Status


Januar (og forsåvidt også februar) er en skikkelig fin måned å bruke til å bare ta det litt med ro. Både sosialt, jobbmessig og i kropp og sjel. Jeg har fått gjort så mange andre ting som jeg har savnet. Men jeg har lært meg at hverdagen blir et helvete hvis jeg skal skvise alt for mange punkter inn på den to-do-lista mi. Her får dere en liten oppdatering på hva som skjer.

IMG_2652


Hverdagen

Et sted mellom hesblesende og inspirerende. For jeg har nemlig fått meg praksisplass i Bokklubben, og her sitter jeg ved pulten og leser barnebøker, voksenbøker, anmeldelser, alt mulig, og syr ting sammen til salgstekster. Og jeg liker det. Alt for godt. For å koble av etter timesvis foran en alt for stor skjerm og lyden av et titalls ansatte som trykker i vei på et tastatur, trener jeg til svetten siler og kveldsmaten smaker himmelsk når jeg kommer hjem etterpå. På toppen av det hele prøver jeg å motivere meg selv til å jobbe jevnt og trutt med den skumle bacheloroppgaven... som viser seg å ikke være så skummel likevel. Så jeg koser meg! Fordi jeg har lært meg å slappe av og ta èn ting av gangen. Jeg løper ikke rundt i leiligheten om morgenen lenger. Jeg anstrenger meg ikke for å rekke den bussen lenger. Jeg prøver ikke å gjøre alle til lags lenger. Det er så sjukt deilig.


I øret

Hvis det er podcast, er det svensk podcast. Josefin och Vanja er to ambisiøse og skravlete jenter fra Stockholm som er med meg nesten overalt. De lar oss være med inn i en sfære fylt av ærligheter, latter, drømmer, tårer og girlpower. Jeg digger de jentene! Ellers er Shakira sin ''Try Everything'' blitt bestevennen min nå i februar, etter at jeg forelsket meg i Disney-sjarmøren Zootropolis. The Lumineers slår aldri feil, heller ikke First Aid Kit, og fordi jeg innimellom kravler inn i guilty pleasure-land, har jeg begynt å høre på Ida Maria igjen fordi hun er en av deltakerne i årets sesong av Hver gang vi møtes på TV2. Så, ja! Salig blanding. Forresten så finnes det knapt noe som er mer befriende enn å tusle rundt blant leiligheter i Oscars gate som koster mer enn hva jeg noen gang kommer til å eie, høre på favorittpodcasten min eller planlegge lunsj fordi jeg er student og i besittelse av en jæskla unik frihet enn så lenge. Hurra!

IMG_2619


Bøkene

I Bokklubben har jeg skjønt at litteratur klarer vi oss ikke uten. Den åpner opp for spørsmål og debatt i varierende grad. Den er så avgjørende som uttrykksform, og i 2017 har jeg lest noen bøker som har tatt taket i meg på en måte få andre har gjort. Du er så lys av Tore Renberg har jeg allerede skrevet om, men Herbjørg Wassmo er jeg blitt ihuga fan av. Hun skriver så brutalt ærlig at jeg får frysninger i blant. Boka til Hans Olav Brenner, Om å skrive, er blitt en fast følgesvenn, da særlig i forbindelse med bachelor, og jeg synes aldri tanker rundt litteratur blir tamt. Den ene mener noe og en annen mener det stikk motsatte. Så uforutsigbart! Krim er en sjanger det tok lang tid for meg å la meg overbevise av, men nå har jeg lest et par titler, og jeg har skjønt noe: Det finnes krimbøker som er underernært på velskrevet språk og substans, og det finnes krimbøker jeg ofrer nattesøvnen for. I mars kommer Jo Nesbø sin nyeste bok om Harry Hole. Jeg gleder meg vilt.

IMG_2586


Folkene og ellers

Det er flåsete å si det, men jeg kjenner for første gang på lenge (eller ever) at jeg er i balanse. Jeg får hverdagen til å gå opp, uansett hvor mange kameler jeg må svelge, og uansett hvor mange spennende avtaler og gjøremål som dessverre forsvinner ut i periferien. Jeg står opp, drar på jobb, trening, hjem, kveldsmat, strikking, telys. Det er en sirkel som ofte fyller hele dagen, men når jeg kan gå hjem fra Bokklubben med den beskjedne februarsola i fjeset, da er jeg nesten lykkelig. Og det er kanskje takket være noen få personer som har flettet seg inn i livet mitt, for lenge siden, nylig, alt ettersom, og jeg er evig takknemlig. Jeg skulle til å si at jeg har følt meg litt ensom og asosial, men det er ikke sant, når jeg kan leve en hel dag uten å snakke med et eneste menneske og likevel glede meg til framtida. For i framtida finnes det muligheter, mennesker, kjærlighet. 

Det blir et fint år. Eller det skal det i hvert fall bli!


0 kommentarer på "Status"



Legg igjen en kommentar



Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:



Husk meg?
IMG_1371


bloglovin


kategorier

arkiv

hits