Hvis du heter Johannes, heter jeg Victoria


Vi snakker ikke om noe spesielt egentlig. Jeg spør, du svarer. Jeg spør igjen, du svarer igjen, men smiler. Bredt. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, bare står der og skjønner ikke hvorfor jeg aldri klarer å pønske ut et oppfølgingsspørsmål mens du tenker på hva du skal svare. Jeg blir stum. Du sitter der og aner ikke hvor glad jeg er fordi du ser på meg av alle mennesker i hele verden akkurat nå. Bare meg, jeg vil omfavne hele verden, men aller mest deg. Jeg vil at det er akkurat dine armer som kommer borti meg i kinokøen eller akkurat du som kommer bort til bordet hvor jeg sitter og spør om det er ledig.





Jeg analyserer alt. Jeg er jente. Derfor analyserer jeg alt. Hver eneste bevegelse, hvert eneste klesplagg, herregud, når enkelte bare går rundt og ikke tenker på at de har på seg en skjorte og en finstrikket v-genser, de bare... er der. Da er det greit. Mer enn greit. Det er så fint at jeg klarer ikke å slutte smile lenge etter at jeg har sagt ha det til deg.

Det er slutt. Men kjærligheten vil ikke slutte.


Etter snart et år på skrivekunstlinja, har jeg lært meg å bli temmelig kritisk som leser, både når jeg leser romaner og tekstene til de andre i klassen. Jeg sitter med pennen min og stryker ut setninger, skriver mange utropstegn og slakter kjedelige passasjer. "overdrevent!" eller "kutt ned adjektivbruken!" eller "mer ubehag!!!" Det er nesten blitt vanskelig å finne en skikkelig god roman. Nå har jeg lest mye forskjellige litteratur, og jeg har funnet ut hva jeg liker og hva jeg liker mindre. I helga fullførte jeg en bok av en kvinnelig forfatter som var skrytt opp i skyene på coveret. Ble jeg skuffet? Ikke svar på det, forresten. Jeg omtrent leter etter dårlige setninger i bøker, og når jeg finner det, er det som om forfatteren automatisk får en rød strek av meg, nei, den havner lengre ned på listen, gitt.


Jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg leste en bok som var, ja, breathtaking. Men i går kveld fullførte jeg Imot naturen av  Tomas Espedal, og selv om det var noen setninger jeg ville strøket ut (fordi jeg er blitt så kritisk av meg), var det så mye fint.  De siste tjue sidene satt jeg bare og gråt og leste videre. Tenk at kjærligheten er så vond at det er som om noen vrir hjertet ditt rundt og rundt, haler og drar i det, vil at du skal føle noe, føl noe da.

Hvis du skal lese én bok i år, skal du lese Imot naturen av Tomas Espedal. Den er velskrevet ut i fingerspissene og den handler om det, etter min mening, mest essensielle i livet - nemlig kjærligheten. Han har en helt egen evne til å suge leseren inn i et univers uten bruk av overdådige beskrivelser eller ord, men kjærligheten, den er stor og viktig og blir skildret ned til minste detalj, minste tanke, minste betraktning, minste berøring, tåre, smerte. Jeg anbefaler alle å lese dette kunsttykket av en roman!

And he will make the face of heaven so fine. That all the world will be in love with night


(Shakespeare)

Jeg postet et bilde på instagram her om dagen hvor jeg skrev "det er fint at lykken er akkurat der jeg er". Det er slutten av februar, jeg sitter på kjøkkenet hjemme, drikker kakao og leser engelsk fantasy. Solen skinner gjennom vinduet, jeg vil skrive, og selv om jordene utenfor er grønne istedenfor hvite, koser jeg meg når jeg går sammen med søsteren min til sentrum, hun skal på skolen, jeg skal til tannlegen.

Drømmer, jeg er sånn en drømmer at jeg blir helt tullete i blant. Boken min eksisterer oppe i hodet mitt, men den finnes også på papiret. Mange, flere hundre sider, jeg er stolt av meg selv, og jeg skriver det. Selvfølgelig skal jeg klare det. Hvorfor ikke, liksom. Noen ganger tenker jeg litt sånn som en av mine favorittkarakterer. Kanskje jeg egentlig lever et paralelliv?

Jeg vil gjerne anbefale en film til dere. I helga så jeg den nye filmatiseringen av Romeo & Julie, med blant annet kjekkasen Douglas Booth og talentfulle (og å, så pene) Hailee Steinfeld, og den var så fin at romantikerhjertet mitt banket av full iver. Musikken og kostymene var ekstra fine. Se den se den se den! Jeg er så svak for kjærlighet, jeg kunne like godt hatt Afrodite som mellomnavn, hvorfor klarer jeg ikke å slutte å tenke på mennesker som faller for hverandre?

Fotografert av Camilla Rose

Fordi det er så vakkert. Lots of love ♥

Savne noe langt borte og være lykkelig akkurat her


Visste dere at det er så lite dere vet om livet mitt, hva jeg gjorde i går eller hva jeg gjorde forrige uke, hvem jeg møtte eller hva vi skal gjøre i helga, men at jeg bretter ut om følelsesregisteret mitt? Når jeg tenker meg om, er det kanskje på tide med et helt vanlig blogginnlegg. Merkelig at jeg som går på skrivekunstlinja ikke aner hvordan jeg skal skrive et helt hverdagslig blogginnlegg.

Fotografert av Lily

1. Det er akkurat én uke til jeg vender snuten nordover og hjem

Jeg har egentlig ikke ord på hvor mye jeg savner å være hjemme, spise knekkebrød ved kjøkkenbordet, gå til postkassen eller se en film sammen med foreldrene mine, samtidig som jeg støtt og stadig sliter med å finne beskrivelser som kan uttrykke hvor bra det er akkurat her. Det er som om jeg lever i to parallelle verdener. (Nå er jeg som kjent ganske sprø og analytisk, men det er en smule skummelt å tenke på likevel!)

 

2. Å være skrivekunstelev er overraskende slitsomt

...og overraskende inspirerende. Jeg har så mange idéer, og jeg går konstant og tenker på skriving. Enten dreier det seg om en konkret idé, hvordan jeg skal komponere den, hvordan jeg skal skrive fram akkurat den følelsen, eller så fantaserer jeg bare om hvordan skriveloftet mitt skal se ut, eller hvor gøy det skal være å spasere inn på Gyldendal med en bunke utskrevne ark med tekst på. (Ok, jeg er en drømmer, har jeg ikke sagt det før?) Som mellomtittelen sier, er det et utmattende å sitte dag ut og dag inn og analysere tekster, både hverandres, og utgitte forfattere. Vi pirker på ordvalg, perspektivskift, fortellerstemmen og praktiske ting som for eksempel gatenavn og værforhold. Noen ganger vil jeg bare reise meg og fortelle alle sammen at en tekst er jo bare en tekst, den kan få stå helt fint alene uten at noen skal plukke den fra hverandre. Kan det ikke få stå akkurat det eller det? Å analysere skjønnlitterær tekst minker liksom leseopplevelsen noen ganger. På den annen side er jeg strålende fornøyd med å ha utviklet både min egen skrivestemme og et kritisk blikk. (Innimellom er det jeg som slakter tekster, men stort sett bare inne i mitt eget hode, heldigvis!)

 

3. I morgen drar jeg på skitur

Det kryr av både kultur- og friluftsliv på Lillehammer, og takket være DNT Ung reiser jeg sammen med en gjeng jenter på hytte-til-hytte-tur i morgen ettermiddag. Å gå kilometervis på ski, være fulle av roser i kinnene og komme fram til en hytte med peis, kortstokk og køyesenger er helt greit for min del. Gleder meg!

Ellers kan jeg fortelle dere at jeg holder på å mekke sammen opptaksprøver til diverse skoler. Hvilke det er snakk om, har jeg ikke lyst til å røpe helt enda, men kjenner du meg godt nok, klarer du å gjette det. Forresten, kan jeg få komme med en bokanbefaling? Les noe av Helga Flatland. Hun er så dyktig til å skrive, det er rørende og veldig melankolsk på samme tid. Jeg elsker historier om følelser og relasjoner ♥ Håper alt står bra til med dere!

Så tankefull


Hvis det hadde vært regler for hvordan man skulle leve livet, ville jeg ha lagt til en regel om at (nesten) alt er lov. Det er lov å gråte en dag og smile den neste mens man drikker te og prater om at det aldri slutter å snø. Det er lov å sitte på Nikkers og skrive sammen med en god venninne, nyte en glovarm kaffe mocca og høre på gamle sanger. Jeg synes dessuten det er lov å smile fordi jeg snart er ferdig med bokprosjektet mitt, selv om det bare er et førsteutkast.

I morgen setter jeg meg på et fly og drar til London. For andre gang skal jeg få lov til å se Taylor Swift live, og for første gang skal jeg få oppleve byen jeg har vært forelsket i siden engelsktimene på ungdomsskolen.

Det er lov å danse til countrysanger eller Vassendgutane eller drømme seg til en ferie på en hytte i Jotunheimen. Jeg er betatt av han som ringer på og spør om jeg blir med og lager vafler, jeg tenker på alt og ingenting og alt likevel, og jeg liker at jeg nyter livet, selv om jeg vet at det kan være farlig å være for lykkelig.

Men man må bare nyte det så lenge varer ♥ Og igjen må jeg si at jeg er så takknemlig for alle varme ord og kommentarer - dere gjør det mer enn verdt å blogge! Håper dere har hatt en magisk januar.

Book challenge day 5


5. Hvilken bok ligger bestandig på nattbordet ditt?

Jeg føler meg skikkelig uoriginal nå, men den boken som har flyttet inn på mitt nattbord, må være min egen dagbok. Den er det stedet jeg kan putte alle tanker, fordommer, hemmeligheter og følelser. Spesielt på dager som man helst vil klippe ut fra kalenderen og ikke gjenoppleve, aldri. Selvfølgelig driver jeg ikke og leser dagboken min hele tiden, men i blant er det morsomt å ta den fram og lese noen tilfeldige setninger fra en tilfeldig dato. Så sprø er jeg!

Jeg er så takknemlig for de varme og fine tilbakemeldingene jeg har fått i det siste. Forhåpentligvis vet dere hvor mye det - og dere - betyr for meg ♥

Hvilken bok har flyttet inn på ditt nattbord?

I'll be strong, I'll be wrong, oh but life goes on


(Taylor Swift)

Jo, jeg burde så absolutt vært glad for at det er femten minusgrader og snø og stjerneklart. Bøker og tekopper og drømmetenking og piano og god mat, men noen ganger er jeg ikke full av smil.

Peoplelove is in the air
| via Tumblr

Innimellom vil jeg bare miste meg selv og forsvinne inn i ingenting, hvor jeg ikke trenger å forholde meg til noe, ikke følelser som jeg ikke har kontroll over, eller snakke eller le, for noen ganger klarer jeg bare ikke. Det er som om jeg er en gradestokk. En gradestokk som forandrer seg raskt. Kan jeg vær så snill å bare ikke være, eller i det minste ikke være meg, for det er så slitsomt. Hvis noen har lyst på min mentale harddisk, så vær så god. Du kan til og med få den gratis.

Men ikke sant, det er sånn man tenker i blant, at det føles barnslig å sitte å gråte selv om man snart er tjue år, eller at man skulle ønske noen banket på og begravde en i en varm klem, og neste dag kan jeg smile og være hundre prosent Ingvild. Men noen ganger skulle jeg ønske at verden ikke var et så tungt sted å leve, særlig når jeg ikke møter på det mennesket som kan se på meg og umiddelbart forstå hvordan jeg har det, han som kan klemme meg, få meg til å smile uten å si så mye som et pip.

http://spiritualboosters.files.wordpress.com/2013/06/inspiration.jpg

Skjønner du egentlig hvor lei meg jeg blir når jeg hører latteren din, hvordan dere ler sammen uten at det er morsomt, det er bare morsomt for dere, og skjønner du ikke at det slettes ikke er så festlig å lytte til noe som har bestemte rammer og interne innstillinger? Å, jeg er så himla glad for at jeg ikke er en sånn person som bryter ut i raseri når det ikke passer seg. Det får komme ut i form av ord, da.

Du bare være der, du bare kopiere replikkene mine, bare at dine høres ti ganger lystigere ut, smilet ditt er bredere enn mitt, og jeg, jeg står der og tenker at jeg prøvde i det minste.

In Love With Myself | via TumblrTheyAllHateUs

Spørsmålet "går det bra med deg?" er enkelt å svare på. Jeg er blitt skikkelig dyktig nå. Men hvis jeg sier nei, da tenker de ikke over det, de tenker i hvert fall ikke over  hvordan det er å være meg sammen med dem, for hvordan kan de det når det bare er jeg som kan være meg?

Vil du ikke danse da?


Jeg står i et hjørne og betrakter alle de andre. Jentene som har paljettkjoler og guttene med lakkerte sko, etterbarberingsvann og parfyme. Musikk og røde lepper og dansing. Jeg lengter vekk, men vil ikke innrømme det for de tapre venninnene mine som må holde ut med meg. Likevel er jeg ikke ulykkelig. Innerst inne kan jeg se for meg at karakterene mine er mine beste venner og de flotteste guttene er forelsket i meg, han som tropper opp på døra og påstår at vi skal lage pannekaker sammen, eller han som har en rød porsche fra 1963, en karmann coupe-modell, eller han som kan sitte på den andre siden av kjøkkenbordet og pønske ut et bra ord som bidrar til seieren hans i Scrabble, eller han som skriver en sang til meg og har et eget fotostudio i kjelleren. Jeg synes ikke synd på meg selv når jeg kan tenke sånn. For jeg er ikke alene eller ensom, jeg er bare veldig glad i den verdenen ingen kan se.

street

"Ingvild, bli med å dans, da," maser den ene venninnen min, drar meg i armen og smiler, jeg aner et glass vin bak de livlige, om ikke en smule blanke, øynene. Jeg rister på hodet. Venninnen min sier at det er gøy, jeg må bli med, det er folk fra klassen der og sånn. Men jeg går ikke i den klassen lenger. Vi er ikke på videregående lenger. I enda en halvtime står jeg og observerer. Ved inngangen til lokalet står vaktene og passer på at ingenting utenom det vanlige skal skje. Jentene ler høyt mens langt hår flagrer hit og dit. De danser swing, jeg ser på, tenker på hvorfor det alltid er sånn at jeg vil være et annet sted enn jeg er akkurat nå. Men plutselig ser jeg at noen står i inngangsdøra, og hjertet mitt gjør et byks. Tusen tanker raser gjennom hodet mitt.

magic | Tumblr

Beina mine nekter å flytte seg. Han prater med de andre jentene, de kjenner ham mye bedre enn meg, og jeg later som om jeg er lidenskapelig opptatt av å kjede meg. Han biter på, og kommer gående mot meg. "Du er også her!" sier han og smiler bredt. Ikke gi slipp på ham, skriker jeg høyt inni meg, finn på noe å snakke om! "Så hva holder du på med nå da?" spør jeg. De andre danser. Jeg står her. "Jobber," svarer han, lar blikket flakke hit og dit. "Jobber du i barnehagen fortsatt, eller?" spør jeg. Han himler med øynene. "Ja, åh, slitsomt, men herlig også. Vi snakkes senere, da," sier han og går videre. Jeg biter meg i leppa.

Mitt univers er så mye bedre. De skulle bare visst. Du som skal ha kamera i veska di, en rød porsche fra 1963, karmann coupe-modell, i garasjen, du som skal fotografere meg akkurat når jeg har våknet og går ut av teltet, morratrynet.no, skal jeg tenke, men du skal bare le og si at jeg er søt uten sminke. Vi skal sitte og vente på natten og stjernene.

Venninnen min og en ukjent jente kommer bort til meg, jeg har øynene halvveis festet på ham, han ler, slenger hodet bakover og har det tydeligvis rasende morsomt. Jaså, tenker jeg sint, og gleder meg til den dagen han skjønner at jeg alltid satt der og ventet. Og ventet. Foran i klasserommet.

Ingen vet hva framtiden kan bringe, right?

Untitled

Noen skjønnlitterære ord på den aller første dagen i 2014. Jeg er så fornøyd med dette året, men jeg gleder meg til å drømme videre om skriveloft og Roma og overraskelser og fjellturer og hvile hodet på skulderen og nye venner og tekster jeg er stolt over og konserter og kyss i regnet  og reiser i dette nye, magiske året. Hurra! Henger dere med i 2014 også? ♥

Tjuetredje desember




Aldri har jeg vel vært så lykkelig over å være hjemme. Jeg burde sikkert skrevet en milelang unnskyldning for mitt gigantisk fravær, men vet du hva, det gjør jeg ikke, for jeg har vært så glad og inspirert i høst, og jeg har gjort så mange bra ting som jeg er ganske stolt over. Så nei, når livet er så fint som det er akkurat nå, trengs det ingen bortforklaring eller dokumentasjon. Det bare er sånn ♥ Ønsker dere en magisk julefeiring! 

Hilsen en jente som liker å pakke inn gaver istedenfor å åpne dem. God jul!

Det er bare onsdag


Og jeg ville bare lage en liste over noen fine ting.

 

♥ Snø

♥ Kake med masse tykk glasur

♥ Sognedialekt

♥ Klemme noen, hardt, lenge

♥ Togreiser

♥ Mamma

♥ Flette i håret eller nye ullsokker

♥ Noveller

♥ Skoletimer som ikke føles som skoletimer

♥ Gutter som skriver brev

♥ Kino midt i uka

♥ Tyler Ward

♥ En veldig fin liste på spotify

♥ Puter i sofaen

♥ Smil

♥ Lange frokoster

♥ Tekopper selv om man har drukket en fra før

Kan du ikke klemme meg så hardt at alle de knuste bitene inni meg vil settes sammen igjen?


Tårer, det er merkelig med tårer. Tårer er bare tårer, men tårer renner og de fortsetter liksom bare å renne selv om du vil at de skal slutte å renne. Men tårer lever også sitt eget liv, de bestemmer alt selv, gjør de ikke?

harmony | via Facebook

Jeg vil så gjerne være lykkelig, og jeg vil skrive. Men jeg tror jeg har mistet min kreative sans for øyeblikket, hodet er for slitent til å skape setninger og følelser og stemninger og historier. Det er så synd.

Er dere her fortsatt? Jeg forstår hvis tilfellet er det motsatte. Men jeg savner dere, og jeg savner å være bare Ingvild. Men noen dager i november kan få være bare noen dager i november. Jeg sier til meg selv at det er lov å ikke gjøre noen ting, og det er lov å ikke smile hele tiden.

Porto nas ilhas Lofoten

Hjertet, det er merkelig med hjertet. Det hamrer og hamrer, må det slå så himla fort hele tiden? Og det gjør så vondt, det er noe som bor der inne, et eller annet vesen, og det mistrives. Det vil ut, det vil ha luft, men det klarer ikke.

Du


Hvor er du som skal sitte i den andre enden av sofaen med føttene dine sammenflettet i mine?

Hvor er du som skal holde meg i hånden, trøste meg og fortelle meg at alt skal gå bra?

Hvor er du som gir meg kallenavn og avbryter det jeg har å si med små, forsiktige kyss?

Hvor er du som synes jeg er søt med rotete hestehale og joggebukse?

Hvor er du som skal ringe meg midt på natten bare for å prate?

Hvor er du som lover at du er der, hele tiden, uansett?

snow hearts

Sorg er kjærlighetens pris, heter det. Jeg vil ikke si så mye, men akkurat nå er jeg hjemme, og livet går ikke alltid på skinner. Men det fine er at det finnes mennesker i verden som smiler når jeg trenger en klem eller som kan lytte når jeg snakker. Og disse menneskene er jeg veldig glade i ♥ 

Book challenge day 4


4. Hvilken bok anbefaler du alltid til vennene dine?

Å, denne blir veldig kjedelig, men jeg er nødt til å si Harry Potter-serien av J.K. Rowling. Ingen bokserie har gitt meg så mye som den serien. Jeg vil strekke meg så langt som å si at man ikke har lov til å kalle seg en lesehest hvis man ikke har lest Harry Potter. Og nei, til dere fanatikere som tar avstand fra alt som heter fantasi; den handler om så mye mer enn det! Det er så mange viktige budskap i den serien, alt fra vennskap og kjærlighet til moral og etikk. Jeg synes alle burde lese Harry Potter ♥ "Hogwarts will always be there to welcome you home"

http://images5.fanpop.com/image/photos/27700000/Friendship-Is-In-The-Air-harry-potter-27736300-500-328.jpg

God helg!

En kveld i et liv


(c) Taylor Swift - Enchantedhttp://data3.whicdn.com/images/59560836/large.jpg

Some nights | via TumblrFacebook

<3 | via Tumblr:)

Føtter somler bortover asfalten. Jeg har flettet den ene armen min inn i hennes, vi småprater og følger etter de andre. Inn mellom vinduene på alle villaene er det lyst og trivelig, vi gjemmer ansiktene i hettene på parkasene våre. Jeg lurer på hvilken rolle jeg har, og kan ikke la være å smile når jeg ser hvor sjanglete noen er, eller så lurer jeg på hvordan man kan finne på å hoppe opp i en hekk klokka halv tolv på natta.

Vi danser og smiler til hverandre. Jeg har ikke lyst til å tenke på hva jeg egentlig vil. Du, dette bør du prøve, sier jeg til meg selv. Hvorfor må du alltid være så fordomsfull? Hva hvis det faktisk er gøy? Eller hva hvis jeg går glipp av noe? Hun spør om jeg ikke kan få vaktene til å skifte sang, hva vil du høre på da, hun foreslår Avicii og jeg snurrer bort til bardisken.

Kvelden fortoner seg sikkert akkurat sånn som en slik kveld skal gjøre. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg heter Ingvild og jeg er nitten år. Livet er ikke så veldig langt til at man aldri kan prøve ting man ikke gjør så ofte.

Når vi går tilbake, er jeg iskald på tærne. Regnet sildrer i bekker nedover asfalten, og gatelysene speiler seg i vannet. Trærne hvisker, det er oktober og mørkt og natt. Vi går gjennom parken, stien er gjørmete og skoene mine blir stygge. Idet jeg har lukket døra til rommet mitt, er jeg ikke så sliten som jeg trodde. Da er det fint at The Perks of Being A Wallflower ligger på nattbordet mitt.

261013


Innimellom peiskvelder, bibliotekbesøk, kveldsmat, gitarspilling og bokkvelder får jeg tid til å sove, tenke og bare være Ingvild. Men det er så vidt. Livet er akkurat passe travelt til at jeg liker det, og for oss vanlig, dødelige, er det et slit å være så himla mye sosial. Klaging til tross - det er et lite eventyr å være skrivekunstelev hvis vi ser bort i fra dramastykker som skal skrives og rettes, fortellerperspektivet som blir brettet ut over hele tavla, alle de ulike måtene man kan fortelle en historie på, ordvalg, ideer, det å ikke ha ideer, det å ha alt for mange ideer.



En lørdag som denne er det for eksempel helt greit. Timer som jeg kan fylle med musikk, skriving, lesing, bare ta det som det kommer. Ingen planer, bare en hel lørdag, grått og deprimerende vær utenfor vinduet. Klart det er greit da. Kanskje ringer jeg mamma eller skriver et brev eller spiser risengrynsgrøt.

Håper dere får en magisk lørdag videre!

Romantiker med stor R


 Sukk!

Måker, august og skrivetips


Da hele Nansenskolen dro på klassetur til Trondheim for en uke siden, besøkte skrivekunstelevene et sted som heter Adrianstua. Adrianstua er en kunstnerbolig som tilbys kunstnere og forfattere i Trondheim, og akkurat nå er det Mathias Samuelsen (Utredning om trengsel) som bor der.

Med egne øyne fikk vi se hvordan hverdagen til en forfatter kan være, og i tillegg til Mathias, var også Rune Hjemås (Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd) der. Tror dere vi pepret de med spørsmål eller? To unge, dyktige forfattere, grilling i strandkanten og et par flasker hvitvin; det var en temmelig bra kombinasjon! Jeg var sprekkfull av arbeidslyst og inspirasjon da vi gikk fra Adrianstua. Hurra! 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/30/Sharpened_pencil_next_to_sheet_paper.jpg

Jeg tenker at jeg er enda mer målbevisst enn før, det er jo dette jeg drømmer om. Koste hva det koste vil. Og selv om forfatteryrket kan virke mindre og mindre glamorøst og spennende for hver detalj man får servert, har jeg aldri vært i tvil. Det skal bli min tur også! Kan jeg forresten få komme med noen innrømmelser? Jeg ble faktisk bittelitt fornøyd med dette innlegget, og jeg innser at jeg har skrevet ordet forfatter veldig mange ganger nå. Da er det kanskje på tide å avslutte?

Book challenge day 3


3. En bok du ville tatt med deg på en øde øy

Denne har nok vært den vanskeligste av alle utfordringene. For hvis jeg først skal være på en øde øy, går jeg ut i fra at jeg er....tja, stuck der. Da må man ha noe saftig, nervefylt. Rart å si det, men den boken bør helst være på mange sider. Jeg ville for eksempel fort gått lei en diktsamling.

Blir du overrasket hvis jeg tar med meg hele Ringenes Herre-triologien?!

http://netraptor.org/blog/wp-content/uploads/2013/07/lord_of_the_rings-2560x1600.jpg

Hvilken bok ville du tatt med deg på en øde øy?

Søndag kveld på skrivekunstrommet


Det føles som det har gått to måneder selv om det såvidt har gått én. Jeg planlegger helgen min, skriver ned ting jeg skal gjøre, og så ender jeg opp med å lese og strikke hele tiden. Jeg lurer på om jeg blir sammenlignet med bestemor snart.

Det er fint å være elev på Nansenskolen, og jeg elsker å gå på skrivekunstlinja. Det er ikke absolutt alt som faller innenfor min interesse, men det gjør ingenting. Tankefull kan jeg heller sniknotere små novelleideer i skriveblokken min mens jeg drømmer om å flytte til Roma en gang i en fjern framtid. Jeg føler ikke selve skrivingen min har løsnet helt enda, til tross for at jeg klarte å få ned en temmelig intens novelle på biblioteket i byen her om dagen. Da fikk jeg lyst til å si "godt jobbet, Ingvild!"



Siden sist har jeg sett filmer i farger og filmer i svart-hvitt, skrevet masse i dagboken min, syklet x antall ganger til biblioteket og ... (trommevirvel) ... vært på foredrag med Victoria Hislop! Den søte, britiske forfatteren var så hyggelig og pratet en del med oss etterpå. Nå er jeg en bok og en forfattersamtale rikere. Sånt er gøy. Lillehammer er en herlig by for mennesker som elsker kultur.

Fram til i dag har vi vært omringet av deilig høst og fargerike blader, men i ettermiddag lignet det mer på slutten av oktober enn sensommer. Folketomme gater, våt asfalt, ingen høylytte tenåringer i parken eller fnisende kjærestepar. Alt var litt utdødd. Jeg tenkte at det var en veldig typisk søndag. 

Hverdag


Hverdagene er alltid så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre. 

- LINNÉA MYHRE

Long time, no see


Hei - og takk for sist! Det er en god stund siden forrige gang jeg postet et nytt blogginnlegg. Jeg håper dere henger med fortsatt - det gjør i alle fall jeg! For noen dager siden begynte jeg nemlig på Nansenskolen. Det er annerledes, nytt og veldig spennende. Folk er inspirerende, veldig ulike - og smarte. Paff sitter jeg og hører på alle kloke formuleringer som kommer ut av munnen på medelevene mine. Det er skummelt mye kunnskap i lufta. Alle har ulike tanker de vil dele.

Rommet mitt er lite, men koselig, med et tykt fleecepledd på senga og en plakat av Audrey Hepburn på veggen. For en gangs skyld klarte jeg å begrense meg, og valgte bare å ta med to bøker. De står riktignok ikke helt alene i bokhyllen - alle notatbøkene mine er selvfølgelig med. Jeg skal tross alt gå på skrivekunstlinja!

I den aller første, ordentlige undervisningstimen, hadde vi en avspenningsøvelse før vi satte i gang å skrive. Det var kjempegøy å la ordene strømme ut på papiret foran meg. Rundt meg satt de andre, mens lyden av krafsende penner var det eneste som kunne høres. Jeg følte meg i grunnen ikke stresset, tvert i mot. Det er jo dette jeg er her for, tenkte jeg. Det føltes egentlig bare veldig riktig.

Det er så mange inntrykk å fordøye, så mange mennesker å prate med. Jeg bruker kveldene på å sosialisere meg, spille Alias, dra på foredrag med Knut Faldbakken (!) eller spise kake. Når det til slutt blir tid for å krype til køys, er jeg så mett på tanker og inntrykk at jeg bare vil skru av hjernekapasiteten noen hakk. Det er et mislykket forsøk å begynne å lese en tykk bok på engelsk. Jeg gir fort opp.

Men jeg er ordentlig inspirert. Jeg har lyst til å være superkreativ! Skolen har en spesiell beliggenhet, og jeg kan ikke si annet enn at jeg stortrives med å kunne gå ut i hagen, sette meg på en av benkene og skrive litt i dagboka mi mens Mjøsa ligger tålmodig nedenfor og lytter til tankene mine.

Skjer det noe spennende i deres liv for tiden?

Book challenge day 2


Dette blir nok det siste innlegget på en god stund. Jeg vil være bortreist nesten hele august - men i september begynner jeg på Nansenskolen! Gleder meg allerede til å fortsette med bloggen. Og vet du hva,- jeg er i skikkelig bloggehumør! Why....? Fordi jeg har utrolig herlige lesere, og dere gjør meg så inspirert, takknemlig og GLAD!

2. Den morsomste boken du har lest

Hjelp! Jeg har tre titler jeg ikke klarer å velge mellom: "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg, "Nå spøker du!" av Sophie Kinsella og "Linas kveldsbok" av Emma Hamberg.

Hvor skal jeg starte? Førstnevnte er ikke bare spekket med herlig Stavanger-humor, men også en veldig drivende fortellerstemme. Jeg tok meg selv i å le høyt flere ganger da jeg leste denne - og jeg hørte den på lydbok mens jeg gikk hjem fra bussen...! De to andre bøkene er nok forholdsvis jentete. Den aller siste er vel det man kan kalle en ungdomsklisjé. Usikker tenåring, forelsket, prøver å finne seg selv, all that jazz. Men herremin, for noen herlige setninger og replikker den er krydret med! Jo, forresten, den er også helt tullete gæren....
             

Ler du ofte av bøker? Har du noen hysterisk morsomme bøker å anbefale?!

Sommerkvelder


Jeg setter meg i bilen og raser avgårde, vel vitende om at klokken er over tolv på natta. Det er ingen andre billister på veien. Jeg synger med på Avici sin "Wake me up" samtidig som jeg snirkler meg oppover gårdsveien. De andre sover idet jeg sniker meg inn på rommet mitt.

Plutselig husker jeg at det er timevis siden jeg har spist. På kjøkkenet finner jeg fram knekkebrød, naturell ost og grønn paprika. Deretter lager jeg meg en kopp rykende varm te som jeg bærer ut på verandaen. Temperaturen har sunket betraktelig fra de deilige vindene som strøk om kinnet mitt tidligere i dag. Likevel trenger jeg kun et fleecepledd pakket rundt de kalde føttene mine for å ikke fryse. Etter at jeg har tent to stearinlys som jeg putter nedi to norgesglass, åpner jeg boken jeg har fått låne av venninnen min. Øynene prøver å konsentrere seg om ordene, setningene, historien. Prologen i en bok er alltid litt forvirrende og vag. Men hodet mitt er fortsatt våkent, og jeg er nysgjerrig. "Så hvordan skal det gå, hva vil hun oppleve, da?" tenker jeg.

Blikket streifer veggklokken som henger på kjøkkenet. Noe sier meg at jeg bør tenke på å pusse tennnene, men det frister alt for mye å sitte ute på verandaen å lese. Det finnes nok ingen bedre bakgrunnsmelodi enn kubjeller og fuglekvitring. I et flyktig sekund vurderer jeg å innstallere meg på verandaen og ligge natten lang og lese. Forsvinne inn i en annen verden mens den virkelige verdenen rundt meg sover. Luften er kjølig, men behagelig. Jeg bestemmer meg for å slukke stearinlysene, og setter kursen mot badet for å pusse tennene. Øyelokkene er tunge, og jeg tenker at jeg har hatt en veldig bra dag.

Book challenge day 1


1. Den tristeste boken du har lest

Wow. Når jeg tenker meg om, så har jeg i grunnen lest en hel haug med bøker som har fått meg til å gråte eller hjertet mitt til å briste. De aller tristeste historiene kommer - dessverre - fra virkelighetens brutale verden.

Hvis jeg skal velge ut én bok, så er det nødt til å bli "21.juli" av Kristoffer Berg. Sjelden har jeg anstrengt meg så mye for ikke å la tårene strømme fritt under lesingen. Jeg beundrer den unge mannen som har skrevet den boken, som kun er fire år eldre enn meg. Historien tar utgangspunkt i to svært engasjerte ungdommer som møtes i forbindelse med Arbeiderpartiets sommerleir på Utøya, og man får høre deres rørende, vakre og romantiske historie.

Dette er uten tvil den tristeste boken jeg har lest, fordi den først og fremst er utrolig vakker og trist. Slutten er så forferdelig urettferdig, og historien er skrevet av en ung mann som selv har opplevd hva han skriver om. Og helt til slutt: den er ekte. 

Nå er jeg nysgjerrig: Hva er den tristeste boken du har lest?

Book challenge


Jeg har fått en idè! Jeg har funnet ut at '30 days challenge' og slike type ting er i vinden akkurat nå, og plutselig kom jeg på at istedenfor å skrive 30 merkelige/fine/morsomme fakta om meg selv og mitt liv, kan jeg heller lage en '10 days bookchallenge'! Høres det helt sprøtt ut?

1. Den tristeste boken du har lest

2. Den morsomste boken du har lest

3. En bok du ville tatt med deg på en øde øy

4. Den rareste boken du har lest

5. En bok som alltid ligger på nattbordet ditt

6. En bok du bestandig anbefaler til vennene dine

7. Den boken som var vanskeligst å komme igjennom

8. Beste filmadapsjon av bok

9. Den flinkeste forfatteren

10. Boken du er aller mest glad i

Twitter

Begynner med noe trist og avslutter med noe bra! Sånn skal det være. (Og hvis det er flere av dere der ute som har lyst til å gjøre - eller har allerede gjort - noe liknende, legg igjen linken til bloggen deres, da vel!)

To Rome with love


Hvis du har fulgt bloggen min, har du sikkert fått med deg at jeg skulle til Roma i sommer! Nå er jeg trygt hjemme i Trøndelag igjen, men må innrømme at jeg ble en smule forelsket i kulturbyen.

I Roma var det veldig mange inntrykk å absorbere! Vi var vel innom det som er verdt å dra innom, og jeg har fotografert mer på én uke enn jeg pleier å fotografere på én måned. Jeg har spist hjemmelaget brød, pasta og nok iskrem for et helt liv. Skriveboken hadde jeg med meg overalt. Jeg fisket til stadighet opp pennen min og noterte noen tanker eller en idè. Jeg er så inspirert, og har aller mest lyst til å flytte til Roma asap bare for å sitte å skrive hele dagen. Nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal flytte hvis jeg blir alt for lei av å bo her.

Er dere klar for et bildedryss? Hold dere fast!
















Bokmarked utendørs - i Roma! Sukk. Det kan vel egentlig ikke bli bedre - bortsett fra at absolutt alle bøkene var på italiensk.
















Det kryr av forskjellige shoppingmuligheter i Roma. Prisene varierer veldig, men det er uansett morsomt å bare se på alt sammen. Det er mye spennende der som vi ikke har i Norge.

Når det kommer til servering og mat, er det i hvert fall veldig annerledes. Denne episoden taler for seg selv: Jeg og mamma ble omtrent jaget ut av baren da vi spurte om en kaffe og en is. Her kunne man ikke troppe opp ved disken å bestille, nei. To og et halvt sekund senere kom det en stram, men hyggelig servitør bort til bordet vårt og stilte oss det spørsmålet vi "aldri" hadde fått før. "And what can I get you for you?" På stakkato engelsk klarer vi å bestille den etterlengtete kaffen og iskremen vår. Sånt er helt vanlig i Roma - man både bestiller og betaler ved bordet. Selvbetjening kan man bare se langt etter.

De sier at alle veier fører til Rom, og vet du hva? Det gjorde min også! Selv om vi ble mer som invadert av et helt fly med japanesere ned dit, så hadde jeg en helt ubeskrivelig bra ferie. Hvem vet, kanskje tar jeg med meg en koffert eller to full av klær og hermetikkbokser og flytter dit? Man skal aldri si aldri.

Kos dere videre i sommerferien ♥

Tre boktips


Jeg er latterlig treg på å oppdatere her inne, men jeg kom nettopp hjem fra Roma, så før jeg publiserer et innlegg om hvor herlig jeg hadde det, kan dere kose dere med tre godbiter fra bokhyllen! Nyt sommerlektyren ♥ Og hvis du tilfeldigvis har noen bøker du bare anbefale meg, så står kommentarfeltet til din disposisjon! Hint-hint...

Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi

Dette er en liten perle av en novellesamling! Først og fremst elsker jeg det knappe språket, den konstante tankestrømmen til karakterene og de troverdige miljøbeskrivelsene. Det ligger så mye mellom linjene i disse novellene. Den siste novellen, "Jentene mine", var en av de beste tekstene jeg har lest. Selv om det var fritt for negativt ladede ord som for eksempel 'død', 'kriminalitet' eller 'sorg' i teksten, holdt jeg pusten hele tiden. Anbefales!

Faen ta skjebnen av John Green

Fram med et tykt pledd og massevis av lommetørkler! Jeg elsker denne vakre, rørende, triste og velskrevne historien om kreftsyke Hazel og Augustus. Faen ta skjebnen er en sånn type bok som får verden til å stoppe opp og framtiden din til å virke fjern. Det svir langt inne i hjerterota. Dette er en knallbra og gjennomført bok alle burde lese! (Denne boken ble kåret til Årets bok av Time Magazine i fjor, og sier ikke det sitt, så vet ikke jeg.)

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda

Hurra, en bok på nynorsk! Dette er en skikkelig koloss av en Paris-roman. Store, franske leiligheter, late formiddager med maling og ostespising, spaserturer i Paris og en stor dose humor og sårhet. Anna Gavalda skriver dialoger som ingen andre. Skrivekunst på sitt beste! Boken er også filmatisert med nydelige Audrey Tautou i rollen som Camille.

Music on, world off


Litt musikktips på en lørdag! Jeg har vel ingen andre spennende nyheter å komme med bortsett fra at jeg snart er ferdig med skolen. Og så har jeg fått meg twitter-konto. Jepp, henger litt etter! (Litt?!) Men bedre sent enn aldri! Jeg heter "tingelingvild" hvis du vil følge meg. Håper alle sammen har det bra. 

 




1. The Ting Tings: "Shut up and let me go"

Når jeg hører denne sangen får jeg lyst til å invitere en haug med venninner, ha en ordentlig jentekveld med pysjamas, putekrig, sminketesting, gutteprat og massevis av popcorn! Merkelig at jeg ikke har oppdaget The Ting Tings før, men det er utrolig hvilke godbiter som skjuler seg i spillelistene til Gossip Girl.....

 

2. Metric: "Breathing Underwater"

I flere år har jeg vært stor fan av Metric, og det er for meg en gåte hvordan dette bandet ikke spilles mer på radioen! Denne sangen er så bra at den får blodet til å pumpe rundt i kroppen og energien til å boble over.

 

3. Taylor Swift: "A place in the world"

Jeg er en romantiker, så jeg kan umulig la være å legge ved en godsang av Taylor her. Mange av sangene hennes bringer fram en hel strøm av tanker og minner og ønsker. Når jeg hører denne sangen får jeg lyst til å skrive en hel roman om en sjenert, men reflektert og kreativ jente som flytter til New York eller Roma for å prøve lykken.....(Jada, den er skikkelig gammel - so what?)

  

4. Ash: "Arcadia 7"

Hvis du skrur på denne sangen på høyt volum og sommerlig vær ute, kan jeg love deg at du ikke blir skuffet. Mer gladmusikk skal du lete lenge etter! Får ordentlig festival-sommer-fotballcup-assoasisjoner av denne.

 

5. Jenny Langlo: "Mockingbird"

Denne jenta ble vi jo alle så imponert over da hun var med på Idol! For en vakker og original stemme hun har. Denne herlige gladsangen står på repeat på rommet mitt hele tiden. ♥

En fin tanke


  

Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr. Den som ikke har innsett det, gjør det kanskje ikke før eventyret er i ferd med å ta slutt. Da får man nemlig en siste sjanse til å rive av seg skylappene, en siste anledning til å gni seg i øynene av forbauselse, en siste mulighet til å hengi seg til det underet man nå tar avskjed med og skal forlate.

 

- JOSTEIN GAARDER 

Fra en mediajentes skattkammer


Noe av det beste med media og kommunikasjon er selvfølgelig alle filmene og reklamene vi får se (og analysere etterpå..). Det er jo litt gøy å skryte av at jeg har sett store filmklassikere eller at jeg vet hvorfor Tine brukte ti ulike damer i denne berømte ostereklamen! (Sånt lærer man vel ikke på studiespesialisering?!) Jeg er ikke superglad i TV, og ser heller ikke så mye på det, men her har jeg funnet fram noen gode reklamesnutter.

Denne setter en skikkelig støkk i meg. Og jeg begynner å gråte av slutten nesten hver eneste gang.

 

For et klisjémenneske som meg er dette skikkelig snacks. Elsker sangen, elsker bildene, elsker hele reklamefilmen!

 

Det er vel ikke bare jeg som er fullstendig forelsket i julereklamer? Halve grunnen til at jeg gleder meg til jul, er jo de fantastiske julereklamene! (Jeg tuller bare!)

 

Gode, gamle Gilde! Elsker konseptet de bruker i pølsereklamene sine.

 

Sukk ♥

På skolen får vi lære alt om media sin samfunnsrolle, og jeg har innsett at mediene har utrolig stor makt i landet vårt. Var du klar over det? Jeg synes det er spennende å lære hvordan man skal markedsføre et produkt eller hvilke virkemiddel man må ta i bruk for nå en spesiell målgruppe. Men nå skal ikke jeg kjede dere med mer skoleprat! Løp heller ut i sola og nyt varmen!

 

Har du noen reklamefavoritter?

Statusmelding


Er det lov å si at man er blitt flinkere til å blogge? I så fall gjør jeg det. Jeg forteller til og med hva jeg driver på med i livet mitt! Den siste tiden har bestått av konfirmasjonsfeiring, 17.mai, fine folk og mye reising. Kaker, 25 varmegrader, sol og bunad. Litt slitsom kombinasjon gjennom en hel dag, men veldig herlig alikevel!  

 

Jeg leser:

Min gode venninne Camilla Rose og meg pleier ofte å byttelåne bøker, og akkurat nå har hun lånt meg to bøker av favorittforfatteren hennes (og min) - nemlig Succubus Dreams og Storm Born av Richelle Mead. Jeg holder på med sistnevnte, som er bok nummer én i en serie som handler om en kvinnelig sjaman som besøker "the other world" og utfører ulike "oppdrag". Det er på en måte litt urealistisk, men når man heter Richelle Mead, så er det ikke så farlig om handlingen er litt rar eller forvirrende når språket er så lekende lett at man er i fare for å kaste seg over notatboken å skrive ned bra setninger.

 

 

Dette holder jeg på med:

Er du ikke enig i at lørdager og søndager uten noen planer er det deiligste som fins? Jeg kan ligge i sofaen med en bok i fanget en hel time og bare ha lest to-tre sider. Jeg kan rydde i arkivet, lese og mimre over gamle postkort eller brev og utvide spillelistene mine på Spotify. Men det aller viktigste er at jeg er i skikkelig skrivehumør. Hodet mitt er en eneste stor blomstereng av ideer og forslag til ulike karakterer og scener. Du har ingen anelse om hvor bra den følelsen er! I vinter fullførte jeg en bok om en jente som flytter til Lofoten for å gå på Musikklinja på videregående i tre år. Det er denne historien jeg sysler med i dag. Leser over, hvisker ut, legger til, forandrer, retter opp. Samtidig som jeg hører på deilige, gode vårsanger som stimulerer hjernen. Livet er akkurat passe perfekt.

 

 

Jeg hører på:

Tipp hvem som bruker sparepengene sine på Spotify Premium-abonnement? Wow, det er virkelig befriende å ha en hel verden av uoppdaget musikk. Jeg er jo veldig mangfoldig av meg, men nå er jeg veldig hekta på deilige sanger med litt energi som får meg til å savne sommer, grilling og sykkelturer med vind i håret. Ofte setter jeg på ei liste som heter Vår (jepp, ekstremt kreativt), som du kan finne her. 

Dette ser jeg fram til:

Etter skoleslutt pakker jeg kofferten og setter meg på et fly sammen med mamma. Vi skal nemlig på en skikkelig jentetur til Roma! Tilfeldige kafébesøk, italiensk iskrem, mange varmegrader og kulturinntrykk. Det blir deilig å feire at jeg aldri mer skal stå foran sensor og lærere med svette håndflater og begrunne komposisjonen på en plakat, he-he. Farvel videregående! (Huff, nå var jeg fæl...)

 

 

Ellers:

Nå til uken begynner eksamenskjøret. Jeg krysser både fingre og tær for at oppgavene ikke er alt for skremmende. Og så forteller jeg meg selv at jeg virkelig bør åpne norskboka snart....

 

Har du noen gang tenkt på....


....at han griper sjansen og betrakter deg hver gang du ikke ser på ham? Eller at han faktisk liker deg, men er for nervøs til å si det til deg? Kanskje han ikke sender deg melding eller ringer deg fordi han vil at du skal savne han? Eller så tenker du på det faktum at det er en reell mulighet for at han prater masse om deg med vennene sine. Du kan ikke forstå hvorfor han er så sjenert, men har du noen gang tenkt over at denne beskjedenheten irriterende nok står i veien for ham slik at han ikke klarer å få fram en fornufig setning hver gang du er i nærheten? Har du noen gang tenkt på at han kanskje er forelsket i deg, men at han ikke får til å takle følelsene enda?

Det jeg derimot kan garantere deg at du tenker på, er noe sånt som 'han ser jo aldri i min retning!'. Med en gang drømmeprinsen er pålogget på Facebook, hopper det i brystet ditt. Hvordan skal jeg tiltrekke meg oppmerksomheten hans uten å virke pågående og barnslig? Bør jeg poste en morsom status eller bare chatte med ham? Hva skal jeg i så fall skrive?! Det kiler i brystet, du er rastløs i kroppen, vil bare være så nær ham som mulig. Men ikke for nær. Ikke helt inntil. Med en gang han kommer gående inn i auditoriet, er det som om kroppen hans er en magnet med et neonskilt utenpå som skriker i din retning. Men han legger naturligvis ikke merke til deg der du sitter på første benk og tar notater av forelesningen dere er på. Bare suser forbi. Du kjenner duften av parfyme, etterbarberingsvann og mann kile deg i nesa og får håret ditt til å virvle rundt i noen sekunder. Det irriterer deg også at han alltid er så på nett - med alle. Han går rundt og distkurerer politikk, reising og alt mulig annet rart med de andre studentene i pausen, om om han ikke er klar over at her sitter du og tenker på ham hvert eneste sekund i hvert eneste minutt i hvert eneste døgn.

Men har du tenkt på at han kanskje legger merke til mer ved deg enn du tror?

 



Fra tankevrimmelens til litt boksnakk! Jeg vil anbefale en veldig dyktig forfatter til dere. Hun heter Katarina von Bredow og skriver spennende, romantisk og farlig bra om forbudt kjærlighet blant ungdom. Det er så nært, så ekte og veldig lett å kjenne seg igjen i. Noen av favorittene mine er Søskenkjærlighet og Bare ikke deg. Jeg elsker måten jeg blir sugd inn i det pirrende forelskelsesuniverset til den svenske forfatteren på. Hurra!

Bokanbefaling


http://www.gyldendal.no/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/fakta-og-dokumentar/biografier-og-memoarer/den-beste-sommeren/1828565-13-nor-NO/Den-beste-sommeren_hd_image.jpg

Emilie og Monika Polbratek: Den beste sommeren

Jeg er ingen kanonfan av bøker som omhandler kreft selv om jeg skal være den første til å innrømme at jeg gråt og gråt da jeg leste Idas dans.

Denne historien er også hentet fra virkeligheten, og den handler om Emilia Polbratek sin lillesøster, Natalia, som får bløtveveskreft, som dessverre viser seg å være uhelbredelig. Storesøsteren bestemmer seg for å gjøre sommeren de har foran seg, til den aller beste sommeren Natalia har opplevd.

Den beste sommeren er en rørende historie skrevet av en høyt reflektert og klok 13-åring. Den får deg til å tenke over ditt eget liv og dine egne søsken. Jeg ble så glad i både Natalia og Emilia, og imponert over hvor stolt og rakrygget Emilia er. Denne boken fikk fram tårene i øyekroken, og det var både en spennende, vakker og veldig trist historie. Les!

(Sponset innlegg)

Sola skinner gjennom bussvinduet og jeg lar tankene fly hvor de vil


Kveldene går med til turer mamma og hunden vår, drikke te eller gjøre lekser. I går så jeg One Day, som er basert på boka med samme navn. Jeg la meg under pleddet med macen på fanget og kjente hjertet briste av vemodighet. (Kanskje grunnen til at jeg synes den var så fin, er at jeg elsker Anne Hathaway og at Jim Sturgess er skremmende kjekk - og britisk..) Det er rart når hverdagen er så kontrastfull. I det ene øyeblikket tripper man glad og motivert ned til bussholdeplassen og i det andre øyeblikket føler man at alt kan gå i stykker. Selv om livet er spennende og fullt av øyeblikk, er det så skjørt. Da jeg leste ferdig Historien om fru Berg i går ettermiddag, tenkte jeg på nettopp dette. Det er så lite som skal til for at en katastrofe inntreffer. Jeg virker kanskje ikke som en spesielt negativ eller mørk person, men det hender jo at jeg også tenker på tema som døden, kidnappingssaker, trafikkulykker og en forelskelse som aldri blir til noe mer. Livet byr på så mange valg, og som regel velger man rett. Men hva med de gangene ting ikke går sånn som man ønsker? De sier at jeg livet er forjævlig, og noen ganger er det det. Livet tar deg alltid igjen bakfra, og det er det som er så vondt. Skjebnen, den lunefulle, den onde, den herlige, den fantastiske skjebnen.

Vel.

Nå skal jeg skifte tema! I forrige uke kjøpte jeg meg nytt kamera! Det er så spennende å få noe i posten. Jeg kan ikke si at jeg har vært den ivrigste fotografen det siste (eller årene?!), men nå er jeg skikkelig gira på å ta masse bilder. Det er vår, det er sol, det er tørt og det er snart ferie! (Ok....nå overdriver jeg kanskje litt, men det er jo faktisk mai - i oktober i fjor tenkte jeg at dette året ville gå sakte....) Og dere! Den følelsen når man er ferdig med en bok og skal gå bort til bokhyllen og velge seg en ny - den er rimelig bra!

Har dere gjort noe spennende i det siste?

Tankespinn på første mai


Jeg har bittelitt dårlig samvittighet for at jeg ikke har stukket hodet innom på flere måneder, men på en annen side orker jeg ikke å fortelle dere hvor dårlig jeg er på å blogge, for det tror jeg dere vet ganske godt fra før av. (Smør på flesk, much?)

Et innlegg på bloggen min skal på en eller annen måte ha et personlig preg, hvis ikke blir det ikke publisert. Det skal være....meg. Og hvis jeg ikke har blogget på lang tid, er det fordi jeg enten

1) ikke har hatt tid, eller, 2) ikke har hatt noe å si.

Men nå, dere, nå har jeg masse å fortelle dere. Tror jeg! Dager har blitt til uker, uker har blitt til måneder, og om rundt femti dager er jeg ferdig på videregående. Det er 1 prosent sprøtt, og 99 prosent deilig å tenke på. (Hvorfor begynner jeg å prate om skole egentlig?) I det siste har jeg levd livet så godt som det bare kan gjøres. Jeg er rett og slett ganske lykkelig. Jeg trives så godt med å bo hjemme, og ingen får lov til å komme å fortelle meg hvor slitsomt det er å være tredjeklassing eller å bo midt i et gjørmeland av ei bygd når regnet herjer som verst midt i april. Jeg er superglad og lykkelig for at jeg lever i nuet, men jeg tillater meg også å tenke framover. Drømme og smile ... fordi jeg har kommet inn på Nansenskolen! (Ok, dette blogginnlegget ble ikke så antiskole-aktig som jeg trodde det ville bli)

26

Allerede i høst var jeg sikker på at jeg skulle gå på folkehøgskole. Problemet var bare å velge hvilken linje. Jeg tør vedde på at samtlige av dere ville blitt litt overrasket hvis jeg skulle gå på hestelinja på folkehøgskole. Da kan jeg altså fortelle deg at jeg tok det opp til vurdering! Men til slutt landet jeg, lite overraskende, på skrivelinja. Og i høst skal jeg drasse med meg bøker, klær og forhåpentligvis masse inspirasjon, som jeg skal dele med andre, til Lillehammer - den desidert koseligste byen i Norge! O´ skip og hoi, som jeg gleder meg.

Ellers? Jeg har verken vunnet hundre tusen i flaxlodd, møtt noen kjente fjes eller blitt tilbudt drømmerollen i en dyr spillefilm. Men livet går sin vante gang med noen spennende og kreative hendelser som dukker opp når man minst venter det. Hver gang jeg er på biblioteket låner jeg med meg et lass med bøker - lærer jeg aldri? - og det ender som oftest med at jeg har åpnet dem uten å lese ferdig en eneste side. Når vi først er inne i litteraturens verden..... jeg er i skikkelig skrivemodus for tiden! Alt jeg vil er å skriveskriveskrive. Hele tiden. Nå holder jeg faktisk på med et prosjekt, og det blir en ungdomsroman som skifter synsvinkel mellom de fire hovedpersonene. Historien kommer til å bli en blanding av pirrende romantikk ispedd en god dose spenning og skrekk. Nysgjerrig?!

27

Det er vår i lufta. Det lukter jord og gammel snø, pappa har hengt opp flagget, jeg har funnet fram de røde conversene mine, sykkelen er brukt opptil flere ganger og jeg ser fram til at sola legger inn et besøk samtlige dager fram til sommerferien! På nattbordet mitt ligger et eksemplar av Historien om Fru Berg og En dag. Jeg lurer på om jeg skal synke ned i et titalls puter og pledd mens jeg nyter de siste timene av denne fridagen.

Kino, sol, kjærlighet og appelsiner


- Knut Hamsun

Snart er det april. Sola varmer håret mitt mens jeg lener meg mot bussvinduet og tenker på alt jeg skal skrive. Boken min. Historien min. Den som tikker og går i bakhodet et sted, men som aldri blir formet til ord og setninger. Dager kommer og går, jeg gleder meg til å finne fram tøyskoene og å spise mat ute. Jeg gleder meg til det blir sommerferie. Men først er det påskeferie! 

 

Nå har jeg sett den nye filmatiseringen av Victoria, og som den Hamsun-elskeren jeg er, må innrømme at jeg ble litt forelsket. Både i de fine omgivelsene, dialogen, kjærlighetshistorien - sukk! - og selvfølgelig; Jakob Oftebro. Musikken var passende og naturen eksemplarisk vakker. Det er sjelden jeg kommer over en film som jeg ikke finner noen åpenbare minus ved. Historien om Victoria og Johannes som ikke kan få hverandre på grunn av klasseskillet, er ulidelig trist, men destod mer viktig og inspirerende! For hvem er det egentlig som rår over alt...samfunnet eller ens egne følelser? Er du en like klissete romantiker som meg, bør du så absolutt se Victoria. Dyktige Iben Marie Akerlie debuterer som skuespiller i denne filmen, og jeg kunne ikke sett for meg en bedre Victoria Slottet. 

 

 

Jeg synes det er litt rart å si det, men jeg elsker triste filmer. Triste og sørgmodige historier gir meg et bredere perspektiv enn glade og trivelige komedier. Det er sant! Dessuten er det så mye mer å hente når noe er trist. Veien til lykke kan være lang, men den finnes alltid. Da har man jo et slags mål. Hvis man er konstant lykkelig, og livet er helt perfekt, har man ingenting å ta tak i. Ingenting å diskutere, ingenting å kjempe i mot. For det er jo når man først kjemper og prøver ... at man fakisk får det til!

 

Har du sett Victoria på kino?

Bokanmeldelse: Tapt og funnet


Long time, no see! Det er tid for en ny runde med Bokbloggturneen igjen! I dag skal jeg anmelde novellesamlingen Tapt og funnet, som er utgitt av Cappelen Damm. I går var det Sara som blogget om boka, og i morgen kan dere lese Caroline sin mening om boka.



Dette er omtalen fra forlaget: Georg og Anna finner et gammelt og merkelig frimerke, Felicias fiolin blir borte, Roger og jeg finner en hule i steinura, Tobias befinner seg langt ute i på landet. Remi har mistet en venn, Jeg har kanskje funnet Astrid, mens Simon har mistet det meste. Thomas tror han har funnet sikkerheten,- og dette er knapt nok starten på fortellingene. For fjerde gang har vi bedt gode ungdomsbokforfattere om å fatte seg i korthet. Resultatet er blitt ni spennende og engasjerende tekster. Årets samling, Tapt og funnet, har bidrag av Mariangela Cacace di Fiore, Carl Johansen, Tania Kjeldset, Geir Moseng, Renate Nedregård, Jan Henrik Nielsen, Brynjulf Jung Tjønn, Alf Kjetil Walgermo og Siv Wyller.

 

Jeg har lest litt for få novellesamlinger til å gi noen god anmeldelse av denne boka, men jeg kan først som sist si at jeg likte denne boka...ganske godt. Det var underholdendene lesing, jeg kjente meg igjen i flere av historiene og karakterene, og språket var godt på noen av novellene. Boka er beregnet på ungdom, og jeg tror dessverre jeg faller litt utenfor målgruppen da jeg dessverre synes det var litt mye fjas og tomprat i tekstene ? og det er unødvendig når det er noveller det er snakk om.

 

Novellen som etter min mening skilte seg mest ut og ga meg aller mest som leser, var "Ulykker skjer" av Jan Henrik Nielsen. Den var uforutsigbar og nesten litt hemmelighetsfull samtidig som jeg ble sugd inn i en historie på få sider. "Frimerket" var også fantastisk god. Jeg skulle ønske det var en hel bok av sistnevnte!

 

Tapt og funnet er grei lesing, inspirerende og setter i gang tankegangen. Forfatterne skriver kort og konsist, men det ligger mye bak. Sånt elsker jeg! Men jeg skulle kanskje ønske at historiene var satt enda mer på spissen. Jeg kan konkludere med at jeg fikk veldig lyst til å lese andre tekster av forfatterne, da spesielt Tania Kjeldset, Alt Kjetil Walgermo og Jan Henrik Nielsen.

 

Stereotypiene og de typiske ungdomsklisjeene gjør at denne boka dessverre ikke når heeelt til topps. Tapt og funnet får terningkast 4 av meg.

I drømmeland....eller på jobb


Jeg liker å sitte for meg selv på biblioteket. Både på kontoret, bak skranken eller i en formell sofa med en bok i fanget. Mens jeg driver og registrerer nye, spennende titler jeg gleder meg til å anbefale til mennesker, fantaserer jeg lenge om hvilke bøker jeg skal lese .... når jeg får tid. Er jeg den eneste som fantaserer om denne tidløse tilstanden hvor man ligger i senga halve dagen og leser? Eller som ønsker seg noe bedre, noe lengre bort. Alltid. Jeg har så uendelige mange bøker jeg skal lese, og det eneste jeg gjør, er å gå rundt i hverdagens travle øyeblikk og tenke på dette. Andre ting jeg gjør, er å skrive på bloggen min. Vel, det er vel mer som en gang hvert tiende år eller noe i den gata der. Har dere forresten merket hvor utrolig mye snakk det er om bøker her inne? (Bare ta en titt i arkivet!) Dere må si ifra hvis dere blir lei, altså.

 

Smilet dukker opp når jeg finner igjen gamle bøker jeg leste da jeg var yngre. På mellomtrinnet, liksom. For å være ærlig får jeg plutselig lyst til å lese enkle, hverdagslige romaner som er lette å kjenne seg igjen i. Afrodite-bøkene, Nancy Drew eller serien om Sara og hesten hennes. Sånne typer bøker. I hodet mitt blir jeg aldri stor. Hvorfor ikke være barn for alltid? Men det var en gang en søt jente som beskrev et veldig fint scenario - som voksen - for meg, og da må jeg innrømme at jeg ble litt forhåpningsfull. Kanskje er det mange ting vi ikke vet om enda i den alt for skumle framtiden, men som er like fint som det å være elleve år, sykle til skolen sammen med naboen, øve til gloseprøve og lese kjappe pocketbøker på verandaen sammen med et glass eplejuice. Jeg vet ikke helt....

 

Driver du på med noe spennende om dagen? Og forresten - er du en av de som skal søke på en skole, universitet eller lignende til høsten? Da driver du vel og peiler deg inn på hva du skal søke på...akkurat nå? Fortell!

Refleksjon


Som alltid går denne høytiden alt for fort. Nå er et helt år på vei til å bli enda et år vi bare husker, men ikke får oppleve igjen. Totusenogtolv. Jeg må bruke litt tid på å tenke hvis jeg skal klare å fortelle om mitt totusenogtolv. Hva skjedde? Ja, hva skjedde, Ingvild?

Jeg liker tanken på at et år rommer så mange minnerike opplevelser, i form av tanker, bilder, tekster eller andre ting. Og når jeg tenker meg om, finner jeg ut at jeg faktisk er veldig heldig. I 2012 har jeg fått noen karakterer jeg kan smile av, lest bøker jeg begynte å gråte av, sett filmer jeg skulle ønske jeg kunne hoppe direkte inn i, gått fine turer jeg ønsker aldri tok slutt, sittet rundt et knitrende bål og pratet med mennesker som lytter når jeg forteller, spilt gitar og sunget overdrevent falsk sammen med lillesøster, akt nedover gårdsveien sammen med naboungene og så mye, mye annet. Skal jeg virkelig ramse opp alt sammen? Hvem har glede av å lese det....sånn utenom meg selv?

Noe annet jeg har brukt 2012 til, var å skrive. Jeg hadde en idè til en roman eller lengre tekst i hodet en god stund, men det var først i høst at jeg faktisk satte meg ned for å skrive den. Jeg laget en tidsplan hvor jeg skulle produsere x antall ord per dag, og for noen dager siden kunne jeg lese av hvor mange sider jeg hadde skrevet, og da måtte jeg smile. Det føles utrolig godt å ha klart å nå et mål jeg satte meg tidlig i høst. Nå har jeg bevist for meg selv at jeg kan klare å fullføre noe, jeg også. Men det er ikke alltid like enkelt. Et veldig viktig skrivetips jeg kom over en gang, handlet om at man må sette av tid til å skrive. Det stemmer! Jeg er vel ikke den eneste som grubler på en idè til noe jeg kan skrive? "Åå, det høres så fint ut - det skal jeg skrive en bok om!" eller "Wow, for en genial idè! Det skal jeg klare å lage en bra historie av!" Og så skjer det liksom aldri....I know the feeling!

Jeg er en stor fan av forfatterspiren Ulrikke som skriver bloggen Ask For Answers. Hun postet nylig et innlegg om nyttårsforsetter som inspirerte meg veldig. For å være ærlig har jeg aldri vært så begeistret for nyttårsforsetter, men etter å ha lest det hun skrev, fikk jeg en hel del dose motivasjon å gå inn i det nye året med. Herlig!

Så min lille beskjed til dere er å sette av tid til å fullføre et mål du har satt deg. Og det kan være...alt mulig! Ikke sant? Godt nyttår!

Jeg gir en bursdagsklem til lillesøsteren min før jeg løper ut av huset for å rekke bussen


Noe av det beste med jula, er forventningene. Jeg tror egentlig jeg tør å påstå at jeg liker ventingen, adventstiden og forventningene like mye som jeg liker selve jula og romjula. Jeg leste en gang at lykke kan være å lete etter lykken, og det utsagnet stemmer veldig bra med jul og alt rundt jula. Desember er måneden hvor man får sitte i sofaen og spise klementiner til man blir kvalm, se på The Julekalender og ikke tenke på noe annet. Desember er månedene hvor man fyller hele kjøkkenbordet med kartong, hyssing, gavepapir, limstift, glitter og gulltusjer. Desember er måneden hvor man kan høre på Mariah Carey og All I want for Christmas is you så mange ganger at du har sangen på hjernen flere timer etterpå.

Jeg elsker den følelsen. Følelsen av at jula er på vei. Den er rett rundt hjørnet, den kommer fallende ned i fanget vårt, gjerne uten at vi har gjort alt klart lang tid i forveien. Desember er også en travel måned, det skal vaskes, kjøpes, ryddes, pakkes inn, ordnes, sendes, ringes, meldes, arrangeres og mye annet.

For noen dager siden serverte jeg mamma denne replikken: «Mamma, jeg tror ikke jeg har rukket å puste i desember enda.» En litt rar ting å si, men det stemte. De første dagene i desember var fylt med drøssevis med skolearbeid, teaterforestillinger og jobb. Jeg takker universet for late søndagsettermiddager hvor vi kan ha juleverksted, bake pepperkaker og glede oss til jul.

Jeg er en person som liker å legge mye arbeid i det jeg gjør. Jeg liker at det er gjennomført! Nå snakker jeg selvfølgelig om julegaver og kort. Jeg elsker å sitte i timevis med kartong, saks, lim og dekor og skrive julekort opp og julekort ned, forså å sende de avgårde i posten til sine mottakere. Jeg synes absolutt alle har tid til å skrive et julekort til en god venn, for når det kommer til stykket, sier det jo egentlig mer om vennskapet deres enn dine kreative evner, er du ikke enig? Det er jo faktisk tanken som teller..... håper alle sammen har det bra! Og, ja, lillesøsteren min har bursdag i dag! Julebrus, nachos og sjokoladekake på en tirsdag er helt greit for min del.



bloglovin

kategorier

GAMMELT NYTT

BESØK OGSÅ

hits