe perfekt.

Jeg hrer p:

Tipp hvem som bruker sparepengene sine p Spotify Premium-abonnement? Wow, det er virkelig befriende ha en hel verden av uoppdaget musikk. Jeg er jo veldig mangfoldig av meg, men n er jeg veldig hekta p deilige sanger med litt energi som fr meg til savne sommer, grilling og sykkelturer med vind i hret. Ofte setter jeg p ei liste som heter Vr (jepp, ekstremt kreativt), som du kan finne her.

Dette ser jeg fram til:

Etter skoleslutt pakker jeg kofferten og setter meg p et fly sammen med mamma. Vi skal nemlig p en skikkelig jentetur til Roma! Tilfeldige kafbesk, italiensk iskrem, mange varmegrader og kulturinntrykk. Det blir deilig feire at jeg aldri mer skal st foran sensor og lrere med svette hndflater og begrunne komposisjonen p en plakat, he-he. Farvel videregende! (Huff, n var jeg fl...)

Ellers:

N til uken begynner eksamenskjret. Jeg krysser bde fingre og tr for at oppgavene ikke er alt for skremmende. Og s forteller jeg meg selv at jeg virkelig br pne norskboka snart....

Sola skinner gjennom bussvinduet og jeg lar tankene fly hvor de vil


Kveldene gr med til turer mamma og hunden vr, drikke te eller gjre lekser. I gr s jeg One Day, som er basert p boka med samme navn. Jeg la meg under pleddet med macen p fanget og kjente hjertet briste av vemodighet. (Kanskje grunnen til at jeg synes den var s fin, er at jeg elsker Anne Hathaway og at Jim Sturgess er skremmende kjekk - og britisk..) Det er rart nr hverdagen er s kontrastfull. I det ene yeblikket tripper man glad og motivert ned til bussholdeplassen og i det andre yeblikket fler man at alt kan g i stykker. Selv om livet er spennende og fullt av yeblikk, er det s skjrt. Da jeg leste ferdig Historien om fru Berg i gr ettermiddag, tenkte jeg p nettopp dette. Det er s lite som skal til for at en katastrofe inntreffer. Jeg virker kanskje ikke som en spesielt negativ eller mrk person, men det hender jo at jeg ogs tenker p tema som dden, kidnappingssaker, trafikkulykker og en forelskelse som aldri blir til noe mer. Livet byr p s mange valg, og som regel velger man rett. Men hva med de gangene ting ikke gr snn som man nsker? De sier at jeg livet er forjvlig, og noen ganger er det det. Livet tar deg alltid igjen bakfra, og det er det som er s vondt. Skjebnen, den lunefulle, den onde, den herlige, den fantastiske skjebnen.

Vel.

N skal jeg skifte tema! I forrige uke kjpte jeg meg nytt kamera! Det er s spennende f noe i posten. Jeg kan ikke si at jeg har vrt den ivrigste fotografen det siste (eller rene?!), men n er jeg skikkelig gira p ta masse bilder. Det er vr, det er sol, det er trt og det er snart ferie! (Ok....n overdriver jeg kanskje litt, men det er jo faktisk mai - i oktober i fjor tenkte jeg at dette ret ville g s sakte....) Og dere! Den flelsen nr man er ferdig med en bok og skal g bort til bokhyllen og velge seg en ny - den er rimelig bra!

Har dere gjort noe spennende i det siste?

IMG_1371


bloglovin


kategorier