hits

Status


Januar (og forsvidt ogs februar) er en skikkelig fin mned bruke til bare ta det litt med ro. Bde sosialt, jobbmessig og i kropp og sjel. Jeg har ftt gjort s mange andre ting som jeg har savnet. Men jeg har lrt meg at hverdagen blir et helvete hvis jeg skal skvise alt for mange punkter inn p den to-do-lista mi. Her fr dere en liten oppdatering p hva som skjer.

IMG_2652


Hverdagen

Et sted mellom hesblesende og inspirerende. For jeg har nemlig ftt meg praksisplass i Bokklubben, og her sitter jeg ved pulten og leser barnebker, voksenbker, anmeldelser, alt mulig, og syr ting sammen til salgstekster. Og jeg liker det. Alt for godt. For koble av etter timesvis foran en alt for stor skjerm og lyden av et titalls ansatte som trykker i vei p et tastatur, trener jeg til svetten siler og kveldsmaten smaker himmelsk nr jeg kommer hjem etterp. P toppen av det hele prver jeg motivere meg selv til jobbe jevnt og trutt med den skumle bacheloroppgaven... som viser seg ikke vre s skummel likevel. S jeg koser meg! Fordi jeg har lrt meg slappe av og ta n ting av gangen. Jeg lper ikke rundt i leiligheten om morgenen lenger. Jeg anstrenger meg ikke for rekke den bussen lenger. Jeg prver ikke gjre alle til lags lenger. Det er s sjukt deilig.


I ret

Hvis det er podcast, er det svensk podcast. Josefin och Vanja er to ambisise og skravlete jenter fra Stockholm som er med meg nesten overalt. De lar oss vre med inn i en sfre fylt av rligheter, latter, drmmer, trer og girlpower. Jeg digger de jentene! Ellers er Shakira sin ''Try Everything'' blitt bestevennen min n i februar, etter at jeg forelsket meg i Disney-sjarmren Zootropolis. The Lumineers slr aldri feil, heller ikke First Aid Kit, og fordi jeg innimellom kravler inn i guilty pleasure-land, har jeg begynt hre p Ida Maria igjen fordi hun er en av deltakerne i rets sesong av Hver gang vi mtes p TV2. S, ja! Salig blanding. Forresten s finnes det knapt noe som er mer befriende enn tusle rundt blant leiligheter i Oscars gate som koster mer enn hva jeg noen gang kommer til eie, hre p favorittpodcasten min eller planlegge lunsj fordi jeg er student og i besittelse av en jskla unik frihet enn s lenge. Hurra!

IMG_2619


Bkene

I Bokklubben har jeg skjnt at litteratur klarer vi oss ikke uten. Den pner opp for sprsml og debatt i varierende grad. Den er s avgjrende som uttrykksform, og i 2017 har jeg lest noen bker som har tatt taket i meg p en mte f andre har gjort. Du er s lys av Tore Renberg har jeg allerede skrevet om, men Herbjrg Wassmo er jeg blitt ihuga fan av. Hun skriver s brutalt rlig at jeg fr frysninger i blant. Boka til Hans Olav Brenner, Om skrive, er blitt en fast flgesvenn, da srlig i forbindelse med bachelor, og jeg synes aldri tanker rundt litteratur blir tamt. Den ene mener noe og en annen mener det stikk motsatte. S uforutsigbart! Krim er en sjanger det tok lang tid for meg la meg overbevise av, men n har jeg lest et par titler, og jeg har skjnt noe: Det finnes krimbker som er underernrt p velskrevet sprk og substans, og det finnes krimbker jeg ofrer nattesvnen for. I mars kommer Jo Nesb sin nyeste bok om Harry Hole. Jeg gleder meg vilt.

IMG_2586


Folkene og ellers

Det er flsete si det, men jeg kjenner for frste gang p lenge (eller ever) at jeg er i balanse. Jeg fr hverdagen til g opp, uansett hvor mange kameler jeg m svelge, og uansett hvor mange spennende avtaler og gjreml som dessverre forsvinner ut i periferien. Jeg str opp, drar p jobb, trening, hjem, kveldsmat, strikking, telys. Det er en sirkel som ofte fyller hele dagen, men nr jeg kan g hjem fra Bokklubben med den beskjedne februarsola i fjeset, da er jeg nesten lykkelig. Og det er kanskje takket vre noen f personer som har flettet seg inn i livet mitt, for lenge siden, nylig, alt ettersom, og jeg er evig takknemlig. Jeg skulle til si at jeg har flt meg litt ensom og asosial, men det er ikke sant, nr jeg kan leve en hel dag uten snakke med et eneste menneske og likevel glede meg til framtida. For i framtida finnes det muligheter, mennesker, kjrlighet. 

Det blir et fint r. Eller det skal det i hvert fall bli!

Ny begynnelse


Det er lenge siden jeg har hatt lyst til blogge. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe si. Det er fullstendig, og for evig og alltid, et vakkert kaos som bor i hodet mitt. Den frste uka i et nytt r er nesten hellig for meg, den er s skinnende blank og dagene er s lange selv om de er korte. Tenk f lov til dra p skolen bare for vre der i en time og lese en roman resten av dagen. Lykke. 

Nr jeg fullfrer Tore Renberg sin Du er s lys, er jeg lei meg, sint og lettet. Heldigvis finnes det mennesker som pner opp lukkede drer, for jeg blir skremt av hvor mye vi ikke vet. Om verden, om landet vrt, om mennesker, om oss selv. Om det indre i oss, det jeg skyver vekk. For jeg er redd for si det. Redd for tenke p det. Likevel tenker jeg p det hele tiden. Hvor rsm marginene i lufta vi puster inn hver eneste dag, faktisk er. Hvor langt sekundet kan fles nr trikkebremsene hviner og et menneskeliv rives vekk, knips, hvor kriminell en uskyldig jente p tjueto kan fle seg, en torsdagskveld, stopper opp ved den islagte dammen i Frognerparken, og tenker p de som lper forbi. Hva vet de? Hva er de i stand til? Hva er jeg i stand til? 

Tenk at kunst har s stor pvirkningskraft at den noen ganger slr oss fullstendig i bakken? Og tenk p hvor usannsynlig lite vi egentlig vet om dem rundt oss? Vi tar p oss klr fordi vi fryser og det er januar, men i mange tilfeller er det kanskje bare halve sannheten. Tore Renberg dykker s dypt ned i menneskets sinne at jeg nesten ikke fr puste. Jeg har vrt s snill fr. Nesten naiv. Men for vre rlig er jeg ganske lei av denne bloggbobla n. Hvordan alle deler alt mulig pjatt fra eget liv. Det er jvla selvsentrert, er det ikke? Jeg lrte s mye i 2016, men i dag lrte jeg noe av Tore Renberg.

Menneskene rundt deg, det er jo dem du skal forholde deg til, krangle og le med, det er dem du skal vite hemmelighetene til. Da m vi trre se hverandre i ynene, right? Naboen din, vet du hvordan hun eller han har det? Snn egentlig? Vi er s satans opptatte med forsvinne inn p internett. Hva hjelper det nr du ikke vet hva som foregr i hodet p en av dine nrmeste?

Ingvild_svarthvitt

Det blir kanskje litt stille her i r.

Kanske fordi jeg skriver bachelor. Fordi jeg er forelsket p en eller annen fjelltopp. Eller fordi jeg sitter p trikken, sent en kveld, og grter fordi jeg er sliten etter jobb. Kanskje grunnen er at jeg har et liv og en hverdag jeg vil bruke tida mi p. Romaner, vennemiddager, ferier. 

Vi sees snart. 

Hei


Det ropes hyt og lavt om nyttrsforsetter, blogging, tilstedevring, tips og alt mulig annet pjatt. Jeg skal ikke si s mye mer enn at jeg nyter juleferien i Trndelag og at ting er bra. 

Untitled

God romjul  

Det er fint vre flere en sen desemberkveld


N er det akkurat en uke til julaften og uansett hvor man kaster blikket, er det forventninger malt utenp enhver buss, butikk, kafbord, leilighet. Jeg pleier sjelden legge skjul p hvor uendelig glad jeg er i julestemning og familietid. Tradisjoner som lukta av surkl, nyvaskede gulv og nellikspiker, er jeg en sucker for. Og hvis Elisabeth Andreassen sin julekassett Julestemninger skrus p, blir jeg plutselig seks r igjen, og hopper inn i en strikket julekjole, store, rosa bollekinn og alt i hele verden er trygt og alle er venner og alt er godt, varmt, og kjrlighet finnes i alle sm og store kroker. 

IMG_7354

Men snn er det ikke.

Det finnes s himla mange som ikke kan f feire jul p den postkort-aktige mten jeg har opplevd jul p siden jeg ble fdt. Det finnes s himla mange som ikke kan flokke seg rundt et overddig dekket bord og spise seg s mette at de m sitte sprengmette le og mimre mens stearinlysene nesten rekker slukne fr de beveger seg over i sofaen for pne et hav av gaver. Nye bker, hvor permene knaker nr du pner den, elektroniske gjenstander som gjr at det kribler i fingrene nr man sitter i sofaen med beina i fanget til et familiemedlem, kort og julebrev lagt i et tretrau, omtanke fylt til siste linje. 

IMG_7182

Men snn er det ikke alle som har det.

Jeg tror at jula er den hytiden jeg verdsetter aller, aller mest, men ogs den hytiden hvor forskjellene er aller, aller tydeligst. Det er en grusom tanke, men nr jeg er pakket inn i familieidyll, peisknitring og krllete gavepapir, glemmer jeg ofte de titusenvis, hundrevis, millionvis av menneskelivene i verden som aldri har ftt, og kanskje aldri fr, oppleve en julefeiring som den jeg er vokst opp med. Det er s mye urettferdighet her i verden, men den tiden i ret hvor jobb, skole og all jvla dritt man bekymrer seg over i hverdagen, skal legges i en skoeske og plasseres lengst under sengen... p den tiden av ret skal jo alle hjerter banke av kjrlighet? Takknemlighet? Eller? 

IMG_7239

Men likevel er det mennesker som fryser, det er mennesker som ikke har rd til en fin middag, det er mennesker som ikke har rd til en billett hjem til familien sin, det er mennesker som ikke en gang har et eneste levende menneske feire jul med. Det skal faenmeg ikke vre snn, for nr jeg ser p hvor uendelig priviligert jeg er som fr vre en ti r gammel jente hver julaften, som blir vartet opp av ansvarsfulle og gjestfrie foreldre, som forsvinner inn i en boble av trygghet, nostalgi og kjrlighet, s er det mennesker som lever i absolutt kontrast til nettopp det. 

43

Julestemning er ukens tema i bloggutfordringen. De fleste forsvinner inn i en eller annen julefilm- eller serie, setter p spillelister, sprer papir og gavebnd utover kjkkenbordet, spiser klementiner til kveldsmat og tenner stearinlys, og ja, jeg er akkurat snn, jeg ogs, men i r skjnte jeg at noe hakket mer enn jeg skjnte i fjor: At jul for meg er en tid p ret hvor jeg er s uendelig takknemlig for akkurat den lille biten av verden som jeg har ftt. 

Disse er ogs med i utfordringen: 

CarolineNadiaCarinaMarieLuisaStineJuneJuneCarolineMillaKineLise LotteMartine

Tusen takk


Tusen takk til du som tilfeldigvis stakk innom kafeteriaen p skolen da jeg satt der og skulle spise pizzaen min alene fordi jeg var s sliten etter all essayskrivinga. Tusen takk for alle dansestegene p The Grapes eller Toast. Tusen takk for alle middagene i Williams Close, franske, norske, britiske, med og uten vin og med og uten gjester. Tusen takk for alle klemmene i High Street. Tusen takk for alle solrike bussturer opp til campus. Tusen takk til alle som reiste helt fra lille Norge til lille Falmouth for beske lille meg. Tusen takk til Erasmus-familien min, dere er de beste.

Thank you to the person who randomly dropped by the cafeteria where I was enjoying my pizza alone, exhausted after all the essays. Thank you for every dance moment at The Grapes or Toast. Thank you for all the dinners in Williams Close, french ones, norwegian ones, british ones, with or without wine and with or without guests. Thank you for all the hugs in High Street. Thank you for every bus trip to campus with sunshine. Thank you for everyone who travelled all the way from little Norway to little Falmouth to see little me. Thank you to my erasmus family, you are the best ones.

IMG_2307

IMG_2390

Tusen takk for alle hjerter i innboksen. Tusen takk til du som laget julekort med meg p gulvet da det ble desember. Tusen takk til den snille taxisjfren som kjrte meg hjem gratis da bussene sluttet g og jeg hadde glemt tiden. Tusen takk for at jeg fikk brynet meg p engelsk, eldgammel litteratur og revet meg i hret av fortvilelse. Tusen takk til de ste, gamle damene som smilte hver morgen jeg var ute sprang. Tusen takk for alt jeg har skjnt og innsett. 

Thank you for all the hearts in my inbox. Thank you for making christmas cards with me on the floor. Thank you to the kind taxi driver giving me a ride for free when I was too exhausted to remember the bus times from school. Thank you for giving me a hard time with old, british literature. Thank you to all the sweet ladies with their dogs early in the morning running. Thank you for everything I've realized.

IMG_2346

IMG_2338

IMG_2456

IMG_2228

Det blir rart ikke vkne opp i enden av Williams Close i morgen. Jeg forstr ikke hvordan denne hsten gikk s fort. Det er nesten som om ret er omme fr jeg har rukket tenke ut hva jeg skal gjre i tjueseksten. Okei, det er litt klisj, men jeg reiser hjem som en helt annen versjon av Ingvild enn den versjonen som dro grytidlig fra n stykk sovende Oslo tidlig i september. Det er skummelt, men noen yeblikk spr jeg meg selv om alt og alle er som fr nr jeg kommer hjem? 

It's going to be so weird not waking up in Williams Close tomorrow. I don't understand how this autumn passed so quickly. It's almost like the year is finished before I got to plan it. Okay, it might be a clich, but I'll go home to Norway being a different version of Ingvild than the one who left so insanely early that morning in September when Oslo was still sleeping. It is scary, but sometimes I'd ask myself if everything is the same back home now as I left it?

IMG_2180

IMG_2326

IMG_2172

flytte kan sammenlignes med s sjukt mye, men n ting det kan vre, er skifte hndskrift. I starten er det litt h, litt uvant, litt merkelig og litt....ikke helt deg. Men etter en stund blir det jo deg? Etter en stund skjnte jeg at England var hjemmet mitt, det var her jeg skulle lre, spise, sove, leve. Etter hvert ble de bratte bakkene i Falmouth de vanlige bakkene jeg gikk opp og ned hver dag, teppegulvet i stua ble plutselig varmt og mykt og sprket ble s naturlig at jeg mtte begynne p nytt flere ganger nr jeg ringte mamma for fortelle noe kult. Britisk er s hflig, s hyggelig, s fint.

To move to a new place can be compared to so many different things, but one thing it might be, is changing your hand writing. At the beginning it might be a little weird, unusual, like..it's not the real you. But after a while it becomes you, right? After a while I realized that England was my home, this was the place I'd learn, eat, sleep, live. After a while the hills in Falmouth became part of the every day, the carpeted floors suddenly turned cozy and soft, and the language so natural that calling mom in Norway sometimes forced me to start the conversation over and over again. British is so polite, so lovely, so nice.

IMG_2185

IMG_2325

IMG_2234

Kanskje br det skrives massevis av bker, tykke, tykke bker, om utveksling. For jeg har p flelsen at bildet av utveksling er litt glorifisert. Ja, det er himla festlig og alt det der, masse spennende og fine mennesker som alle fler og tenker p lik mte som deg og som deler yeblikk i et nytt land. Men det er s mye mer, det er s enormt mye mer, du kan lese s mange utvekslingsblogger du bare vil, men du kan aldri forst helt hvordan det fles hvis du ikke drar.

Maybe they should write tons of books about studying abroad. Really thick books. I have the feeling that studying abroad might be a little glorified. Yes, it is a once-in-a-life-time-experience (clich, but true)​​, it's a bunch of lovely people having the exact same experience as you, sharing this moment together in a different country. But, it is just so much more to it. You may read as many exchange blogs or magazines, but you can never fully understand how it feels if you don't go.

IMG_2233

Jeg kunne fortsatt i det uendelig om hvor takknemlig jeg er, men samtidig vil jeg egentlig bare si dette: Gjr det. Reis litt vekk, studer i utlandet, for du lrer mye, mye mer enn du trodde man kunne lre om dette universet, menneskehet, kulturmter og deg selv. Dine egne drmmer, men ogs hva du er redd for. Og hva er det verste som kan skje? Snn SRSLY?

I could have gone on and on about how grateful I am, nevertheless I just want to say this: Do it. Leave home, study in a new country, because you learn so much more than you thought possible, about this universe, about humanity, about cultures meeting and also about your self. Your own dreams, but also what fears you carry with you. And..what is the worst that might happen? SRSLY?

IMG_2277

IMG_2270

Jeg fler meg s heldig som har ftt muligheten til reise til utlandet og stifte vennskap verden over, men ogs s heldig som skal reise hjem til et land jeg er stolt av, til venner og familie jeg er stolt av. Og selvflgelig til et stort og varmt julehus i Trndelag hvor ingen bekymringer og voksenproblemer slipper over drstokken!

I feel like the luckiest girl having this opportunity to study abroad and make friends worldwide, but also so incredibly lucky to go home to a country I am so proud of, to friends and family I admire. And most importantly, a big and warm Christmas house on the country side in Norway where no worries or adult problems are allowed.

Thank you so much for having me, Cornwall!​ It's been a blast  

Alenetid


Det er s uhyre viktig. Og jeg forstr ikke hvordan noen bare ikke klarer vre alene med seg selv et eneste sekund. Hvis du konstant gjr ting, mter folk, henger rundt; nr har du tid til faktisk glede deg til neste gang du skal typ mte noen? Gjre noe spennende? Jeg br f en pris for hvor glad jeg er i vre alene, for jeg kan sikkert liste opp p sparket minst tjue ting eller smprosjekter jeg kan fylle tiden med nr jeg er alene. Og nr jeg er alene, er det plutselig litt enklere minne meg selv p de fine menneskene jeg er s jskla heldig ha i livet mitt. 

Og de siste ukene har jeg jo knapt vrt alene hvis jeg ikke har jobbet meg ihjel med essayene mine. N er det kun ett dgn til jeg setter meg p et tog i retning London, og dette skriver jeg i full fart mellom pakking, julegaveshopping i byen, frokostfester og sosialt samvr. Fy, s fort tiden gr! 

IMG_0868

Flgende bloggere er ogs med i bloggutfordringen:

CarolineNadiaCarinaMarieLuisaStineJuneJuneCarolineMillaKineLise LotteMartine.

En cornish spilleliste


I dag er det akkurat n uke til jeg flytter hjem til Norge. Neste sndag skal jeg vkne opp i denne senga for aller siste gang. Man blir s latterlig melankolsk nr man skrur p julemusikk, klemmer ti ulike mennesker fra ti ulike land p n kveld og vet at om kort, kort tid er dette eventyret over for godt. 

Det finnes neppe noe som setter i gang like mange assosiasjoner, flelser og tanker som musikk, s her fr dere noen lter som minner meg om Cornwall, England og disse yeblikkene jeg er s latterlig takknemlig for at akkurat jeg har ftt oppleve. Det fles nesten som jeg reiser hjem til Norge som et nytt menneske.

1. "Postcards" av James Blunt. Denne oppdaget jeg en eller annen gang mellom kjreturen ned fra fjellet og flyturen til Heathrow, og den minner meg om tanken p flytte til et annet land, bortevekk fra det som er trygt og det som er deg. Og passende tittel, sa du?

2. "Savannah" av Diviners. Sol, vide ser og den britiske kysten. Denne kommer alltid til minne meg om hamrende skritt mot asfalt, blgende hr i vinden og lykkelig svette nedover ryggen. P med denne sangen og p med joggeskoene. Ingen skal komme fortelle meg at England bare er regn. 

3. "God is dancing" av Selma & Gustav er perfekt nr man rusler rundt i byen, og kanskje drikker kaffe fra pappkrus eller skriver ned ider i en notatbok.

4. "The Laundry Room" av The Avett Brothers. Jeg ble introdusert for denne i Lofoten i sommer, men tok den likegjerne med meg til England og n er den blitt en snn fin bussang om morgenen, og gjerne hvis sola skinner.

5. "Unsteady" av X Ambassadors. Okei, n er jeg kanskje beyond gren, men jeg lager gjerne filmscener for meg selv oppe i hodet nr jeg hrer p musikk, og srlig, srlig, srlig til denne lten her. Fr du det mer vondt og fint p samme tid? 

6. "Inside the lines" av Mike Perry hrte jeg p da jeg gikk hjem en kveld og alt var s mrkt bortsett fra stjernene over hustaket. Jeg synes den passer helt ypperlig til hovedgata her i byen, nr pensjonistene som nyter shepherd's pie til lunsj er skiftet ut med bleke jenter uten strmpebukse, svette hrlokker og alt for mye sminke i ansiktet. Klokka m helst vre noen perfekte minutter over midnatt, og jeg m helst slenge hret fram og tilbake p et tilfeldig utested, og da tenker jeg at England, du er amazing, du er amazing p din egen mte, du gir meg fish and chips midt p natta, lukta av sigaretter, lyden av fyllesamtaler og en snirklete og trang hovedgate i en britisk smby jeg er blitt s glad i. 

7. "Need The Sun To Break" av James Bay. Stemmen hans, refrenget og gitarspillingen sniker seg gjennom marg og bein og er bare n-y-d-e-l-i-g. 

8. "Suitcase" av Anne Gadegaard. Okei, denne er det tenringen i meg som hrer p. Men p universitet, nr ingen sier hei eller mrket har lagt seg nr jeg gr hjem fra lesesalen, er denne lta perfekt. Perfekt for minne meg p en verden som er s full av reiseml og frihet. Pakk en koffert og kom deg ut i verden! Det er nok blitt min lille trstesang de yeblikkene jeg nesten stryker med av eksamensangst, he he.

9. "Lunar Lights - Acoustic" av Sirena er en perle, rett og slett. Lyse pianotoner, og jeg er solgt. 

Dette innlegget er mitt bidrag til soundtrack til livet ditt, ukens tema i bloggutfordringen. Hele spillelista finner du her. Flgende bloggere er ogs med: CarolineNadiaCarinaMarieLuisaStineJuneJuneCarolineMillaKineLise LotteMartine.

God sndagskveld videre!

N skulle jeg...


Vrt p hytta og skrevet julekort. Gtt sm skiturer p grunn av det minimale dagslyset, tent opp i peisen og laget kosemat til kvelds, som ostesmrbrd eller vafler. 

37

Sittet i kantina p Westerdals, hrt p julemusikk sammen og lpt rundt bordet n gang i timen for ikke stryke med av eksamensstresset. Og jeg skulle ftt astma av de utallige versjonene av PDF-fila eller hamringen i brystet rett fr presentasjon, men gtt smilende hjem i sndrivet mens jeg tenkte p hva jeg skulle ha til middag eller de varme hendene dine. 

IMG_0862

Flagret over nysnen i Maridalen, hrt joggeskoene knase mot nedfrosset grus og kanskje Martin Halla p ret eller like gjerne Mariah Carey. h, og s bltimen nr sola har forsvunnet ned i Oslofjorden og de f grdene der oppe som skulle holdt meg med selskap, lysestaker i vinduskarmen og eksosen fra bussen nr den skulle bremset for meg der jeg str alene p busstoppet.

Sttt p kjkkenet i Grnnegata og laget glgg til jentene som kom hjem.

10

IMG_0837

Lpt rundt p Freia med smilende barn fulle av sukkerkick, nytt julemusikken og glitteret i Freiasalen fr jeg skulle satt meg p trikken hjem med sn i nakken og en random nybakt familie foran meg. Faen, alts, Oslo, jeg savner deg. Disse rutinene i den altoppslukende byen.... de er blitt til tradisjoner, og det er et litt melankolsk hjerte som banker her nede i Cornwall og teller dager til jeg skal sitte p flytoget og kjenne hvordan det saktner farten idet vi ankommer Nationaltheateret. , som jeg skal smile nr jeg gr oppover Parkveien med den gule kofferten min.

Det skal bli s bra. 

IMG_0868

Men n er jeg her, og det er rart at gresset er irrgrnt, sola skinner, og studenter stresser rundt meg i jeansjakke og ballerinasko mens jeg drmmer om kvalitetstid p fjellet, snflak p nesetippen og pappas grovbrd.

God frjulstid!

Fra kreativitetshjrnet


Hei dere! N skulle jeg veldig gjerne nske at jeg hadde masse bilder liggende, av hvordan du syr dine egne gardiner eller lager kule julekort, med passende beskrivelser og framgangsmte, men.... dgnet har tjuefire timer og jeg inns plutselig at tida mi i Cornwall snart er over. Mitt bidrag til denne ukas temautfordring (do-it-yourself) er dermed ganske tam. Sorryyiiieee.

Sunset on the hill

.1. Middagstips

Med et par nkkelingredienser, kan middagen bli ti hakk mer spennende. Har du for eksempel pesto, smreost og noen tomater liggende hele tiden, er det utrolig mye spennende du kan mekke. Varier med pasta, kylling eller grnnsaker.

.2. Vennetips

Hva med avtale jobbe med eksamen sammen... og lage noe godt etterp, for eksempel brownies med valntter? Og husk at brownies aldri skal nytes uten et glass melk. Aldri!

.3. Julegavetips

Det trenger ikke vre mer avansert enn at du lager et fint gavekort med for eksempel en tur, valgfri konsertbilletter eller pysjamasparty. Eller hvorfor ikke bare si at man skal dra ut spise sammen en gang p nyret og kanskje stikke danse senere p kvelden?

.4. Eksamenstips

 Lag deg sm, sm, sm ml. S sm at det kan vre 'finn n kilde' i lpet av en dag eller 'sende utkastet p epost til en venn for tilbakemelding'. Disse skippertakene er skumle saker.. 

.5. Frokosttips

Yougurt og ntter, vips. Enklere og bedre fr du det ikke. Og hvis du vil spice det opp litt, kan du putte i granateple, mmmm.

.6. Flrtetips.

Foresl heller 'du og jeg og en iskrem i morgen formiddag?' istedetfor all denne fram-og-tilbakinga. Ikke at jeg aner om det faktisk fungerer, men jeg slr et slag for det vre framp enn sitte vente p den der spennende meldinga. Ehm. 

Homemade candy apples

Sndag kveld nok en gang. Jeg har nesten ikke lagt merke til at det er frste sndag i advent. Vi spiste oss mette p taco og forskte oss p latterlig vanskelige yoga-posisjoner i stua etterp. I morgen fortsetter dette eksamenseventyret, og jeg tror jeg liker essayskrivinga litt. Srlig hvis jeg kan skrive noveller eller filmmanus om vennskap, kjrlighet, Nord-Norge, snne ting. Heh. Hper alle har hatt en god uke!

Disse er ogs med i temautfordringen:

CarolineNadia, CarinaMarieLuisaStineJuneMartineJuneCarolineMillaKineLise LotteEliseAngela

Fredags formiddag ved skrivebordet


Jeg elsker nr man tar fram en bok p mf, og ender opp med lese ut hele boka i lpet av natta. Tenk at n eneste bok fr mine egne tanker til bevege p seg, rommet viskes ut, veggene forsvinne og universet flytte noen rsm millimeter p seg.

IMG_2561

"Du skal ikke synes synd p meg. Det tjener intet forml. G i stedet ut og lev livet, slik Guro ville gjort."

Kristoffer Berg har skrevet romanen 21.juli, som jeg har anbefalt tidligere, og boka hans var en av f jeg pakket i kofferten da jeg flyttet til England. Sprket er noen ganger s enkelt at det kan bli litt banalt og lite ovebevisende, men i andre yeblikk overbeviser han med en menneskelighet, kjrlighet og blikk som gir meg gsehud. Historien handler om Guro, en jente Kristoffer ble kjent med via AUF. N som jeg leser den for andre gang, legger jeg merke til enda flere betraktninger om livet, som jeg synes er s fine at jeg deler dem med dere i dag: 

"Selv et smertefullt yeblikk har verdi, for livet er en erfaring."

*

"Morgenen fr begravelsen setter jeg meg ned for skrive til Guro. Etter ha skrevet ordene tar jeg p meg dressen og gjr meg klar."

*

"Det er faktisk den tingen jeg vil mest av alt. G p Guros fjell sammen med faren hennes."

IMG_2556

"Satt en stund i Bjlsenparken i dag. Jeg fikk litt flelsen av vente, vente p deg. Som om du plutselig skulle dukke opp i blomstrete kjole med et stort smil. Men du var ikke der. Jeg venter fortsatt."

*

"Jeg forstr litt mer av hva hun la i eventyret vi lever i, det magiske ved eksistere og hvilket fenomenalt vidunder det er at alt er til."

"- Ej har speboblar i magen, sier hun."

IMG_2550

Dette er en bok som fr et titalls idiotiske bekymringer og problemer jeg har, til smuldre opp til stv foran ynene mine. Den er s fin fordi den er s enkel. For livet handler om leve det, og kanskje det er en klisj, men livet er faktisk de menneskene man mter. Mener jeg. Det fikk i hvert fall Kristoffer fram i denne boka.

God helg!

Alt som er bra med England


Det er blitt den tida p ret hvor man stuper ned i senga med alle klrne p nr skoledagen er over... lenge, lenge etter at det har blitt mrkt. Jeg fr knapt puste av all essayskrivingen, det endelse regnet og tanken p at om tre sm uker skal jeg fly hjem til lille og (forhpentligvis) snfylte Norge. Hva skjedde med alle ukene? Men i lpet av tida her har jeg lagt merke til noen smting s vi kjrer i gang med ei litta liste denne sene novemberkvelden. 

English Landscape

1. Den billige maten! Det er en god del billigere handle i en matvarebutikk her. Prisene p det meste er lavere enn norske priser, man kan jo for eksempel boltre seg i et vidt vin-, l- og spritutvalg p supermarkedet, og ting som gjerne koster litt hjemme (typ spekeskinke, cottage cheese eller granola, okei, det var random eksempler), har helt fine priser her. 

2. Hflighet. Her stopper folk for deg midt i trappa eller venter til du har lagt absolutt alle matvarene opp i breposen fr nestemann i ken fr handle. Det er generelt veldig mange hflighetsregler her, og jeg liker det snn sytti prosent av tiden (..). 

3. Ferieflelsen. Hvorfor? Jo, fordi det alltid er noe nytt utforske, nye gater, hus, barer, mennesker. Mulig litt sleivete sagt, men jeg er her for et bittelite semester, og nettopp derfor synes jeg at jeg har litt lov til ikke ta skolearbeidet ddsalvorlig 24/7. Jeg bor srenmeg i et annet land. Det er rart og kult og skremmende tenke p. 

4. Taxipriser! 

5. Hjemlengsel. Okei, kanskje en smule merkelig putte det p ja-lista, men jeg kan ikke nekte for at jeg liker kontrasten mellom vre anonym men full av lengsel etter noen hjemme, for en dag skal man hjem ogs. 

6. Smting som er fine. Det er helt klart mye lettere sette pris p trygge, gjenkjenbare yeblikk her i en hverdag som er overfylt av nye og fremmede inntrykk. For eksempel sitte p bussen til skolen med sola i ansiktet, f en epost fra en venn i Norge eller lage havregrt med blbr til frokost. Sola, noen som sier hei, et smil, et sprsml, hva som helst!

Cornwall England

Looe Cornwall

Den ene dagen er jeg fortvila, og sminken jeg har brukt s mange minutter p, ser ut som et maleskrin etter en telefonsamtale med mamma. Neste dag str jeg opp fr det er lyst og knyter p meg joggesko, myser mot sola som titter opp mellom steinhusene og planlegger frokost samtidig. Egg, kanskje? Eller hva med pannekaker? Jeg er uansett glad for at jeg har funnet mine Ingvild-stunder i Cornwall, selv om Ingvild egentlig hrer til hjemme, gjerne med rosa kinn og klebrig hr mens hun flrter med fjellvettreglene. Neida. Men det finnes i hvert fall en jente som gleder seg til litt andre omgivelser enn asfalt!

God onsdagskveld videre!

Men e itj snn moroklump!


... sa jeg til mamma en gang da vi skulle skrive kseri p videregende. Og hun svarte: " e jo litt glad fer at du itj e nn klump, Ingvild."

Skjnner dere n hvorfor jeg har utsatt og utsatt denne ukas bidrag i bloggutfordringen? Tema: Humor. h, killlllll me. Jeg eier ikke god humor. Jeg aner ikke hva det er. Jeg synes det er kjempeskummelt skulle 'vre morsom'. Nr det er improvisasjonsleker i klasserommet (typ en gang i rhundre), blir jeg kjempenervs og stressa. For nr noen ber meg om vre gyal, er det som om det snrer seg sammen i halsen min og alt blodet forsvinner fra ansiktet. Hva kan jeg si som er festlig? Jeg er simpelthen ganske tragisk nr det kommer til humor, fordi jeg er semitilhenger av ironi, jeg ler av ting man sikkert ikke br le av og jeg kan gjerne finne p si ting som typ sstra mi har flgende reaksjon til: "Ingvild...bare...nei".

S artig? Jeg? 

Men det er helt greit. Jeg kan ligge i senga om kvelden drmme om vre standup-komiker, jeg kan spille inn et sett med videoblogger som aldri ser dagens lys og jeg kan flire hyt av en podkast mens jeg gr omkring i gata, men vre morsom har aldri vrt mitt brand. Og nettopp deredere, er det s artig de f gangene i rhundre jeg kan f noen til trekke p smilebndet. N hres det ut som jeg burde skifte bransje og kanskje vurdere begravelsesagent eller gardinopphenger eller noe, men nei, jeg holder meg til skrivinga.  skravle som underholdning, det er jeg veldig glad for at noen andre tar p seg. Her er et par eksempler.

.1. Pernille Srensen

.2. Truls Svendsen

.3. Podcasten Kort Applaus

.4. Daily Grace

Nei, jeg har ikke spesielt intelligent humor. Jeg har heller ikke srlig smart eller original humor. Men jeg liker at jeg kan le av neesten alt. Ganske kjekt, det ogs. 

Sjekk ut de andre sine bidrag her: 

Caroline ♥ Nadia ♥ Carina ♥ Marie ♥ Luisa ♥ Stine ♥ June ♥ June ♥ Caroline ♥ Milla ♥ Kine ♥ Lise Lotte ♥ Elise ♥ Angela ♥ Martine

Mitt eksamenstips


Jeg er tragisk flink til skrive lister. Typ fr jeg legger meg, kan jeg finne p lage et eget notat hvor det str at jeg skal st opp til et bestemt klokkeslett, dusje,  lage egg til frokost, vaske klr, lese x antall sider i den der boka, hre p en podcast mens jeg vasker opp, du skjnner greia. Men i dag ble klokka fire fr jeg rakk tenke, og da mtte jeg sprre meg selv: Hva i helvete skjedde med denne arbeidsdagen? 

Ufokusert, plutselig s, s ufokusert. Ting gikk i surr, og jeg ble kvalm bare jeg pnet word-dokumentet. Hvordan i alle dager skal jeg kunne klare skrive 3500 ord om den boka som nesten fr meg til se rdt, der den ligger foran meg p pulten? Hvordan skal jeg kunne leve med meg selv hvis jeg er ndt til levere fra meg gammel tekst, en historie jeg diktet opp da jeg gikk p typ folkehgskole? Er ikke det juks? Det skal jo vre nytt, ferskt, brennbart materiale! Den teksten jeg leverer fra meg skal vre som et nyfdt barn, og jeg skal vre som en sprekkstolt mamma, ikke sant.

Men det gikk bare ikke.. jeg skrev to setninger og alt krsjlandet i hodet mitt.

vre kreativ p et annet sprk enn ditt eget er s uendelig mye vanskeligere enn jeg trodde. Srlig nr jeg er vant til at idene kommer av seg selv, og srlig nr jeg dessverre lider av flink-pike-syndromet og suger i akseptere at ting risikerer bli halvgjort i blant. Tankene mine raste av sted, men s prvde jeg senke skuldrene og si til meg selv:

.Det er okei at ikke alle dager er like produktive

IMG_2337_bw

Nei, vel, s klarte jeg kanskje ikke gjre ti forskjellige ting i dag, men hva s? Jeg har droodlet litt, tenkt litt, sett en hjernedd TV-serie (later som det er research), spist mat (det trenger man jo), pnet boka (har pnet den!) og ja.... N er det snart mrkt, og det er ganske trivelig sitte p skolen utover kvelden. 

Selv om jeg kanskje ikke gjr s mye.

Og noen ting er megadistraherende. Som for eksempel at jeg vet at jeg skal kjpe masse ulike oster etterp, en god flaske rdvin og fylle kjkkenet med tapaslukt, samt skravle og le i sofaen, at telefonen vibrerer annethvert minutt p pulten slik at alle i rommet kan hre det, eller at jeg nettopp inns hvilken utenfor-komfortsonen-reise jeg har vrt med p i r. Nei, fortsatt er med p.

Den reisen er ikke s ille alts! Men noen ganger m man bare sette seg ned og fortelle seg selv at det er tid for en pause.

Lykke til med eksamen, alle sammen!

Moments


IMG_2441IMG_2406IMG_2432 IMG_2420IMG_2434 IMG_2412IMG_2414IMG_2425IMG_2410 IMG_2409

Ti glimt fra grsdagen er mitt bidrag til ukens temautfordring.

Disse er ogs med:

CarolineNadia, CarinaMarieLuisaStineJuneMartineJuneCarolineMillaKineLise LotteEliseAngela

Til M


Disse er ogs med i temautfordringen: CarolineNadia, CarinaMarieLuisaStineJuneMartineJuneCarolineMillaKineLise LotteEliseAngela

God helg, alle fine, gode mennesker dere ute! Jeg skal dra p karaokebar, spise god pizza og vre forelsket i leve. Og dagdrmme om norsk sn!

Fortellekunst


Hvis det er n ting jeg har lrt om det skrive, s er det at alle har en stemme. P Nansenskolen ble jeg ganske raskt jenta i klassen som skrev om dden, kjrlighetssorg og de tingene - og det overrasker meg ikke s veldig n nr jeg ser meg tilbake. 

Men s begynte jeg p Westerdals hvor det var s mange funny mennesker at jeg forsvant litt i havet av humorvekslinger, referanser jeg aldri har hrt om og sarkasme. Hvem ville lese rlige og hverdagslige tekster om berringer, kjrlighetssorg og skogsturer? Hvem ville hre p lille meg som bare skriver kliss? Det var slike tanker som suste gjennom hodet mitt, men jeg fortsatte skrive tekster som var rolige, sakte, triste. Og noen ganger fine. For oppi alt kaoset av flelser som skulle ned p papiret, skjnte jeg at folk ogs satte pris p mine fortellinger, selv om de ikke alltid var s morsomme.

Det siste ret har jeg blitt s hekta p dette uhytidelige konseptet (bde irl og som podcast, anbefales anbefales!)  fortelle noe foran en masse mennesker krever s himla mye mot, sikkert mer enn hva du ser for deg, og det er veldig festlig oppleve at folk ler av noe man sier, i hvert fall nr man str p en scene. Men da jeg hrte Ingeborg Spjelkavik fortelle sin historie p Storyslam i Oslo, tenkte jeg at det ogs er en sinnsyk styrke i brette ut det vonde uten plegg som ironi eller ordspill. Historien hennes var rett og slett bare helt nedp og upolert. 

story

S nei, jeg kommer nok aldri til bli en stand-up-komiker, det er helt greit, for jeg har funnet min form. Tror jeg.

Selv om jeg sikkert skal eksperimentere i tjue r til. Minst!

Min hjertesak


Jeg og et par klassevenninner satt og pratet om ulike steder bo i England, og til slutt landet vi p London som emne. "De har aldri sett en ku, liksom," sier hun ene, og jeg rister p hodet og ler. Det er jo sant! Det finnes titusenvis av barn og ungdom som vokser opp midt blant blokker og asfalt og som aldri i sitt liv har sett en ku, et fjell, en grft... du skjnner greia.

Friluftsliv blant barn og unge

Foto: Elin Hansson

For nr jeg sitter p skolen og spr om noen vil vre med p en hyttetur i fjellet, og automatisk fr til svar at det passer ikke meg helt, fr jeg lyst til sprre tilbake: Har du prvd? Har du faktisk prvd sette deg p bussen eller toget og reist tjue kilometer lenger vekk fra byen din enn du noen ganger har vrt? 

I dag er ungdom mer opptatt med  telle antall likes og gro fast i sofaen med en iPad i hendene. Da jeg var fem r sprang jeg ut i skogen og bygde trehytter med vennene mine. Vi er blitt et stillesittende folkeslag, og jeg blir litt bekymret nr jeg hrer at over tjue prosent av norske 17-ringer lider av overvekt eller fedme. 

Vi syter og klager og alt er s flt og det er virkelig synd p oss.. Jeg vet om noe som verken krever mye penger, overtenking eller hy intelligens. Naturen vr er helt gratis og du vet nok ikke egentlig hvor fin den er. Livet handler jo om oppleve ting! Kanskje er ikke naturen for alle, men jeg har rlig talt aldri mtt noen p en hytte, et fjell, i en skog, som har sagt rett ut at "nei, dette var fle saker, n vil jeg bare hjem..." 

Fordi....

1. Menneskemter

Friluftsfolk er bra folk! Jeg har jobbet litt her og der, bde ved sjen og p fjellet, og det er der jeg har stiftet tilfeldige, men herlige vennskap. Og ute i naturen er det ingen som ser rart p deg hvis du hilser p folk - tvert i mot. begynne prate, sl flge sammen, kanskje til og med mekke en middag i lag; det er ikke s veldig rart, er det?

P Spiterstulen i Jotunheimen i sommer vi svettet vi oss oppover morenerygger p fridagene vre, flirte sammen, utvekslet framtidsplaner og drakk rdvin om kvelden. Og alle var unge, alle var s himla takknemlige for vre sammen i disse omgivelsene som fortjener latterlig mange posts p insta. Har du faktisk sett deg rundt, beskt en nasjonalpark? Gtt p en fjelltopp over tusen meter? Sovet i telt? Drukket kakao i skogen nr det har sndd? Hvis du stikker innom denne siden, finner du mye bra for sjela. 

2. Selvstendighet

Nr voksne mennesker ikke klarer gjre helt enkle, hverdagslige oppgaver, blir jeg s oppgitt at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjre av meg. Hvordan skifter man en lyspre? Hvordan setter man p en kaffetrakter? Okei, hvordan tror du for eksempel denne jenta klarte seg 50 antall dager uten strm, uten mammaen sin eller muligheten til sprre noen om hjelp? Du blir et unikum av et selvstendig og ansvarsfullt menneske hvis du drar mye p tur i naturen. Og nr det er dagens tenringer som skal ha ansvar for landet om et par tir, er det kjekt kunne vre litt selvstendig. 

3. Glede

Barn og unge p tur har en helt egen gld over seg. Det er noe med naturen, vr egen norske natur, og fellesskapet. Har du noen gang ligget i blbrlyngen og ledd til du fikk vondt i magen? Nei, da br du prve det. Det kan ikke vre uten grunn at det er over 34 000 medlemmer i DNT Ung.

Fysisk aktivitet fles kanskje som en oppgave, men har du tenkt p hva det gir deg etterp? Energi? Tanker? Ider? Lyst? Jeg kan ikke f sagt nok ganger hvor usannsynlig deilig det er puste fersk, ren fjelluft langt ned i lungene, slippe bekymre meg undig stress, vre sammen med akkurat de menneskene jeg vil vre sammen med akkurat da, forelske meg litt i det fine landet vrt.

Og forresten. Dere husker vi lrte om helse og kosthold p videregende og ungdomsskolen? Holder man seg sprek nr man er ung, lever man et okei pensjonistliv. Tror i hvert fall jeg. 

4. Mulighetene er faktisk uendelige

Midnattssola i nord, sjliv p Srlandet, orientering og adrenalin, topper p Sunnmre som gir deg sug i magen, endelse skiturer i uberrt villmark - hva skal man velge frst? Det er s mye oppdage, det er s mange fantastiske yeblikk som ligger gjemt bak steiner, busker, fjell, bekker og elver. 

Da jeg intervjuet denne fjellentusiasten om fjellvett i vinter, snakket vi for eksempel om risikofylte valg i fjellet. For ja, det er kontrastfylt, noen ganger handler det kanskje om liv og dd, men noen ganger... handler det bare om vkne opp i et telt sammen og lage pannekaker til frokost i en skog tjue minutter utenfor byen. Naturen har noe for enhver smak. 

Det kan vre sre enkelt. Det eneste du trenger gjre, er ta p deg skoene og g ut av dra.

For vi bor i et sabla fint land med s mye bra natur at you have noe idea.

Dette innlegget er en del av en bloggutfordring hvor et nytt tema tas opp hver uke. Flgenge bloggere er med: NadiaMartineCarinaCarolineMarieTine KatrineMillaLuisaAnonymAngelaKineStineJuneJuneIselin 

Tirsdag p campus


Det er alt for mange faner oppe og alt for mange tekster lese og alt for liten tid. Jeg vet at fristene ikke er fr i desember, men det er s mye ta inn over seg av stoff at jeg finner fram en gammel liste p Spotify som jeg laget p videregende da jeg bodde hjemme og drmte om vaffelgutter, stjernehimmel og samtaler som aldri skjedde. S jeg prver rmme vekk og glemme nesten alt idet jeg skrur opp volumet til Band of Horses' "Funeral" og sola skinner gjennom de store panoramovinduene p biblioteket.

IMG_2178

Jeg leste dette fine og rlige blogginnlegget i gr, og det er noe trygt kjenne seg igjen i det andre skriver, og kanskje ekstra trygt kjenne seg igjen nr det er noe som ikke er s fint, tvert i mot, selv om det hres litt dust ut si det p den mten. Men nr for eksempel Sophie Elise snakker om at at det er s mange som sikkert fler seg ensom om det vre ensom, vil jeg bare si ja, ja, ja. 

Og hva er svaret? Hva er konklusjonen? Ingen vet, for nr man er 22, eller nr man er 26, eller kanskje 31 ogs, er det noen dager i lpet av et r som er s fucked up merkelige og ingenting gir mening og alt gir litt mening etter en kaffekopp og en sjokolade, men likevel fr man knapt puste av alt skolearbeidet, og eksamen og juleferie finnes ikke enda. 

Det er jo selvflgelig n marka skulle vrt her. Den friske, klare hstlufta, joggesko mot knasende grus og vtt, seigt hr en lrdags ettermiddag. Faen, jeg savner hjemme i dag. 

Hva jeg har lrt


Sammen med en liten gjeng andre bra damer, har jeg blitt med p en bloggutfordring! Ny uke, nytt tema. Denne ukens tema handler om hva jeg har lrt. Jeg har valgt tolke denne ukens tema slik: Hva jeg har lrt s langt, bde med tanke p bo i utlandet og det vre menneske generelt. Og selvflgelig gir jeg mamma og pappa creds for det meste. Nei da. Jo da. 

Men skal vi bare sette i gang, da?

1

Jeg kom hjem fra skolen i gr, var helt utkjrt og l i senga og stirret i taket mens jeg hrte p musikk for roe ned tankevirksomheten. S gikk det slag i slag helt til jeg la hodet p puta i ett-tida. Og da jeg skulle sette p alarmer for neste morgen, ble jeg brtt usikker. Skal jeg prve tvinge meg opp klokka seks, med fem sm timer svn og sette i gang dagen og late som om jeg er s produktiv..... eeller skal jeg unne meg noen timer ekstra svn og si til meg selv at det er faktisk helt greit drite litt i flinkis-syndromet noen ganger. Fordi...

Aksept!

Mamma pleier fortelle meg at jeg m ta n ting av gangen. Det er umulig rekke over alt og alle. S derfor har jeg lrt av mine egne snublete forsk... at noen ganger er man ndt til akseptere at ting ikke gikk som man forestilte seg p forhnd, at det er lov si nei, til drite i den treningskta fordi man ikke orker, det er greit fle, det er greit ikke fle. akseptere at livet kjrer i sitt uforutsigbare spor, er kanskje noe av det viktigste jeg har lrt de to siste rene, tror jeg. 

Og dette med tid og overganger er ogs ganske brennbare punkt nr det kommer til aksept. Jeg kommer for eksempel sikkert ikke til ha de samme vennene som jeg har n, om ti r. Folk kommer og gr. Det har jeg lrt meg akseptere. 

 

Trekk p skuldrene og move on

Det er ikke s farlig! Jaja, s ble det kleint. So what? Det er glemt i morgen. Folk bryr seg fint lite om bittesm detaljer du kanskje overtenker etterp, s hvorfor bruke ekstra energi p det i hele tatt?

Mamma er ofte den personen jeg ringer til nr jeg er opprrt, og selv om jeg ser s jvlig st og uskyldig ut p utsiden, gjemmer jeg massevis av gloser og aggresjon p innsiden, men nr de utbruddene dukker opp, pleier hun ai at det er ikke noen grunn til hisse seg opp. Eller... "Ingenting er s galt at det ikke er godt for noe". Muligens en sannhet med modifikasjoner, men virkelig, jeg har lrt at det er fint lite man kan gjre med ting noen ganger, s da er det greit bare trekke p skuldrene og tenke shit au, da var den skoledagen skikkelig rar eller da svarte hun/han ganske forvirrende p den melding eller s s ikke den pastaretten like spennende ut irl som p buzzfeed. Okei, lolle eksempler, men jeg tror vi hadde spart oss for mye undig energi om vi kunne bare trekt litt mer p skuldrene. 

Jo! Den fantastiske Are Kalv har skrevet og framfrt en monolog som handler om tidsbruk, og jeg vil ikke spoile avslutninga hvis noen av dere i Oslo har tenkt se den, men hans forslag p verdensproblemene er temmelig lreit, just sayin. Og apropos, denne sunnmringen er en klpper i lage noe artig ut av alt fra neglesaks til dden, noe jeg ogs har lrt. Flir, smil, trekk p skuldrene! Enten gr det bra... eller s gr det over.

 

Vr nysgjerrig!

Hjemme finnes det en lokalavis som kanskje skriver om mindre interessante saker sett med internasjonale yne, men da jeg jobbet som journalistvikar der i diverse sommerjobber opp gjennom rene, skjnte jeg at nysgjerrighet er en helt fab egenskap. Kanskje er ikke den aller frste personen du prater med, den mest interessante, men kanskje den personen frer deg til noen andre som kjenner noen som vet om noen som... Jeg skal ikke skryte p meg at jeg har den feteste kontaktlisten og jeg kan ei heller krysse av de mest ekslusive feriestedene p kloden, men jeg har derimot reist og gjort litt heller.. rare ting. Bare fordi jeg har vrt nysgjerrig og sulten p hva som har vrt rundt neste sving hele tiden.

I sommer kjrte jeg og en av mine beste venner lenger og lenger innover en dal i Sogn, det ble mrkere og mrkere, vi var sultne og hadde enda ikke funnet noen teltplass. Og vi valgte  kjre videre..og videre.. og da vi skulle til snu, mtte vi en helt tilfeldig mann i en turkis treningsjakke fra 90-tallet, med en hvit afro som minnet om Toralf Maurstad sitt hr, og han ble vr blvenn resten av kvelden. Alt vi gjorde, var sveive ned ruta og sprre om det gikk an telte p et av jordene.

For ikke snakke om at her i England er det spennende g seg bort, det er artig sitte p en pub alene og sprre naboen hva han eller hun drikker og det er ikke s verst plutselig sprre hvor folk bor (det kan til og med hende at du fr hre om hvordan vedkommende lager middag i campingvogna si...) Hy klisjfaktor, men bare man pner kjeften og presenterer seg og spr, er det utrolig hvor tilfelighetene tar deg! 

Flgende bloggere er ogs med i utfordringen:

♥ Nadia ♥ Martine ♥ Carina ♥ Caroline ♥ Marie ♥ Tine Katrine ♥ Milla ♥ Luisa ♥ Anonym ♥ Angela ♥

Lyden av en ny uke


Jeg elsker kombinasjonen av norsk dialekt og musikk. Det er kanskje den nest beste kombinasjonen som finnes, etter brownies og melk ofc. Jeg vet ikke, det er bare den der nedp tonen som gjr at jeg... blir litt forelska.

Hper alle har en god mandag!

Blogg-glede


Hei dere! Jeg husker ikke hvem det var, men for mange r siden var det noen som satte i gang en skalt skrivestafett. Mlet var rett og slett spre glede i bloggverdenen, hvor det i blant hoper seg opp med mennesker som vil bli hrt og sett. Jeg har derfor laget en liten liste i hp om sprite opp blogghverdagen litt. Mitt lille bloggprosjekt, rett og slett, som jeg hper at flere vil vre med p. 

Og s krysser jeg fingrene for dere tler litt skryt, da! (?)

Den flinkeste skribenten

Denne er helt umulig. Hadde dette vrt for to-tre r siden, ville jeg helt klart ha gtt for Askforanswerssom Ulrikke stod for. Tekstene hennes var s gjennomarbeidet og hadde nok brodd til at jeg (nesten) hoppet i taket hver gang hun postet noe. N har hun skiftet plattform og skriver p Eklektisk.no. Jeg gleder meg til flge med videre! 

Det mest tiltrekkende designet

Elin Kero har jeg fancrushet p s lenge jeg kan huske, og hun har et estetisk blikk som jeg nsker meg i julegave hvert eneste r. Ikke bare er hun en klpper med retusjering, photoshop og fotografering generelt, hun er s flink til dekorere, tegne, sette sammen klesplagg og sminke seg. Og bloggen hennes er en eventyrhule ispedd s mye fint. Her kan man stikke hvis man basically trenger litt kreativitetsboost. 

Den fineste personligheten

Kaftur

(Foto: Martine Skaret)

N er jeg kanskje ikke helt objektiv i denne saken, da denne frkna er en god venninne av meg, men jeg forelsker meg hodestups i den rlige og srbare mten Martine skriver p. Hun er s varm, uskyldig og skjnn, og likevel full av morsomme meninger og tl. Og hun er atten, dere! 

Den flinkeste fotografen

Nr Johanne poster bilder fra hjembygda si eller deilig sndagsformiddager p Grnerlkka, er jeg fortapt. Hun fanger noe andre ikke klarer. Dessuten gr hun jo p Westerdals og er en awesome jente. (Flickr-profilen hennes er btw alt for fin.)

Klitten.Brenneriveien.

frukost1_2

Oslo, 04:12.

(Foto: Johanne Nyborg)

Den mest originale bloggeren

Sandra Beijer, uten tvil. Hun slutter aldri overraske, og jeg lurer i blant p hvor stort lageret hennes med kreative ider er. Hun postet et innlegg som bestod av lesernes bakgrunner p telefonen, hres intetsigende ut, men jeg synes hun er s imponerende god p kommunisere med leserne sine. Og gi meg lyst p mat, film, reiser og menneskemter. Bra dame!

Den mest inspirerende bloggeren

Har dere lest A Beautiful Mess? Hvis ikke, klikk deg inn dit n. Elsie og Emmas kreative kaos av ider, fargerikt design og positiv energi er som en oase, og du fr aldri nok. Jeg tenker alltid "det m jeg prve, den kaken skal jeg lage, det der kan jeg gi i julegave...." nr jeg scroller nedover bloggen deres. 

Den bloggeren med mest bein i nesa

Det er litt vanskelig plukke ut n, for jeg synes bde Sophie Elise, Kristin Gjelsvik og Makeupmalin er alle tre originale dronninger p hvert sitt felt, de vet hva de vil og hva de str for og er ikke redd for vre rlig (og kanskje ogs fornrme noen f). Et lite spekter der, gitt, men helt klart verdt flge med p alle tre. Denne videoen til Kristin er kanskje en av mine favorittvlogger ever. 

Bli med du ogs, da! Og kommenter gjerne under s kan jeg lese din blogg-glede ♥

Ha en fabulous lrdag, gode mennesker.

Bilder vs. ord


Sprsmlet omkring det legge ved bilder til tekst aldri gr ut p dato. Selv elsker jeg ta bilder av smtt og stort, og jeg er nok litt for glad i vise fram hvor fint det er der jeg er eller hvordan stemningen p hytta er, etc. Men s var det en liten fugl som satte seg p skuldra mi og hvisket at det kanskje ikke alltid er ndvendig med bilder attt teksten. Og omvendt. For det handler kanskje mer om konteksten.)

Skal et bilde med tekst vre med p  styrke teksten? Eller skal teksten styrke bildet, fortelle hva som foregikk bak kamera, skildre temperaturen, lydnivet i rommet? Jeg kan godt vre rlig og si at mange av blogginnleggene mine har bilder som absolutt ikke henger sammen med teksten, men i yeblikket fles det litt mer... levende, kanskje, legge ved noe visuelt. Og den evige bloggregelen om at bilder gjr innlegget mer fristende, er vel fortsatt ganske s gyldig!?

Likevel lurer jeg p hvorfor vi er s redde for bare skrive noen ord. Instagram er bildehavet av lekre hverdager og spennende liv mens Twitter har en maksimumlengde p hvor mange ord du kan skvise inn i en post for spre budskapet ditt. Jeg tror at vi er blitt mer redd for ta vekk fargene, det visuelle som skal friste, overbevise og love noe bra. Hva med forfattere, de er rimelig flinke p overbevise, er de ikke? Og nei, det blir rart skulle sammenligne sosiale medier med en roman, men nr det kommer til stykket, handler det om overbevise. Hvorfor blir du ikke overbevist nr naboen bare skriver at h*n har en deilig fredagskveld p verandaen, men du fr lyst til stikke over nr det dukker opp en bildekollasj p veggen til vedkommende? 

Ord har s mye makt alene. En melding kan fucke opp et vennskap, et brev kan fre til en forlovelse, en sknad kan fre til et nytt liv, et motivasjonsbrev kan fre til et halvr i utlandet.. Hemingway's "Baby shoes for sale, never worn" er et godt eksempel p kunsten si mye med (f!) ord. P Westerdals lrte (og lrer) vi om historiefortelling, og du kommer til  bli overrasket over mange gjennomganger en enkel replikk i for eksempel en reklamefilm trenger fr den virkelig sitter. bruke alfabetet vrt til skrive er litt som sitte med et hvitt lerret og hele regnbuen av farger foran deg. Tenk bare p alt du kan si! S jskla heldige vi er som bor i et land hvor vi har s stor frihet til si og mene hva vi vil. For vre rlig, er det noe jeg ikke tenker p s ofte, men det har jeg skjnt at jeg br gjre.

Og det br du ogs!

Hstml


Nr jeg ser meg tilbake p hvilke nyttrsforsetter jeg hadde i starten av 2016, blir jeg litt snn nei, dette stemte jammen meg bra! For eksempel prvde  leve en hel uke uten en krone, jeg jobbet i fjellet og fikk dermed jobb og ferie samtidig (hvis du regner fjelltur som ferie og favorittaktivitet, som meg), og jeg levde godt p TV2's budsjett for en liten periode i sommer. Dessuten var jeg rimelig fornyd med at jeg kun laget tre nyttrsforsetter. "Velge meg selv framfor andre", mm, check. Litt. Jeg har nok aldri vrt s periodevis usosial som i 2016, rett og slett fordi jeg har sagt nei, sorry, jeg skal vre hjemme skrive i kveld. Et under at jeg har venner, s himla kjedelig som jeg er.

Men uansett tenkte jeg at det kunne vre spennende lage noen ml for hsten ogs, selv om den allerede er godt i gang eh. S da kjr vi!

IMG_0457

1. Prve ut n ny podcast hver dag

Litt ambisist, spr du? Hvis jeg absolutt hater det jeg hrer s mye at det blir ubehagelig, kan jeg bare skru av og hre p noe annet? Greia er at jeg bare vil prve , jeg vet ikke, henge med p referanser (nei da) og generelt f opp ynene for noe som kanskje er superspennende, hvem vet!?

Jeg har allerede snart rundet Bokpod, og den kjenningsmelodien ahhhh. Og s hrte jeg Guri Solberg intervjue Siri Seljeseth i dag tidlig da jeg sminket meg. (Dere finner podcasten her.) Girlpower! Men jeg har enda ikke turt bevege meg ut i krimlandskapet. 

2. Planlegge bloggret 2017

Jepp! Jeg har store, store planer. Litt skumle planer, faktisk. Har ikke tenkt fortelle om dem helt enda, men hvis ting gr slik jeg vil at de skal g, s tror jeg at denne bloggen ikke skal d med det frste. Jeg har innsett et par ting p denne lange reisen: At man ikke m ta seg selv s hytidelig, ikke vre redd for ta plass og si sin mening, og i hvert fall ikke vre bekymret for fornrme noen med skrivingen sin. Alle kan ikke like alt! 

S kort fortalt skal jeg sitte med tekoppen i hst og skrive lister, ider, you name it. Forslag og tanker mottas med stor takk! 

IMG_0450

3. Fullfre Marius-genseren 

Det fles som man er ttini r gammel nr man sitter i sofaen med strikketyet, har tent stearinlys og det er en onsdag kveld i oktober. Men uansett hvor tpelig dette m hres ut, s er strikking min type meditasjon. Og dere, hvem sier ikke nei takk til ei lita fletteguri med et av Norges nkkelplagg? Tulla.

4. Skrive litt hver dag

Jeg savner den kreative prosessen! Jeg gjr det, virkelig. Nr jeg ser romkameratene mine sitte med tusjer og A3-ark utover kjkkenbordet, blir jeg litt....Hva skal jeg finne p, da? S jeg pakker med meg Mac og retelefoner, tester ut nye kaffesorter og later som om det gr heidundranes fabulous med historien min. Det er det sikkert ulike meninger om, men jeg er ganske stolt for hver dag som gr og hver nye, blanke side som fylles med tanker sett gjennom hovedpersonen min sine yne. Det blir noe! Et eller m det bare bli.

Og s synes jeg det er bde veldig skremmende, men sjukt motiverende motta feedback. Skriving er hardt arbeid.... En sannhet med modifikasjoner, sa hun og tok en slurk av kaffe latte-pappkruset. Nei da. Det er faktisk slitsomt sitte like fr midnatt omtrent glippe med ynene, men tvinge seg selv til skrive ett avsnitt til, for da har man i det minste produsert to avsnitt med tekst i dag. Klapp p skuldra. 

God tirsdag!

Sommertid


Det er greit sitte i England og drikke billig vin, spise sjokolade og flykte inn i en historie, flykte nordover dit hvor sola aldri gr ned. Selv om det er litt ensomt vre skribent i blant, er det ikke s ille nr man blir veldig, veldig glad i karakterene sine. Just sayin. Her er en liten tekstsnutt jeg fant i alt kaoset. 

33

Etter noen timer bestemmer jeg meg for g og legge meg. N har vinden lagt seg, det er nesten vindstille, og ikke like kaldt som det var p brygga. Jeg gr gjennom den opptrkkete stien fra lysthuset og til veien, ser p de ulike husene og de lysegrnne vinduskarmene. I en av vinterhagene ser jeg en dame som sitter i en lenestol og leser et blad. Hun har en kurv med luftige kanelsnurrer stende p bordet foran seg.      

Jeg stopper opp fordi det vibrerer i lomma p kjolen min. Nr jeg fisker opp telefonen, jeg str tydeligvis i ro fordi jeg tror jeg skal lese en melding, hrer jeg noen som kommer bak meg, og jeg ser opp.      

"Er du hjemme n?" spr jeg, mer entusiastisk enn det som var meningen, stemmen min er lys og bekymringsls.

Han gr over veien slik at vi blir gende ved siden av hverandre. Jeg ser p mine egne ftter ved siden av hans, de slitte stvlene over den hullete dongeribuksa og hvordan bevegelsene forteller at han har gtt her s himla mange ganger fr, denne veien er hans vei, nesten snn som at skogene her tilhrer Thomas Glahn, jeg m smile, men jeg smiler til asfalten, for jeg vil ikke at han skal se at jeg er glad for se ham.

God sndag!

Utveksling eller ikke?


Nr jeg skriver dette sitter jeg p rommet mitt i Cornwall i England og savner ikke Oslo, Lkka eller trikken i det hele tatt. Jeg har allerede vrt her en mned! Det er sprtt tenke p, og jeg syntes det var en bittelitt god id samle alle tankene mine omkring utveksling i en post her. 

More signs of Autumn

Forventninger

Det var noen dager i mars, tror jeg, hvor jeg gikk omkring p skolen som et spkelse. Et spkelse med en hemmelighet, riktignok. Jeg skrev motivasjonsbrev om kveldene, skte p britiske byer og universiteter p Google. Jeg skulle reise til utlandet i hst! Det var en helt ubeskrivelig flelse. Alle menneskene som skulle vre spennende og pratsomme og fulle av sprsml og intataiv. Alle de fine rommene, veggene med dekorasjoner, biblioteket med dype, mrke lenestoler og bokhyller av tre. Tilfeldige mter med ste, gamle damer ved postkassen eller hye, mrke gutter i kantineken. Utestedene som aldri stenger, kafene med verdens beste kaffe, sndagene med brunsj p brygga eller joggeturer i solnedganger. Mhm, jeg s for meg alt mulig.. N er det ikke ndvendigvis slik det ble, men hvem har sagt at det ikke ble bedre?

Kulturkrsj?

Jeg bor i et lite, koselig IKEA-hus (fordi det er s lyst og hvitt og tomt her) sammen med to franske jenter, jeg gjorde et mislykket forsk p farge hret mitt sammen med en tysk venninne og jeg har blitt invitert p italiensk middag. Som utvekslingsstudent er det et kaos av deilige, nye og spennende inntrykk. Folk har vaner du aldri i livet kunne tenkt deg og hatt selv, de har ikke hrt om artister du digger, de lager havregrt p en helt annen mte enn du gjr. Kort fortalt - folk kommer fra s utrolig mange forskjellige bakgrunner og kulturer, og man gjr seg sine tanker, men det viktigste er nok forske vre litt rund i kantene og akseptere at det er forskjell over landegrensene. Det skulle bare mangle!

IMG_2307

Universitetsflelsen

Akkurat n er jeg inne i den tredje studieuka p Falmouth University i Cornwall. Og jeg kan med en gang si at det er en voldsom overgang fra vre en gjeng pretensise hipstere p en privatskole til vre en av tusenvis p et stort universitet. Her skal jeg vre fram til jul, for studere Creative Writing. Meeeen det kunne like godt ha ftt navnet Creative Reading.. Det er et lass med bker som skal leses, reflekteres rundt og kritiseres, og under seminarene fles det faktisk noen ganger som om jeg er tilbake p videregende. Alt er s teoretisk. Du fr en klassiker - skriv en analyse. Det er basically snn det er, og for en skribent som har sttt p trikken og vrlt ut sine frste beskjedne kortprosatekster foran totalt fremmede tekster eller pitchet TV-konsepter for P3 eller Warner Brothers, fles det ganske rart og lite givende noen ganger. For vre helt rlig. (Men krysse av klassikere p har-lest-lista mi er ikke en fl flelse, det, alts!) I tillegg har jeg ftt noe nytt lre meg: Selvdisiplin! "Skal jeg sove lenge? Jeg har jo ikke noen forelesninger i morgen..."

Falmouth University

Sosial angst?

Frste skoledag var typ snn her: 200 britiske og pratsomme studenter i et auditorium, n time om 1800-tallets (litteratur)historie og da forelesningen var slutt, forsvant alle. Det frste seminaret var svettende og flt og sikkert en god grunn til grte, da alle kjente hverandre fra fr, jeg var det nye mbelet i klasserommet som knapt ble lagt merke til. 

Okei, for det frste er du helt ny. Du kom typ for noen dager siden. Fra et annet land. Du kjenner ingen. Du skal disktuere en usannsynlig abstrakt tekst med personen ved siden av deg som du faktisk ikke vet hva heter for navnerunder og introduksjoner og velkommen etter sommerferien finnes ikke her. Her m jeg ta insj selv, skjnte jeg rimelig raskt. 

IMG_2331

Noen dager bruker jeg enormt mye energi p flge med p samtaler, lytte til det lreren sier, fokusere p tema, og da blir det destod vanskeligere skulle vre den sprudlende jenta jeg gjerne vil vre, srlig nr folk rundt meg prater i tohundre kilometer i timen. 

Men det hjelper i hvert fall ikke holde kjeft! Du trenger ikke fortelle hele livshistorien din, men stille ett, to, sprsml, det hjelper litt. Faktisk. Uansett hvor kleint det er nr den kleine trnderengelsken min hres i hele klasserommet. 

Jeg spurte en engelsk jente i klassen om hun kunne tenke seg dra p utveksling selv, hvorp hun fortalte meg at hun gjerne vil reise, men ikke akkurat n. Og jeg tenker det er faktisk helt greit. Man skal ikke dra p utveksling bare fordi man fler at man burde dra p utveksling. Man skal gjre det fordi man har inderlig lyst til mte nye mennesker, bli kjent med en ny kultur og utfordre seg selv. For en del av greia med utveksling, er ha hodet og kroppen p riktig sted. Hvis du har en hel haug med greier hjemme, s er det ingen vits i dra. 

Vennskap over hele jordkloden

Fr jeg dro, ble jeg fortalt at jeg mtte drikke te eller f meg en gammel, britisk dame til nabo, en snn som har en liten veskehund som ligger p de fluffy putene i sofaen hennes og s videre. (Nei, litt av det der fant jeg p, alts.) Poenget er at terskelen for ta plass i en skravlete, britisk jentegjeng som sitter i kantina, er s mye hyere enn prate med andre, internasjonale studenter. For alle vi er jo i samme situasjon! Alle fler seg som mbler i klasserommet de frste dagene, eller ukene. Alle snakker pinlig drlig engelsk sammenlignet med de elegante britene. Alle er i samme bt og alle har trkket ut av komfortsonen sin og flyttet til utlandet for studere p en ny skole, i en ny klasse og snakke annet sprk. Det er vennskapsbndet sitt, det. 

Kollasj2

IMG_2203

Nytt perspektiv

Nye ting gir nye perspektiver. S enkelt er det. Og da jeg satte beina mine p engelsk jord p Heathrow, var jeg s redd at det banket i brystet, p ordentlig. Hvem skulle jeg snakke med? Var det sengety p rommet mitt? Hvor er nrmeste matbutikk? Mamma, hvor er vaflene dine? Og senga mi hjemme. Faen! 

Slike tanker surrer og gr helt til du forstr at uansett hvor man er, finnes det en slags hverdag. Og selv om den er litt annerledes i utlandet og krever mye mer energi enn vanlig, fr jeg tid til tenke p de hjemme. Alt som er trygt og fint, turene, fjellene, klassen min, kafene, festene, kveldsmaten hjemme p Lekss. Men jeg savner det ikke s veldig masse. Alle de tingene er jo fortsatt der nr jeg kommer hjem igjen?

Kollasj1

Og fordi at universitetet er s totalt annerledes i forhold til Westerdals, skjnner jeg mer og mer at jeg er et ekstremt heldig menneske som fr g p det jeg mener er en av Norges beste skoler, serist. Her m jeg slite meg gjennom hundrevis av sider med klassikere, jeg m diskutere hvordan sprket pvirker en tekst og masse annet teoretisk. P Westerdals fr vi for eksempel Harald Eia til motivere oss til lage TV-ider. Jeg er faen meg ganske heldig (som kan f begge deler!) 

Gjr det!

Hvis du sitter og tenker p at det hadde vrt kult bo i et annet land for noen mneder, vil jeg anbefale deg til ta en prat med rdgiveren p skolen din. Utveksling krever riktignok en del forarbeid, men er du heldig (som meg), fr du en ordentlig hjelpsom og rask rdgiver, og i dag gr mye av kommunikasjonen via epost. Jeg husker faktisk fortsatt den morgenen jeg dro p trening og fikk dette innfallet. Dette skal jeg gjre, tenkte jeg. Jeg skal ikke bare tenke p det.

IMG_2234

Du m ikke bare tenke p det, du heller! Gjr det! Hvis du tr... Nei da. Jo da. Nei da.

Det er ikke s skummelt.

Torsdagsklem, Ingvild.

Det kommer aldri til forandre seg


Jotunheimen

"Noen ganger regnet det sidelengs p vinduet, andre ganger glinset det i nysnen p toppene. Noen ganger gikk jeg i shorts til frokost, andre ganger i ulljakke."

Sjusjen Sunburst

s

35

19

Jeg tror at det fle seg trygg er noe hvert eneste menneske i hele verden higer etter, bde bevisst og ubevisst. Og nr jeg blar gjennom dagbker, ser i fotoalbum fra tidlig 2000-tall nr jeg er hjemme i ferier, klikker meg inn i arkivet p bloggen, ser gjennom bildene p Facebook, blir jeg grepet av hvor mye den betyr for meg, hvor trygg og hvor naturlig jeg fler meg da, med enten tursekk og liggeunderlag eller en kvikklunsj i lomma p anorakken. Det er ubetinget kjrlighet, og jeg er ikke redd for innrmme hvor vilt forelsket jeg er i naturen, hvor overrasket jeg blir over meg selv hver gang lillessteren min sender meg snaps av skogen hjemme, eller nr jeg husker p at jo, jeg skal flytte ut p landet, nrt fjellene og skogen og villmarkslufta nr jeg blir stor. 

"I sommer hadde jeg en av de fineste somrene p flere r. En ettermidddag det var nesten helt skyfritt, sprang jeg opp en topp og nt den majestetiske utsikten."

kvalvika

"Det eneste jeg hadde av internett var en felles pc p deling og sinnsykt, sinnsykt treigt edge-nett p mobilen."

Brgefjell

22

Det er ingenting som er s enkelt og gratis som akkurat den flelsen. Nr det ligger trr puddersn i kilometervis rundt oss p alle kanter. Nr jeg kjenner den sviende, men likevel deilige flelsen raspe mot kinnet idet vi kjrer nedover og jeg vet at turen snart er over. Svette som renner p innsiden av ulltrya, hvor idiotisk lett det er flrte eller vre tidls, slippe tenke p alder, tid, sted. 

"I stedet for sjekke insta hvert fjerde minutt, spilte vi kort, sprang opp p fjelltopper, tente bl og drakk vin eller dro p hengekyeturer."

IMG_8728

P videregende var jeg s mange ulike versjoner av meg selv. Plutselig handlet alt om lilla neglelakk og vampyrserier, eller s skrev jeg megaklissete tekster p bussen p vei til skolen, gikk i hye hler p gjrmete grdsveier. N har jeg forskjellige perioder nr det gjelder sanger jeg setter p, jeg kan g fra like en roman til synes den er utroverdig og flsete. 

"Men jeg satt ikke i en halvtime for fikse bryna mine. Jeg brukte den halvtimen p dele en pakke Safarikjeks med herlige folk og skue utover alle 2000-toppene rundt meg."

Men ha et s konstant lengselsfullt forhold til naturen, det kommer nok aldri til forandre seg. Jeg vil at barna mine skal vokse opp med fjellstvler p trappa, jeg vil at sndagene skal vre fylt av frihet, slitne legger oppover lia og krafsende matpapir p toppen, hvor utsikten gjr at du nesten blir et par hakk mer forelsket i den personen som sitter like ved siden av deg, jeg vil at barna mine skal lpe hvor de vil nr de vil, jeg vil at begrepet om tid ikke dreier seg om nr neste trikk gr eller om hvor lang tid telefonen bruker p lades opp. Jeg synes det er s sjukt mye mer brodd i en ungdomstid hentet fra en bygd i Finnmark hvor minusgradene kan krype opp mot femtitallet i stedet for hre om russetida p Hartvig Nissen. Nr folk sier til meg at de aldri har vrt lenger enn nord enn Lillehammer eller Trondheim, tenker jeg eh. For det er alltids mer eksotisk reise til Maldivene eller utforske strender p Kreta. Det blir jo litt feil  reklamere for den outstanding naturen vr til turister nr man ikke en gang vet hvilke fylker som ligger hvor i det langstrakte landet vrt. 

Northern Lights, Yukon, Canada

"Jeg gr ikke lenger ut dra og fler meg like fresh og fin og sterk som jeg gjorde p fjellet. Men jeg er jo egentlig det, det som er forskjellen er tankene mine."

Untitled

12

IMG_9120

IMG_0848

"Jeg sto opp hver morgen og s ut vinduet og utover den fine dalen med de fine fjellene."

Kanskje gir det ingen mening for deg nr du leser dette, men for meg gir det veldig mening vre sammen med mennesker jeg er glad i, bruke dager p bare befinne meg under pen himmel og uten biltuting, uten fyllebrk, uten alt det andre. For det kan umulig finnes noe som er enklere enn livet p fjellet? Virkelig? Jeg lar lillesstera mi oppsummere det hele..

16

"Jeg har en greie for solnedganger og soloppganger og utsikter."

Det kommer aldri til forandre seg. Eller hva tror du, S? (Tusen takk for fine tekstbiter ♥ )

Hver hst


Det er den samme flelsen nr jeg vkner hver hst. Nr september glir over i oktober nesten uten at man merker det, og nr kalenderen forteller en at snart er det jul og timene p toget med hvite jorder og trnderln med varme, opplyste vinduer, grantrr og mammas klemmer p togperrongen finnes i enden av tunellen et sted. Her er noen ting som aldri har forandret seg siden jeg flyttet hjemmefra. 

IMG_1884

1. Folkehgskole

Jeg savner Nansenskolen og skrivekunstrommet. Vr egen lille boble, som bestod av tekster, kaffekopper og utsikten mot Mjsa. Kontrasten mellom de lange klemmene og den piskende vinden utenfor de store panoramavinduene, isflakene p vannflata. Timer i ggata med likesinnede mennesker, snen, parken, biblioteket. Hele den klisjfylte tilvrelsen og alle bkene jeg lnte og kjpte og aldri rakk  begynne p. Men hver hst savner jeg virkelig skrivekunstrommet med panoramavinduene. 

2. Organisering

Hver hst blir jeg forvandlet til en listoman-organisator. Fyller opp skuffer og skap med notatbker, skriver handlelister til den store gullmedalje, planlegger middager, sosiale sammenkomster, fester, frister, innleveringer, eksamen, ugh. Jeg elsker snt! Og det beste.. kjpe egne notatbker bare til skrive. Ider, karakterer, bker jeg har lest og likt (eller ikke likt og hvorfor). Setter av en halvtime til sjekke epost og lese aviser (dere som kjenner meg vet jo at det egentlig ikke skjer), drikker min obligatoriske kaffemorgenkopp. Og s videre. Det er i hvert fall snn i noen uker - til det sklir ut og jeg lever p sjokolade og synes synd p meg selv igjen. 

IMG_1898

3. Hjemlengsel

Uansett hvor spennende studenttilvrelsen viser seg vre, er jeg aldri s hjemmekjr som jeg er om hsten. For da dukker de nostalgiske blbrturene opp i hodet, den varme hstsola over fjellene og barndommens grusveier under stvlene, kanskje viltgryte til middag sammen med mamma og pappa, eplepai til dessert og det samme, kjente sengetyet. Ubekymret og avskjermet, det er akkurat snn jeg liker det - for en liten periode. 

4. Julegaveplanlegging

Og jeg prver selvflgelig finne p enda finere, enda mer originale julegaver enn fjorret. Som vanlig. Begynner s smtt i august, med notatblokk p hytta, og skrive ned. Ider, forslag, nettsider, alt mulig. Leter etter enda finere julegavepapir i butikkene, gleder meg til Jul i Svingen p youtube og en skrivepult full av teip, gavebnd og limstift. 

... Men jeg er ndt til skjerpe meg og ikke drmme meg bort i ting som skal skje, men heller sitte p den stolen som er her, akkurat n, og vre glad, ta innover meg alle de hundrevis av sm og store grunnene til smile. Skriveturer til brygga for se p seilbtene. Spise hel en sjokoladeplate til lunsj. Ta flge hjem fra butikken med naboen. Bake veganske brownies sammen en tilfeldig ukedag og fortelle smskumle historier i stua. Men jeg tror ogs at vi trenger lengselen. Vi trenger den for ispe hverdagen og menneskemtene det lille ekstra, den litt varmere klemmen eller meldinger om savn og noe se fram til. 

Fordi det er faktisk veldig mye se fram til.

Heldigvis!

Borte


Selv om de enorme kakaokoppene her smaker rlitegrann bedre enn hjemme, spesielt nr det aldri synes bli oppholdsvr, kommer det fram tanker jeg vanligvis gjemmer, snn til hverdags. For det er jo en hverdag her ogs. Det er en hverdag overalt. Det er dager med pratsomme studenter p bussen, stappfullt auditorium og google translate p telefonen, snn smdiskret, fordi jeg, med mine lange bein, er ikke helt usynlig langs benkeradene, akkurat. Men s fant jeg plutselig en tekst jeg skrev i vinter. 

Det var novemberluft. Det var akkurat ett r siden forrige gang jeg flte meg slik. Og i fjor var det akkurat ett r siden der igjen. Jeg husker jeg satt p Deichmanske og skrev eksamen i narrativ strategi mens trene rant foran speilet p do i min egen pause. S kom det bort noen fra klassen. Vi slo flge til skolen, det skulle vre en forelesning etter lunsj. Bakerst i auditoriet var benkene en nyanse svartere enn fremst. Jeg druknet nesten i skjerfet mitt, hadde skrivebordsbakgrunnen foran meg og tenkte p det presten hadde sagt i begravelsen. Noen i klassen min diskuterte med foreleseren. Telefonen ringte og ringte. Midt i timen sprang jeg ut. Jeg kviet meg for ta den, det velkjente navnet lyste p skjermen, men fem minutter senere satt jeg innerst i kantina og hrte p likevel. Hun mumlet og snakket samtidig, jeg grep tak i benken og s at venninnene mine kom ut fra forelesningen, hadde jeg sittet her s lenge, tenkte jeg, noen snakket om et familieselskap og noen foreslo pils p Olaf Ryes etter skolen. Jeg knuget telefonen i hnda og lp ut ytterdra og pustet inn den skarpe nesten-vinterlufta. Er du der, hvisket jeg. Det blste kaldt i ansiktet. Jeg satte meg p trappetrinnene ned mot elva. 

Er jeg blitt henne, tenker jeg, hovedpersonen i historien min, som gr som et spkelse rundt i Oslo. Som ikke vet hva hun skal svare nr de andre i klassen spr. Hvor rlig skal man egentlig vre? Og jeg husker at jeg satt der i trappa i kanskje en halvtime uten at det kom et eneste menneske. Da jeg gikk inn igjen, l sekken min p benken og de andre lo og jeg ville ikke hre p. Rmte ut igjen og satte meg ned. Lyttet til bruset fra elva og min egen stemme i hodet. Skjerp deg, skjerp deg, skjerp deg, gikk p repeat i hodet mitt. Det ble s tidlig mrkt n, lysene inne var p og jeg s en skikkelse pne dra og nrme seg benken hvor jeg satt. Jeg trket trene og hpet at hun ikke la merke til det.

"Hva skjer? Hvem snakket du med?"

"Ingen. Eller. Jo."

Hun satte seg ned. "Kan jeg sprre om noe. Hva tenker du p?"

"Jeg vet ikke," jamret jeg. "Du vet tid.. Nr folk forsvinner, sant. Just like that." Jeg mtte le av hvor banal setningen min hrtes ut.

Hun svarte ikke, strk meg bare p ryggen. Jeg kjente at det svidde i hele ansiktet, hele fuckings kroppen svidde og det trykket og jeg trakk pusten. Men det kom ingenting ut, jeg turte ikke si at jeg tenker p hvor urettferdig det er at jeg ikke sa noe hele tiden, hun fikk aldri vite det, hemmeligheten ligger som en sammenkrllet lapp i et syltetyglass p verste hylle. S egoistisk av meg. Jeg klarte ikke pne munnen og si det til henne. Hvor fuckings jvlig rart det er at man lar dagene fly avgrde uten si det akkurat snn som det er, at man gjemmer dem bak notatene sine, bak de hyggelige meldingene eller overfladiske klemmene. 

Plutselig er noen borte, p ordentlig, og da begraver man de tankene langt, langt ned i dypet hvor det kreves en nesten umenneskelig mengde med energi og vilje til ta dem fram igjen. Fordi de hrer ikke til i hverdagen, sant? Men det er jo virkelig. 

Bloggen og bloggeren pt. 3


Bloggen: Lenge siden sist! Hvordan gr det med deg, da? Jeg hrer rykter om at du har forlatt fjellet og skogene hjemme til fordel for hye hler og britiske gater, stemmer det?

Ingvild: Det er bare le, men jeg lever endelig ut min barndomsdrm om bo i utlandet og skrive. 

Bloggen: Men... litt skole blir det vel?

​Ingvild: Okei, ja, jeg er her for studere. Men jeg forsker  skrive. 

Bloggen: Og hvordan gr det med det? Skrivinga, alts.

Ingvild:​ Tja. Hadde du spurt meg i sommer s-

Bloggen: I sommer var du opptatt med kjre traktor og mte nye mennesker. Du ditcha meg egentlig. Takk for den, liksom.

​Ingvild: Sorry. Ja, skrivinga! I sommer gikk det s greit, i lpet av en dag p hytta, stod det plutselig 15 sider istedetfor fem i word-dokumentet. Det var tider!

Bloggen: Hva er det som er annerledes n, da?

Ingvild:​ Ikke spr s vanskelig da!

Bloggen: Nei, vel. Men hjelper det ikke prate om det, da?

​Ingvild: Kanskje. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg hver eneste dag gr rundt med en slags fantasi om kaffekopper, svnlse netter og sider opp og sider ned med egenprodusert tekst. Det er litt flaut, men-

Bloggen: Ja, nr i historien har du ikke sagt eller gjort noe som er flaut eller rart?

Ingvild:​ Du er p godsida i dag, hrer jeg.

Bloggen: Det er jo det som er realiteten. Du kan ikke vre s naiv at du tror det er en lek vre forfatter eller kunstner. Det er hardt arbeid. Noen jeg kjenner hrte p en podcast her om dagen, hvor Anne B-Ragde sa noe ganske s klokt: For lykkes med noe, kreves det ekstremt mye ubehag. 

​Ingvild: Eh, hvem er det som har snublet seg gjennom halve studietiden sin p grunn av alle mulige smtragiske grunner?

Bloggen: Du klager s mye, Ingvild.

Ingvild:​ Hysj p deg. Jeg har s lyst til vre en person som sitter oppe hele natta og skriver, og som utp morgenkvisten tar en rusletur i nabolaget, gr og kjper kaffe, kanskje, eller et brd, og gr hjem for legge meg. Jeg vil spise lange frokoster, hre p lydbok eller lese selvvalgte romaner istedetfor trt pensum. Jeg vil jogge hver dag p leting etter inspirasjon. Jeg vil bli noe, jeg vil ikke bare nske meg det, sant. Skjnner du? Er det greit, eller?

Bloggen: ...

​Ingvild: Der ser du. Jeg har drmmer, og det m da vre lov?

Bloggen: Har ikke sagt at det ikke er lov.

Ingvild:​ Men du er ikke srlig oppmuntrende, heller!

Bloggen: Du har en egen blogg, du kan skrive hva du vil. Jeg skal prve holde kjeft.

​Ingvild: Takk. Og takk for praten. Det hjalp ikke s veldig.. men det hjalp litt. 

Musique


IMG_0755

IMG_0786

Noen sanger er til for hre p nr du vasker opp. Det finnes egne sanger som man skal slenge hret fram og tilbake til. Noen sanger kiler i panna nr du sitter p bussen og ser p alle rundt deg. Noen sanger er perfekt  lytte til nr du ligger inntil noen eller skulle nske du gjorde det. Noen sanger bare ER videregende eller vren i fjor.

Noen sanger er fylt med tekst som man skal lytte til uten gjre noe annet. Noen sanger er perfekt til sette p p verandaen. Noen sanger er akkurat s brkete at det er lov spasere nedover gata og tenke at man er sabla sexy uansett.  Noen sanger er laget for timer p gulvet med IKEA-bruksanvisningsbrosjyrer eller lrdagsbaksten. Noen sanger kan fylle en hel konsertsal, mens andre sanger skal bare hres med veldig lavt volum.

Noen bra spillelister: 123 og 4

40 kjappe


Tre ord om meg: uforutsigbar, sensitiv og omgjengelig

Det frste jeg gjr om morgenen: skrur av alarmen! Lett!

Nr jeg hrer p radio blir jeg: alt for ofte litt for dansete. Snn typ at jeg str med stekespaden i hnda og bare... ( vre venn med meg skjer p eget ansvar, just saying)

Jeg gleder meg til: hstregn og strikking

Klesskapet mitt er fullt av: mye tomrom for yeblikket siden jeg flyttet til utlandet og egentlig bor i en koffert

Nr jeg skal pynte meg: er jeg alltid usikker p om det er for mye eller for lite

Jeg har medlemskap: i turistforeningen 

En liten hemmelighet om meg: er at hrer p Carola nr jeg sminker meg

Jeg fler meg best: nr jeg gr hjem fra biblioteket og det snr og jeg har mange bker i tynettet mitt

I kaffebaren bestiller jeg: cappucino fordi jeg har en dustete drm om bli en forfatter som bor i Roma og drikker det hver dag

I baren bestiller jeg: mer enn mitt usynlige budsjett takler

I vennegjengen er jeg: du, den er ikke s lett, for jeg er bde hun som kan spille gitar og oppfordre til allsang, men ogs hun som sitter p telefonen i et kvarter og ikke gjr noe

I familien er jeg: uten tvil den barnslige eventyrjenta

Jeg kan ikke leve uten: muligheten til dra p tur i skogen eller p fjellet

Barn er: det jeg nsker meg aller mest i livet, tror jeg

Om natten: drmmer jeg ting jeg skulle nske skjedde p ordentlig

I vesken har jeg: ingenting, for jeg bruker egentlig aldri veske

Trening er: noe som fr meg til smile etterp

Politikk er: abstrakt og virkelighetsnrt p samme tid

Lost in the World

Kjrlighet er: kilde til masse dritt og masse lykke

I hst skal jeg unne meg: stvler

I nattbordskuffen har jeg: kjkkenkniven, fordi jeg ser p alt for mange krimserier (nei seff ikke)

P kjkkenet er jeg: irriterende glad i rydde og trke opp, ellers ganske dyktig

Jeg er drligst til: konfrontere mennesker og si NEI

Jeg er flinkest til: bry meg om alt for mange ting og mennesker samtidig

Jeg elsker: Nord-Norge

IMG_9916

Med livet mitt nsker jeg:  gi noe tilbake som er inspirerende, rrende og tankefullt

Jeg beundrer: mamma og pappa

Nr jeg jobber: er jeg hun som sitter ytterst p stolen og gliser ambisist (de frste tjue minuttene)

Min verste uvane:  ikke klare gjre ingenting

Jeg brenner for: friluftsliv og litteratur

Jeg tror p: at livet blir bra uansett hvor tragisk det kanskje er noen ganger og at folk faktisk kan forandre seg

P kvelden er jeg: lat og glad i kopper som inneholder noe varmt

Som venn er jeg: tlmodig

Nr jeg har fri: tenker jeg p alle de hundreogfemten tingene jeg kan skvise inn i fridagen min

Det beste jeg vet: er sitte p toget med en svr ryggsekk og at sola skinner

Det er lov lyve hvis: det fles litt okei og sknsomt  gjre det

Om fem r er jeg: mange reiseml rikere, hper jeg

Om ti r er jeg: mamma og forfatter og karrierekvinne og friluftsmenneske, store sko fylle...

Textured Black and White {Explored}

Rotete rlighet


Cornwall. Kveld. Jeg gr ut av matbutikken og forbi en dame med rd kpe, lakkerte negler og et grusomt bra deksel som jeg vil ha, og jeg synes lrdagskvelden kunne vrt akkurat snn som den var da. Jeg og en venninne hadde brukt flaut lang tid p utforske alle mulige matvarer, og jeg var tom for strm da jeg gikk hjemover. Forbi palmetrrne og de innbydende vinduspostene med puter og varmt lys, og akkurat da gjorde det ingenting at jeg ikke visste om noen hadde sendt meg melding eller hva de holdt p med hjemme i Norge. Det gjorde ingenting at det var mrkt, for det var fortsatt sommer i lufta, en liten rest av den hang igjen og minnet om feriekvelder da jeg var liten. Her skal jeg vre s glad som jeg aldri har vrt fr, tenkte jeg og gikk hjem og la stpotetene, avokadoen og juicen i kjleskapet. 

Watch the sunset [ Azur]

For noen mneder siden: "Jeg er blitt redd for si for mye. Og s har dagene forsvunnet under fttene mine, lik pengene p brukskontoen gjr og den trygge oversikten over bde framtid og ntid. For jeg vet ikke helt lenger hvem jeg er og hva jeg vil og hvor jeg er p vei. Ei heller denne bloggen. Det er s mange r siden jeg satt i kjelleren hjemme og bladde gjennom nettsider, klippet ut bilder fra blader og hrte p soundtrackene til favorittseriene mine samtidig som jeg dagdrmte om et skriveloft i Roma eller kanskje midt i London, i en enveiskjrt gate ut mot elva, jeg har ikke peiling."

Red Leaves on the Windows

IMG_1371

Hvordan vet du det? Nr vet du det? Nr skjnte jeg for eksempel at jeg bare dra p utveksling? Nr mter du den personen i ken p Ingensteds som gjr at du ikke vil legge deg, aldri, og som ogs inviterer deg med p noe spennende neste helg? Hvor er den butikken som selger de buksene som ikke fr deg til fle deg klumpete og fl, hvor er den vennen som aldri, aldri har noen planer og som bestandig er positiv til det du sier? En person som kan lytte til deg, som kan hre p alle klagesangene, p hvor flaks de andre i kollektivet har eller hvor lei du er av alt innimellom. Hvor usikker du er p hva du skal gjre nr du er ferdig p skolen. Hvor sjalu du er p alle rundt deg som fr det til. 

Jeg vet ikke hvem jeg sier det til, vet ikke helt hvem dere er, men for meg er det i hvert fall nok vite at jeg kan det se eller sette pris p noe for deretter  fortelle det videre. Som for eksempel at jeg hadde the weekend of the year for et par mneder tilbake, selv om jeg var helt alene midt i Maridalen. Okei, jeg er kanskje rareste mennesket som finnes fordi jeg skriver en blogg som sikkert vil vare ut i all evighet, og det er bare fjas her inne uansett - men det er sant fjas, det er virkeligheten, p en eller annen mte, og hvis du ikke klarer deale med det, s er det fritt fram ske etter noe annet. Jeg har ikke tenkt fortelle deg hva jeg spiste til frokost, eller utdype hvordan enkelte dager fra sommerferien min var. Det er heller ikke s viktig for meg promotere at jeg (tydeligvis) har blitt realitystjerne og at mamma blir kryssforhrt p lokalbutikken. Og selv om jeg skriver en blogg som i grunnen trenger livreddende hjelp, er det ikke s nye. Skal jeg rpe andre ting? Skal jeg begynne brette ut om min psykiske og fysiske helse? For rlig talt, dere, jeg vil gjerne si n ting: Det er for meg helt sanselst undvendig skrive p sosiale medier at du har blitt forkjlt eller at du var sengeliggende p videregende i tre mneder i strekk eller at du ikke har det beste forholdet til moren din.

Kanskje er det ikke noen som leser dette en gang, kanskje dette blir en setning som forblir ulest i mange r, men det er ikke s nye, for jeg brenner for at alle skal embrace virkeligheten som er rundt deg akkurat n, og akkurat n er jeg student i utlandet og det er fint, og hodet mitt har fordoblet seg med tanker, og jeg vil sikkert fortelle en del. Men ikke alt, for jeg skal jo vre her? 

Island Rain

For jeg synes faktisk det er greit holde p noen hemmeligheter ogs. 

Neste morgen hrer jeg p denne podkasten til frokost og lper gjennom ukjente gater etterp. Tenker p hverdagen, for det er en hverdag her ogs. Jeg skal ikke bare g p kaf eller melde meg p surfetimer, selv om denne byen hittill kun inneholder sol, oppholdsvr og s mange smil at jeg har sluttet telle. Om et dgn er det pensumlesing og litteraturhistorie, hjelp. Jeg vet at jeg er nrmest forpliktet til kaste meg over alt nr jeg har disse mulighetene, og tro meg, det skjer. Men timer under dyna med word-dokumenter eller sene frokoster med facetime-samtaler til Norge, det skjer ogs. 

Ha en fin kveld, dere!

Helgetips


Det rareste er at jeg ikke savner hjemme. Jeg lever skribentlivet, jeg utforsker byen og tar bilder av smale, britiske gater med turkisfargede drer, sjarmerende kafer med trebord eller nye, fremmede mennesker som har blitt de nye vennene mine. Og jeg skal spare dere for bermte fraser som at det er s usannsynlig spennende og eventyrlig vre utvekslingsstudent, men jeg kan dele et boktips med dere. Siden det er helg lissom! Fordi min verden bestr for yeblikket av store doser inspirasjon, reisetips, kaker, fortellinger og menneskemter. Denne historien er fra Sverige, og et temmelig bra valg av hstlektyre, spr du meg.

 

 Roman: Det handlar om dig (2014)

Forfatter: Sandra Beijer

 

I frsteklassen p Westerdals ble jeg tipset om bloggen til Sandra Beijer. Jeg klikket meg inn, og hvor mange sekunder gikk det egentlig fr jeg skjnte at dette er et inspirerende menneske med innhold, bde bra og ikke s bra innhold. Det handlar om dig er en veldig godvond bok, p en veldig enkel mte. Rett og slett!

IMG_0786IMG_0786

IMG_0786

Og nr forfatteren skriver om en 15-rings verden som raser sammen fordi ingen redder henne, ingen forstr hvor smertefullt det gjr se et annet menneske vre glad og kjekk og levende sammen med et annet menneske, fordi ja.... love hurts? S enkelt er det. Og s vanskelig er det. Sprket er hverdagslig, originalt og hjertevarmt om hverandre, og nettopp derfor blir du glad i hovedpersonen asap. Denne boken er s gjenkjennbar og suger en tilbake til, tja, videregende eller barndomsminner og dager som ikke var de beste. Samtidig er det en varm lengsel, et eller annet, i lese om noen som lengter seg ihjel etter et mte, en melding, en hnd holde i. S denne boken m alle lese - selv om den er p svensk! 

IMG_0786IMG_0786

I juni satt jeg i vinduskarmen i leiligheten vr i Oslo og skrev, og det var ikke noe annet enn en typisk virkelighetsflukt. Rundt meg kjrte verden i alt for mange kilometer i timen og jeg mtte minne meg selv p at jeg ikke er fullstendig alene selv om det i blant fltes snn. Og da husket jeg dette avsnittet: "I hjrnet Hamngatan-Sveavgen str du med hnderne i hennes jackfickor. Hon vger med fotsulorna p din ena sko, biter p sin pekfingernagel och sger ngot inkrypen i din trja. Jag kastar min milkshake i en verfull papperskorg og ker tre stationer hem. Ingen rddar mig." (S. Beijer)

Da m man bare prve redde seg selv. 

Klem, Ingvild

Plutselig skifter bladene farge


Dere vet de bermte smutthullene? Sm pusterom hvor rare ting skjer ? eller kan skje. For det er som er s festlig med virkeligheten: Den kan ikke kontrolleres. Og i lpet av sommeren tjueseksten har jeg skjnt at tilfeldigheter er som livets levebrd. Det er helt tilfeldig at jeg har et dobbeltsete for meg selv p ekspressbuss NX146 langs E6 og samtidig tenker p framtidige mltider med min egen framtidige familie rundt kjkkenbordet, tenker p hvor uendelig liten og sjansels jeg flte meg da den eneste lyden jeg hrte, var mitt eget dundrende hjerte, og sikten var ti meter og fjellheimen ensom og iskald. Jeg finner nye sanger skape nye minner til, og jeg har en sekk p ryggen og et fotoalbum i hodet. Totusenogseksten. Et helt halvt r, stappfullt av inntrykk som har tatt s stor plass i meg at jeg ikke alltid har hatt plass til fornuftige, rasjonelle tanker. 

Untitled

Eller at jeg har mttet flykte over tregrensa for en pustepause. 

Untitled

Untitled

Untitled

I sommer fly jeg opp til Lofoten og glemte tid og sted, jeg rmte til hytta sammen med mamma og pappa og drakk vin p plattingen hver kveld og spilte kassegitar med fem strenger, jeg har skrevet, lpt til altoppslukende musikk, mtt gamle og unge, og jeg har savnet lillesstera mi p fjellet s mye at jeg dro dit selv og levde det fineste og enkleste ungdomslivet man kan leve i Jotunheimen i lpet av noen uker. S trygt. S skjermet fra alle bekymringer. Jeg klarer ikke bestemme meg for om det fineste var nyte matpakken min p 2000 moh da jeg en sjelden gang hadde fridag, eller dele p en flaske cava mens blet sprakte og et knippe mennesker vekslet p fortelle historier eller lete etter stjerneskudd p nattehimmelen. Og nr man nesten har glemt hva rutiner er, er det rart i en helt annen kategori enn tidligere at jeg ikke skal vre Westerdl i hst, jeg skal ikke vre ville guide-Ingvild p Freia, jeg skal ikke jogge nedover Akerselva og digge livet.

Untitled

For livet skal nemlig leves og digges i Cornwall i England! Ja, du leste riktig, jeg skal bli en av disse cheesy utvekslingsbloggerne. Nei da. Jo da.

Litt, kanskje?

Det er s latterlig lite vre redd for her i livet hvis man heller tenker p alle de tingene man kan vre takknemlig for. Jeg skjnte kanskje at redsel er en fysisk flelse nr man mister kontroll og det fles som den nttiogetellerannet lange kroppen min skal skjangle, snuble og falle ned i en steinrys, og kvelden p hytta blir fylt av uvitende ungdommer som ikke fr svar nr de ringer telefonen min. Nr det kommer til alt, er det farligste som finnes i hele verden, vr egen natur.

Untitled

Og nr man befinner seg metervis utenfor sin egen komfortsone, er det et skummelt eventyr leve. For rundt neste sving eller gatehjrne kan det dukke opp noe som du serist ikke visste fantes. Og blant annet derfor var det s sjukt bra st med en enveisbillett i hnda p Gardermoen for to dgn siden.

Lokalavisa hjemme sier det s bra: Livet mles ikke i antall yeblikk, men antall yeblikk som tar pusten fra deg.

Untitled

Untitled

Sett fra en ung persons perspektiv, kan en dag i en tjuetorings liv, vre en halv evighet. Det kan ta ukevis vente p den frihetsflelsen nr helga er tom og klar for fylles opp med bekymringslst fellesskap i en sofa eller turer i skogen uten klokke. Men du vet aldri hva som skjer det neste minuttet, den neste timen, det neste ret. Tiden kan g s sakte, s sakte, og vre s lite spennende at man bare vil spole fram til det som er det virkelige, ekte livet med opplevelser og ordentlige mennesker.

Men du vet aldri hva som skjer det neste minuttet, den neste timen, det neste ret. 

Snn var jeg da jeg var tenring. Men da visste jeg ingenting om at sm, tilfeldige minutter her og sm, tilfeldige minutter der, skulle fylles av en fremmeds varme, p en fjellhytte, innerst i en bar eller p et sted du ikke trodde du skulle feriere, en velkjents stemme i ret akkurat nr jeg trenger det mest, eller pusking i hret og brevann som fosser forbi utenfor teltduken. Jeg visste s lite, og n vet jeg litt mer, men langt fra alt.

Untitled

Untitled

Untitled

Jeg vet i hvert fall at jeg er keen p vkne i morgen og neste dag og neste dag etter der, og leve resten av livet. N er jeg klar for skole i et nytt land, rutiner og nye fjes som snart blir trygge fjes. 

Tusen takk, sommerferie, det var et skremmende eventyr! 

Burde eller ikke burde


I noen yeblikk nsker du  vre den sprudlende og varme jenta alle skulle nske de var.

Men s er du ikke det, alltid. Du kan vre et trstelst fylleranglebein midt p natta eller et nervevrak p eksamen dagen etter, du kan vre fjorten r og skravle uavbrutt, du kan vre et bunnsolid unikum og klare alt av jobb og skole og sosiale sammenkomster med glans. 

Men du kan ogs vre roligheten selv, sitte p verandaen hos foreldrene dine, spise heimlaga fiskegrateng og tenke tilbake p ungdomstida di. Og det er da du spr deg selv hvor alle de tusenvis av dagene egentlig ble av. I enden av tunellen er ikke russetid og et nytt yolo-kapittel, nei, i enden av tunellen er en bachelor, eller kanskje en master, et boligln, melkekartonger som skal brettes og strmregninger p kjkkenbenken, og da kommer de snikende, tankene om tida fr.

Selv om jeg kan angre meg ihjel p alt jeg aldri gjorde da jeg var ung og livet skulle leves til randen, er jeg bare 22 og tenker at framover, det er der det skjer. savne ungdomstida er en fin ting, men hva hvis framtida er enda finere? Hva burde man angre mest p, og hva burde man glede seg mest til?

Det er det ingen som vet. 

Untitled

Skrev hun, og visste s lite om at sommertimene i 2016 skulle fylles av tilfeldige yeblikk; kald kveldssand mellom joggesko, klemmer og hemmeligheter under akkurat store nok pledd, utsikt man bare fr i nord og latterlig rlige samtaler man har med en god venn. Nr Magnus Grnneberg covrer Kurt Nilsen, sitter jeg p flyplassen, har ingen energi i verden til tenke p fornuftige ting, og det fles som om noen har stukket hull p en boble. Derfor skrur jeg opp volumet og lukker ynene.

rene gr og minnene flimrer fra

den grnne dal

aldri glem hvor du kommer fra

var det mange som sa.

Skrivesommer


Nytt sengety, tmmervegger og regn p blikktak, klokka viser halv ett p natta. I ny og ned tordenskrell langt borte. Tidligere i kveld satt vi ved grillen ute og spiste pannekaker med flesk, og jeg flte meg som en amatrskuespiller fra en tidlig 2000-tallsfilm, med to hrdotter p hodet og en ullgenser fra et eller annet loppemarked. Etterp gikk jeg p toppen av bakken, hrte p Kygo og flte meg s tilfreds og beskyttet fra omverdenen, p den andre siden av norskegrensa, p den andre siden av fjellene. Og jeg har ikke sjekket Facebook p en halv evighet.

Untitled

Det er nesten snn at man blir litt forelsket i denne livsstilen. Ta et morgenbad hver eneste dag. Lese romaner p engelsk, sitte oppe til langt p natt med alt for mange dokumenter foran meg. Jogge med sekk til butikken for deretter g hjem igjen i tjue varmegrader. Forbi husene som srt trenger renovering, men som likevel er sjarmerende til tusen, der de str og vaier i den bratte lia, omringet av en fullpakket blomstereng og en tlmodig kuflokk. Og langt der nede ligger Blsjn, glitrende og diger. I slike omgivelser, hvor tiden str litt stille og naturen er uendelig, kommer tankene som ikke tenkes andre steder.

For hvordan hadde egentlig det vrt hvis vi kunne gtt langs vannet om kvelden, og slippe holde i ingenting, og etterp mtte lpe tilbake til hytta sammen og inn i varmen, fordi et plutselig regnskyll begynner herje over hodene vre. Det er s vidt at vi rekker komme oss til utedoen og tilbake uten bli skkvte. Men hvor mye gjr det nr vi kan forsvinne i rent sengety fra barndommens ferieturer p hytta, inntil hverandre og slippe si noe, fordi at lyden blir overdvet av den konstante trommingen av p taket?  

Untitled

Untitled

Nr denne uka er over, er det ikke juli lenger, og rets sommerferie synes bli et knippe yeblikk som snart tar slutt og gr over i skoledager. Jeg vet ikke om jeg kan beskrive sommeren tjueseksten som annet enn et minieventyr. I vinter bestilte jeg ikke en eneste togbillett, jeg avtalte ingen verdens ting, jeg tror ikke jeg tenkte p at sommerferien var en fysisk tid som skulle komme en gang. Men det gjorde den, og jeg vil eeegentlig ikke fortelle dere hvor deilig det er vre en smurban ungdom som trekker ned gjennomsnittsalderen i den mest sjarmerende svenskebygda ever, blant blikkstille vann, gitarklimpring, kveldssol og lokalhistorisk prat. For det kan jeg ikke si, snn i tilfelle dere skulle bli grdig misunnelige, ikke sant. 

Nei, et aldri s lite bloggfravr som i aller hyeste grad skyldes at ferien har vrt godt tatt i mot, og i skrivende stund sitter jeg og smiler for meg selv i senga, jeg skal sove s inmari godt i natt fordi jeg er hjemme igjen, hjemme til internett, varme p badegulvet, hjemme til rommet mitt og kubjellene. Hvor heldig jeg er som kan sitte i dagevis ved vannet skrive, skrive og skrive. For en dag, dere, er den hemmelig fortellingen min kanskje ikke s veldig hemmelig lenger. 

Untitled

Ingvild, har du noen sommerplaner, spurte hun. Jeg mtte smile, for jeg kunne ikke si s mye. Hytta, kanskje, svarte jeg. Skrive og snt.

S var det ferie


Jeg har kommet hjem, og sovner til kubjellene utenfor soveromsvinduet p Lekss mens himmelen fortsatt er mrkerosa. Feriedagene bruker jeg til frisk luft, vte joggesko i myra og Kygo p ret, jeg forsvinner inn og ut av serier eller bker, og tenker at jeg er s heldig som kommer fra et sted hvor man bare kan ta p seg sko og rusle ut av dra uten hre en eneste lyd. Og er man riktig heldig, lukter det vafler nr man kommer inn i gangen etterp. 

2015_1149 copy

reise veldig langt, og tenke at n er jeg p vei hjem, er et bittelite privilegium. Faktisk.

Stormfulle hyder


sovne mens det blser og regner ute, er helt okei. Mer enn okei, faktisk. For det er kanskje ikke alle som gr rundt og tenker p det, men jeg er s takknemlig for at naturen fortsatt er det i vr verden som ingen kan rokke ved, for den overgr alt. Og det er litt fascinerende - og veldig skummelt -  tenke p akkurat det. Den finnes ikke tapervennlig. Den lever livet sitt videre, den bryter ned landsbyer rundt omkring, den oversvmmer hjemmene til mennesker, den fr tog til spore av, biler med familier inni til kjre seg fast. Naturen er full av urettferdigheter, tror du ikke jeg vet det, men jeg vet ogs at den kan vre s rettferdig, s open-minded at man kan bli litt mo i knrne. For eksempel nr det fles som alt i det vanlige, hverdagslige livet er totalt meningslst og banalt, da er serr ikke en dyt som fles bedre enn g s langt opp i fjellet man vil og ikke tenke p hva klokka er eller hva man skal i ettermiddag. 

For nr det blser og regner ute, er det s uendelig trygt trke seg p beina og g inn i gangen, tenke at man er s heldig som har et hjem, en seng og at man kan velge og vrake mellom hva man skal p brdskiva neste morgen, hvilken utdanning man skal ta eller hvem man skal gifte seg med.

Vi er s helvetes heldige! Vet dere egentlig det? Suck it up, og pakk de der tullebekymringene i en svartsekk og legg den i en container. 

19

11

For livet er n, naturen er n, og du er n.

22


Det var bursdagen min, og jeg vknet til regn utenfor vinduet. I gatene var det plutselig folketomt, og dagene som hadde vrt fulle av parkliv, bikiniskille og uplanlagte middager, var forbi. Jeg ble liggende og tenke p hvor stas det faktisk er ha bursdag, uansett om du er ti r og skal feire bursdagen din i en sjokoladefabrikk eller om du er 22 og ber bokhandlerdama om pakke inn boka som du kjper til deg selv. For bursdag er stas! Det er s trygt se at folk bryr seg og tenker p deg og vet at du eksisterer. 

13

Og selv om det er ferie p ordentlig, og har vrt det i mange dager for min del, er det frst i dag tidlig at jeg begynte  innse at snart, snart, skal jeg hjem til fjellene, elva, skogen og granbarsr p leggen. For det kan da ikke vre en flelse alle fler p, den lengselen du kjenner nr trikkebrket og alle de tusenvis av menneskene du mter i byen, blir too much. Nr du fr meldinger p meldinger fra venner og slektninger, og du plutselig kjenner at du lengter hjem. Hjem dit hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu, hjem dit hvor sola er mye lenger oppe, hjem dit hvor elvene krysses og hjem dit hvor ingen sier h til deg. 

Jeg har skjnt s mange ting. Bare p to sm r har jeg levd et helt liv, fles det nesten som. P to sm r har jeg rukket bli venner med s mange at jeg ogs har mistet noen p veien, jeg har innsett hvor utfordrende kjrlighet er og kan vre (hallo, hvorfor dukket aldri vaffelgutten opp p dra??) og kjkkenet i kollektivet har blitt et sted hvor hemmeligheter, sinne, sjalusi og trygghet er limt bak tapeten p veggen. Jeg er s, s takknemlig. For s, s mye. 

Jeg vet ikke helt hva slags innlegg dette ble. En liten shoutout om at n dag i ret skal du f vre den kuleste, mest bortskjemte kiden p hele planeten. For en dag i ret fyller du r, og du verden, det er en egen flelse! 

Mitt eget TV-konsept


Mai 2016. Et sted i Norge. Det hadde neppe vrt s mange tanker i hodet mitt fr og s mange flelser i hjertet. Jeg husker at jeg satt p en nyoppredd seng i en kjeller og prvde skrive noen ord som ga mening. Et eller annet, for det fltes ikke som jeg ga noen mening lenger.

Det var merkelig leve i en verden full av smil og kinnklemmer i det ene yeblikket, og i det neste falle fullstendig sammen og bli stille som en gravplass. Og alt jeg tenkte p, var mamma. For mamma er min definisjon p noe trygt, og n hadde jeg kastet meg ut i dette iskalde havet av et skoleprosjekt, mitt eget eksamensprosjekt, og det var ingen vei tilbake til tregulvet hjemme i Trndelag hvor pappa ikke hrer hva jeg sier fordi NRK Sport str p med alt for hyt volum eller lrdagskveldene som lukter pizzadeig. N var jeg den eneste personen i hele universet som kunne vite at jeg satt og flte meg helt lost, jeg hadde jo fortalt alle at jeg skulle vre modig og reise p en tur uten penger i n hel uke, og den frste kvelden var jeg var hver minste bevegelse, hvert minste tastetrykk, det kldde p neseryggen og jeg skalv da jeg pusset tennene p et ukjent bad. 

tur_collage

Jeg lovet fortelle dere hva slags crazy eventyr jeg reiste ut p i mai i r. Som andreklassing p tekstlinja p Westerdals, er eksamen ganske snn her: Lag noe spennende, publiser det gjennom en redaksjon eller som frilanser. Og jeg vet ikke, men i r som i fjor, mtte jeg seff lage en film. Det er noe med ha et kamera og g rundt i verden og oppleve den. En av de aller frste dagene i eksamensperioden, var det en id som (unnskyld den lite kreative forklaringen) falt ned i hodet mitt:

Er det mulig overleve p andres mat, transport og husly i n uke? 

For teste norsk gjestfrihet, skulle jeg pakke sekken med klr og null penger, og sjekke hvor villig nordmenn er til  la meg komme inn i livene deres, overnatte og tilby meg mat og drikke? Grunnen til at jeg ville gjre et snn prosjekt, er fordi jeg har en stemme inni meg som forteller at jeg alltid m gjre det jeg egentlig ikke tr.. Men ogs fordi jeg serist mener og tror at nordmenn innerst inne er mye mer pne enn de blir framstilt som i det store verdensbildet. Kalde og anonyme?

Jeg vet s inmari godt at det ikke stemmer: 

Det er enormt mange tanker og reaksjoner knyttet til et slikt prosjekt. Jeg var helt alene med et kamera og en ryggsekk, og det skulle jeg vre i en hel uke, hvor de eneste menneskene jeg skulle snakke med, henge med, spise sammen med, sove hos, var fremmede.

Uten rpe s veldig, veldig mye, kan jeg med en gang si at dette prosjektet raskt ble tusen ganger mer personlig enn jeg hadde sett for meg. For det frste mtte jeg liksom tre inn i flere ulike roller p n gang: Jeg nsket (og nsker alltid) vre den personlige, genuine og nysgjerrige Ingvild, men nr jeg jobber med et spass dokumentarisk prosjekt, gr det ikke mange minutter fr jeg tar p meg den serise journalistmasken. De to rollene var ganske krevende sjonglere under turen. For ikke snakke om at alt, alt, ALT mtte jeg gjre selv; intervju, opptak, manus, regi, klipp, organisering og s videre. Er det rart jeg ble en liten smule mentalt utmattet? 

Men nr de tretusenognitti forventningene om at filmen din blir kanonbra, ikke  innfris, er det jo et nederlag.

Og jeg er s irriterende perfeksjonist at jeg innimellom vil sl hodet i veggen. Dette prosjektet var jo min gullid, det var dette som skulle vre et snn hei-jeg-heter-Ingvild-og-vet-du-hva-selv-om-jeg-ikke-sier-s-mye-alltid-kan-jeg-gjre-ganske-kule-ting? Men nr de tretusenognitti forventningene om at filmen din blir kanonbra, ikke helt innfris, er det jo et nederlag. Hvorfor? Fordi det er s vanvittig mange andre dyktige mennesker der ute! Fordi jeg la ned s mye energi, ofret s mange timer svn, forelesninger og sosiale happenings! Jeg forsvant fra verden og det var en merkelig flelse nesten ikke kunne fortelle hvor jeg var eller hva jeg hadde gjort. Det skulle jo vre en overraskelse! Vent til filmen kommer, mtte jeg fortelle alle sammen da jeg kom tilbake til sivilisasjonen igjen. 

N er det et par uker siden jeg kom hjem. Folk har sett filmen og jeg har ftt s mange positive tilbakemeldinger at jeg ikke orker bry meg om at det hres skrytete ut. Dette ble uansett en vill erfaring, og jeg er s takknemlig for hele dette absurde eventyret. Alle menneskene jeg mtte underveis, alle menneskene som ga meg tips om billige overnattinger, hvordan framst som en tillitsfull haiker i veikanten, kule mter trigge sult p og hundre andre geniale ting. 

Dere vet kanskje den flelsen om at med tiden kommer perspektivet litt tydeligere fram? N ser jeg jo at jeg faktisk har vrt ganske vgal og modig, og at jeg har gjort noe mange ikke tr. Men selv om jeg er megastolt over at jeg klarte (og ikke helt klarte) dette, synes jeg det er bde flaut, teit og vemodig  se meg selv p film og tenke p hvor hplst alt fltes innimellom p turen. Men den flelsen er det ingen som kan ta fra meg. For...

..det viktigste er ikke det komme fram, men det som skjer underveis.

IMG_1371


bloglovin

kategorier