Fortellekunst


Hvis det er n ting jeg har lrt om det skrive, s er det at alle har en stemme. P Nansenskolen ble jeg ganske raskt jenta i klassen som skrev om dden, kjrlighetssorg og de tingene - og det overrasker meg ikke s veldig n nr jeg ser meg tilbake. 

Men s begynte jeg p Westerdals hvor det var s mange funny mennesker at jeg forsvant litt i havet av humorvekslinger, referanser jeg aldri har hrt om og sarkasme. Hvem ville lese rlige og hverdagslige tekster om berringer, kjrlighetssorg og skogsturer? Hvem ville hre p lille meg som bare skriver kliss? Det var slike tanker som suste gjennom hodet mitt, men jeg fortsatte skrive tekster som var rolige, sakte, triste. Og noen ganger fine. For oppi alt kaoset av flelser som skulle ned p papiret, skjnte jeg at folk ogs satte pris p mine fortellinger, selv om de ikke alltid var s morsomme.

Det siste ret har jeg blitt s hekta p dette uhytidelige konseptet (bde irl og som podcast, anbefales anbefales!)  fortelle noe foran en masse mennesker krever s himla mye mot, sikkert mer enn hva du ser for deg, og det er veldig festlig oppleve at folk ler av noe man sier, i hvert fall nr man str p en scene. Men da jeg hrte Ingeborg Spjelkavik fortelle sin historie p Storyslam i Oslo, tenkte jeg at det ogs er en sinnsyk styrke i brette ut det vonde uten plegg som ironi eller ordspill. Historien hennes var rett og slett bare helt nedp og upolert. 

story

S nei, jeg kommer nok aldri til bli en stand-up-komiker, det er helt greit, for jeg har funnet min form. Tror jeg.

Selv om jeg sikkert skal eksperimentere i tjue r til. Minst!


4 kommentarer p "Fortellekunst"


Carina
S fint dette var. Jeg skjnner godt hva du mener med bli revet med av andres form og stemme. Jeg leser stadig forfattere og bloggere og tenker "snn vil jeg skrive", men s merker jeg at det egentlig ikke er snn jeg skriver om jeg virkelig skal skrive som meg. Men, jeg er nok ikke s heldig som deg, kjenner ikke at jeg har funnet helt min stemme enda. Eller kanskje jeg bare ikke vet det...
01.11.2016, 17:23
URL: http://carinabehrens.com
Kristin
N vil jeg bare copy-paste Carina sin kommentar, for det er akkurat det jeg tenker g. Fler meg s usikker p min egen stemme, liksom, vil s gjerne skrive som alle andre. Ha de samme gode poengene, finne snodige formuleringer som gir mening selv om de er hplst absurde. Men nr jeg bare skriver som meg selv, s fles det mest banalt og teit.

Kanskje er det bare snn det er, og det er helt greit?
01.11.2016, 19:56
URL: http://www.hermig.com
Caroline
Som Carina s leter jeg fremdeles etter min stemme.
02.11.2016, 14:25
URL: http://www.carolinesverden.com
stine friis
Kjenner meg igjen i det "akkurat starta p Westerdals"-stemmen. Tror det er noe med at humor raskt engasjerer ? og at man raskt blir sett om man skriver humor. Mens de andre formene trenger litt mer tid p seg fr folk legger merke til det og setter pris p det. Men i tredjeklasse merka jeg hvor mye mer forskjellig alle skrev. S den humor-greia fler jeg er en rask liten flrt man bare m gjennom, fr man finner en stemme man trives i. Selv har jeg gtt heeeelt vekk fra den introverte, norsk debutant-greia (lol) og har krysset gata over i ungdomsbok-segmentet. Og vet du hva: Jeg elsker det! :D
02.11.2016, 18:00
URL: http://www.stinefriis.com

Legg igjen en kommentar



Navn:

E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:



Husk meg?
IMG_1371


bloglovin


kategorier

arkiv

hits